Redigerer Kastellorizo (avsnitt)

== Historie ==
=== Eldste tider ===
[[Fil:Kaş theatre Kastellorizo 680.jpg|thumb|Det antikke teater i Kaş med utsyn ut mot Kastellorizo]]
Ved at øya ligger nær kysten av Anatolia har den vært bosatt siden de eldste tider. [[Arkeologi]]ske funn viser en [[steinalder]]bosetning i [[neolittisk tid]].<ref name="Kastelorizo2">[http://www2.egeonet.gr/forms/fLemmaBodyExtended.aspx?lemmaID=10423 «History»] {{Wayback|url=http://www2.egeonet.gr/forms/fLemmaBodyExtended.aspx?lemmaID=10423 |date=20180406040355 }}, ''Kastelorizo'', Νησιά, Δωδεκάνησα</ref>
Det er funnet levninger av [[kyklopisk mur]], ett murverk av store, grovt tilhugget steiner som er satt sammen i uregelmessig form, noe som vitner om en senere bosetning av ''pelasgoi'', [[pelasgere]], et folk fra Egeerhavet.<ref name="history">[http://www.kastellorizo.de/about.html «The history of Kastellorizo»] {{Wayback|url=http://www.kastellorizo.de/about.html |date=20130105074240 }}, ''Kastellorizo.de''</ref> I [[Mykene|mykensk]] og [[minoisk kultur|minoisk tid]] hadde øya utviklet handelsforbindelser med [[Kreta]] og dens havn var blitt en mellomstasjon for minoernes handel med [[Kypros]], bevitnet ved funn som i dag er i det arkeologiske museum i [[Athen]].<ref name="history" />

Siden kom [[Dorere|doriske]] [[grekere]] til øya, og i henhold til senere romerske historikere var det disse som ga øya navnet Megisti («Største»), antagelig for at Kastellorizo var den største blant øyene i områdene. Øya hadde sin egen sivilisasjon i henhold til funn i form av doriske inskripsjoner, graver, murer og levninger av tempelet til [[Apollon|Apollon Megisteas]]. Innbyggerne deltok i [[Trojakrigen]] sammen med de andre øyene i [[Dodekanesene]], og ble senere alliert av [[Athen]] i kampen mot perserne.<ref name="Megisti">[http://www.megisti.gr/en/kastHistory.html Municipality of Megisti] {{Wayback|url=http://www.megisti.gr/en/kastHistory.html |date=20130617122456 }}</ref> Sammen med dorere var det også bosetning fra [[Lykia|lykere]], et innfødt folk fra vestkysten av [[Anatolia]], og den lykiske graven fra 300-tallet f.Kr. er en av de mest imponerende monumentene på øya.<ref name="history" />

Øya var underlagt en ''epistatai'', en hærfører fra [[Rhodos]],<ref>[http://referenceworks.brillonline.com/entries/brill-s-new-pauly/epistatai-e333280 Epistatai], Brill’s New Pauly</ref> og Sosikles sønn av Nikagoras, epark (stattholder) og hærfører fra Rhodos, bygde øyas [[festning]] i samme periode. I henhold til den romerske historikeren [[Titus Livius]] hadde Kastellorizo blitt uavhengig i 333-304 f.Kr., og ble preget mynter i denne tiden.<ref name="Kastelorizo2" />

Øya kom deretter inn under [[Perserriket|persisk]] overherredømme, og fra midten av 300-tallet f.Kr. og fram til romersk tid var den en frihavn uten skattelegging grunnet sin strategiske posisjon og lune havn.<ref name="Kastelorizo2" /> Romerne erobret også Kastellorizo da Rhodos og Anatolia ble underlagt [[Romerriket]].

=== Bysantinsk tid ===
[[Fil:Kas and Kastelorizo by Piri Reis.jpg|thumb|Historisk kart over Kastellorizo ved [[Piri Reis]], første halvdel av 1500-tallet.]]
I [[Østromerriket|bysantinsk tid]] ble underlagt provinsadministrasjonen og eparkiet ''provincia insularum'' («øyprovinsene»), som alle de andre øyene i nærheten av Rhodos, og ble senere underlagt ''theme'' (provinsen) Kibyrrhaiotai. Kunnskapen om denne tiden er meget knapp, og det er mulig at hovedbosetningen var ved Paleokastro, unna sjøkanten. Noe keramikk fra tidlig på 1200-tallet ble funnet i lasten på et skipsvrak, og antyder øyas fortsatte betydning som handelsstasjon. Det er i dag utstilt på Kastellorizos museum.<ref name="history" />

