Redigerer Karve (avsnitt)

=== Bruk i moderne tid ===
De viktigste områdene for dyrking av karve i moderne tid er Egypt, Nederland og Øst-Europa. I Tyskland var omkring 450 hektar satt av til dyrking av karve i 2002.<ref name="Röhricht2002">{{kilde artikkel |forfatter = C. Röhricht, S. Mänicke |tittel = Anbautechnik, Ertrag und Qualität bei Kümmel (Carum carvi L.) |publikasjon = Gemüse |volum = 38 |nummer = 7 |år = 2002 |issn = 0016-6286 |sider = 23–24}}</ref> Andre land som dyrker karve i stor utstrekning er Marokko, USA og Kanada.<ref name=":2"/> For å utnytte dyrkingsarealet kan det benyttes undersåing av toårige karvesorter. Det vil si at karve såes sammen med andre kulturplanter som ert, mais eller bygg. De sistnevnte kan da høstes samme år, mens karven høstes først i det andre året.<ref name="Röhricht2002"/> Denne metoden gir større avkastning samlet sett, men avlingen av karve vil bli mindre sammenlignet med avlinger hvor det bare såes karve.<ref name="Röhricht2002"/>

Karve er et populært krydder i forskjellige europeiske matretter, og brukes mye i matlagning med røtter i jødisk kultur.<ref name=":2"/> Karve brukes som smakstilsetning i brød, [[ost]], pølser og andre kjøttretter, fiskesuppe og andre supper, [[kål]] og surkål.<ref name=":2"/><ref name="høeg"/> De er utbredt å forveksle karve og [[spisskarve]]. Frøene er svært like i utseende, men i smaken er de veldig forskjellige. Den norske pultosten er krydret med karve, mens nøkkelosten er krydret med en krydderblanding av kryddernellik og spisskarve.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hagenes, Kirsti | utgivelsesår = 1999 | tittel = Produksjon av meieriprodukter | isbn = 8258513109 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Yrkesopplæring | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010021600050 | side = 181, 183}}</ref>

Karve er hovedkrydderet i tradisjonell brennevin, blant annet norsk fatlagret akevitt og et lignende produkt fra Sentral-Europa som kalles «kümmel».<ref name=":2"/><ref>{{Kilde bok|tittel = Akevitt. En norsk brennevinshistorie. Oslo|etternavn = Heuch H.|fornavn = |utgiver = |år = 2002|isbn = |utgivelsessted = |sider = |kapittel = }}</ref> Opprinnelig har karven vært brukt i akevitt for å bruke brennevinet som medisin. I dag brukes 8-10 tonn norsk karve i norsk akevitt hvert år. [[Vinmonopolet]] produserte i sin tid en ren karveakevitt. Denne gikk ut av produksjon i 1947.<ref name="nibio"/>

I parfymerier finnes olje fra karvefrø under navnet huile de Venus.<ref name="fægri">{{ Kilde bok | forfatter = Fægri, Knut | utgivelsesår = 1966 | tittel = Krydder på kjøkkenet og i verdenshistorien | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052204017 | side = 87–89}}</ref>