I 1306 ble øya overtatt av [[Malteserordenen|hospitallerordenen]] eller sanktjohannesridderne fra [[Jerusalem]], et [[korsfarer]]orden som siden ble kjent som [[malteserordenen]]. De bygde en ny festning på ruinene av den gamle, ''Castel Rosso''. Av det som en gang var en av de sterkeste festningene i Egeerhavet, gjenstår det i dag deler av vollgravene, forsvarsmurene og deler av tårnene. Det er også et lite museum i festningen. Det synes som under denne tiden var Kastellorizo også et egnet sted for landsforviste og som fengsel for ulydige riddere. Innbyggerne drev i stor grad som sjøfolk.<ref name="history" />

I 1440 erobret [[muslim]]ene fra [[mamelukk]]iske Egypt, ledet av sultan [[Djemal-el-din]],<ref name="be131" /> Festningen ble ødelagt, bosetningen lagt i ruiner og folket ført bort til [[slave]]ri. Øya ble ti år senere gjenerobret av [[Alfonso V av Aragón]], [[Kongedømmet Napoli|konge av Napoli]], som i 1461 gjenoppbygde festningen og utplasserte en guvernør på øya. Napoli behold besittelsen fram til 1512 da den ble erobret av den [[Det osmanske rike|osmanske]] sultan [[Suleiman I den store|Suleiman]].<ref name="be131" /> Under tyrkisk-osmansk overherredømme ble det betalt en egen straffeskatt årlig som ikke-muslimer, ''maktou'', men øya kunne beholde egen religion, språk og tradisjoner.<ref name="Megisti" />

Den 22. september 1659, under krigen om [[Kreta]], ble øya erobret av [[republikken Venezia]] og festningen ble ødelagt atter en gang. Osmanene greide ta øya tilbake på nytt. Mellom 1828 og 1833 deltok Kastellorizo med de greske opprørerne mot den muslimske undertrykkelsen. For sikkerhets skyld sendte mennene sine kvinner og barn til de gresk øyene [[Kárpathos]], [[Kasos]] og [[Amorgos]].<ref name="history" /> Mot slutten av [[den greske selvstendighetskrigen]] (1821–1829) havnet øya igjen inn under [[Det osmanske rike]].<ref name="be131" />

=== Moderne tid ===
[[File:Kastellorizo-stamp1.jpg|thumb|Ulike frimerker med motiv fra Kastellorizo.]]
[[Fil:Kastellorizo Greece.jpg|thumb|En eldre innfødt kvinne på øya, 2008.]]
I 1912, under [[den italiensk-tyrkiske krig]], ble øyboerne bedt av Giovanni Battista Ameglio, kommandant av de italienske okkupasjonsstyrkene på Rhodos, om å la øya bli underlagt Italia. Det ble avvist, og den 14. mars 1913 tok befolkningen den tyrkiske guvernøren og den lokal tyrkisk-osmanske garnisonen til fange, og erklærte deretter en provinsregjering.<ref name="be132" /> I august det samme året sendte den greske regjering fra [[Samos]] en egen provinsguvernør støttet av soldater, men også disse ble forvist av befolkningen den 20. oktober 1915. Den 28. desember 1915 okkuperte den franske marinen, ledet av krysseren «Jeanne d'Arc», øya på vegne av en lokal profransk fraksjon som fryktet tyrkiske straffereaksjoner. Franskmennene blokkerte en annen landgangsforsøk den samme dagen av en gresk gruppe fra [[Evzones]].<ref name="be132" /> Tyrkisk kystbatterier svarte på den franske okkupasjonen ved å skyte mot øya og i 1917 lyktes det å senke den britiske krigsskipet «HMS Ben-my-Chree». I [[Freden i Sèvres]], en fredsavtale etter [[den første verdenskrig]] mellom [[Det osmanske riket]] og [[De allierte (første verdenskrig)|de allierte]] 10. august 1920, ble øya gitt til Italia og den italienske marinen overtok den fra franskmennene den 1. mars 1921,<ref name="be132" /> men avtalen ble aldri ratifisert. [[Lausannetraktaten]] bekreftet det italienske kravet på Kastellorizo, og øya, under det italienske navnet Castelrosso, ble deretter integrert i besittelsen til ''Isole Italiane dell'Egeo'' («de italienske egeiske øyene»).

[[1932-konvensjonen]] mellom Italia og Tyrkia som definerte sjøgrensen mellom de to maktene overlot alle øyene i den lille øygruppen rundt Kastellorizo, unntatt Ro og Strongili, til Tyrkia. I løpet av 1930-tallet ble Kastellorizo benyttet som stoppested for franske og britiske sjøfly. Under [[den andre verdenskrig]] okkuperte britiske kommandosoldater øya den 25. februar 1941 som en del av «Operasjon abstensjon». De italienske styrkene fra Rhodos gjenerobret den noen dager senere. Etter den britiske okkupasjonen i frykt for en tysk invasjon, flyktet en del av øyboerne til [[Gaza]] i [[Palestina (område)|Palestina]].<ref name="haaretz.com">[http://www.haaretz.com/news/diplomacy-defense/gaza-bound-ship-carrying-pro-palestinian-activists-sets-sail-from-greece-1.373601 «Gaza-bound ship carrying pro-Palestinian activists sets sail from Greece»]</ref> Øya var under krigen en betydelig militærbase. Etter at Italia kapitulerte til [[De allierte (andre verdenskrig)|de allierte]] den 8. september 1943 ble Kastellorizo igjen okkupert av allierte styrker og forble på alliertes hender for resten av krigen.

Den 17. oktober 1943 bombet tyske bombefly øya og førte til omfattende skader som tvang mange av beboerne til å forlate den. I 6. juli 1944 ble det brann i en brenseltank som spredte seg til et ammunisjonslager, og førte til at halvparten av alle hjemmene på øya ble ødelagt.<ref name="Kastelorizo2" />

I løpet av den første halvdelen av 1900-tallet var det mange av øyboerne som utvandret, delvis grunnet de politiske ustabile situasjonen grunnet de etterfølgende okkupasjonene fra fremmede makter, delvis grunnet [[jordskjelv]]et i 1926, og til sist den store brannen i 1944. Mange flyttet til [[Australia]] hvor de etablerte et blomstrende gresk samfunn. I dag er øyas befolkning på noen få hundrer mens det i [[Perth (Australia)|Perth]] i Australia er det rundt 10 000 etterkommere fra Kastellorizo.<ref name="Kastelorizo2" />

Kastellorizo ble gitt tilbake til Hellas i [[Paristraktatene (1947)|Paristraktatene]] i 1947. I mai 1945 var øya fortsatt under britisk administrasjon, men den 5. september 1947 ble praktisk underlagt gresk administrasjon. Øya ble formelt en del av Hellas den 7. mars 1948 sammen med de andre øyene i Dodekanesene. Øyene har blitt mer populære i senere år blant [[turist]]er som er på jakt etter isolerte greske øyer, men også takket være den italienske filmen ''[[Jeg elsker soldater - Mediterraneo]] '' (1991), som utspiller seg på øya, og som vant [[Oscar for beste fremmedspråklige film]]. Kastellorizo er det eneste området innenfor den [[europeiske union]] hvor [[solformørkelsen 29. mars 2006]] var synbar i sin helhet.<ref>[https://archive.today/20121205055317/sunearth.gsfc.nasa.gov/eclipse/SEmono/TSE2006/TSE2006.html Informasjon om solformørkelsen ved NASA]</ref>

Alle de tre nevnte greske øyene er truet av Tyrkia da de forhindrer tyrkisk [[Eksklusive økonomiske soner|eksklusiv økonomisk sone]] ut i [[Middelhavet]]. Selv om ikke Hellas ennå har krevd det, til tross for nasjonal eierrett, har øyene fått fornyet betent politisk betydning, særlig med tanke på framtidige gassrørledninger til Europa og utnyttelse av olje og gass.<ref>{{Kilde www |url=http://www.defencegreece.com/index.php/2012/02/kastelorizo-mediterranean-flashpoint/ |tittel=«Kastelorizo – Mediterranean Flashpoint?» |besøksdato=2013-05-04 |arkiv-dato=2013-03-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130302092603/http://www.defencegreece.com/index.php/2012/02/kastelorizo-mediterranean-flashpoint/ |url-status=yes }}</ref>