Redigerer Karl Poppers filosofi (avsnitt)

== Bevissthetsfilosofi ==
{{utdypende|Verden 1–3}}
Via sin erkjennelsesteori, der subjektive tanker blir til ''objektiv kunnskap'' når de deles med andre, kom Popper frem til et nokså særegent [[sinnsfilosofi|sinns-]] eller [[bevissthetsfilosofi]]sk løsningsforslag til [[kropp–sinn-problemet]]. Han forkastet de [[monisme|monistiske]] forklaringsforsøkene til [[idealisme]]n (at bare sinnet er reelt) og [[materialisme]]n (at bare kroppen er reell) som rene bortforklaringer av kropp–sinn-problemets ene halvdel.<ref>Popper ([[#kbm|''Knowledge'']]; [[#s&b|''Self'']]; [[#alp|''Leben'']], kap.&nbsp;3/2 i den ty./en.&nbsp;utg.)</ref> Som alternativ skisserte han ikke et [[dualisme|dualistisk]] (kropp kontra sinn), men et [[pluralisme|pluralistisk]] syn, nemlig en inndeling av alle universets fenomener og prosesser i [[verden 1–3]]. I&nbsp;denne inndelingen er verden&nbsp;1 tenkt å omfatte [[fysikk|fysiske]] [[materie]]r og [[kraft|krefter]], verden&nbsp;2 [[subjektivitet|subjektive]] [[tanke]]r og [[følelse]]r, og verden&nbsp;3 [[objektivitet|objektive]] [[teori]]er og [[åndsverk]].<ref>Popper ([[#okn|''Objective Knowledge'']], spesielt kap. 3, 4 og 6; [[#s&b|''Self'']], kap.&nbsp;P2; [[#kbm|''Knowledge'']])</ref>

Poppers utgangspunkt var at verden&nbsp;3, altså teorier og annen form for kunnskap som har blitt delt med andre gjennom [[språk]] eller [[skrift]], dermed eksisterer uavhengig av de subjektive tankene til opphavspersonen (verden&nbsp;2). Det er [[interaksjonisme (filosofi)|interaksjonen]] mellom de tre verdenene som muliggjør veksten i objektiv kunnskap, og dermed utviklingen av den menneskelige kultur og vitenskap. Uten verden&nbsp;3 dør alle «teorier» med sine bærere, enten de er ubevisste antagelser eller bevisste tanker. Men ved at ulike individer (med hver sin verden&nbsp;2) kan publisere og diskutere teorier (verden&nbsp;3) og teste dem empirisk (i&nbsp;verden&nbsp;1), kan kunnskap akkumuleres over tid.<ref>Popper ([[#okn|''Objective Knowledge'']])</ref> Tankene (verden&nbsp;2) kan dessuten sette kroppen og gjenstander i bevegelse (verden&nbsp;1), og selv teorier (verden&nbsp;3) forandrer den fysiske verden ved å muliggjøre eksistensen av f.eks. bygninger, skulpturer og maskiner.

«Åpenheten» av de tre «verdenene» var en vesentlig tese for Popper: Verden&nbsp;1–3 er ''åpne'' for påvirkninger av hverandre i alle retninger (selv om interaksjonene mellom verden&nbsp;3 og verden&nbsp;1 muligens alltid må formidles gjennom verden&nbsp;2). Denne posisjonen betegnes som ''[[interaksjonisme (filosofi)|interaksjonisme]]'', siden den ikke bare innebærer at kroppen påvirker sinnet, men også at sinnet påvirker kroppen.<ref>Popper ([[#s&b|''Self'']]; kap.&nbsp;P5; [[#alp|''Leben'']], kap.&nbsp;3/2 i den ty./en.&nbsp;utg.)</ref> At den fysiske verden&nbsp;1 ikke er «lukket», innebar for Popper også at verden&nbsp;1 ikke er [[determinisme|deterministisk]].<ref>Indeterminisme er tenkelig uten at verden&nbsp;1 er åpen, men ikke motsatt; og «indeterminisme [alene] er ikke tilstrekklig» for menneskelig frihet (jf. Popper [[#oun|''Open Universe'']], addendum&nbsp;1; [[#s&b|''Self'']], del&nbsp;III, dialog&nbsp;X)</ref>

Eksistensen av [[kunst]]nerisk og vitenskapelig [[kreativitet]] var for Popper et sterkt argument mot metafysisk determinisme.<ref>Popper ([[#okn|''Objective Knowledge'']], kap.&nbsp;6)</ref> Selv om han foretrakk å diskutere sin sinnsfilosofi som en forklaring på kreativitet, har den også åpenbare implikasjoner for spørsmålet om [[viljesfrihet]].<ref>Popper ([[#oun|''Open Universe'']], addendum&nbsp;1)</ref>

Popper beskrev [[sinn]]et som «et organ som skaper objekter i verden&nbsp;3 [...] og interagerer med dem».<ref>Popper ([[#unq|''Unended Quest'']], kap.&nbsp;39, kursivering sløyfet)</ref> Men hver person må lære å være et ''[[selv (filosofi)|selv]]'' i møte med verden&nbsp;3.<ref>Popper ([[#s&b|''Self'']], kap.&nbsp;P4, spesielt avsn.&nbsp;31 og 42)</ref> Senere sammenlignet Popper sinnet med fysiske krefter, dvs. anskueliggjorde begge som ikke-materielle [[propensitet]]er.<ref>Popper ([[#mbp|«Discussion of the Mind-Brain Problem»]])</ref>

Popper var tydelig på at han ikke anså kropp–sinn-problemet som løst.<ref>Popper ([[#alp|''Leben'']], kap.&nbsp;3/2 i den ty./en.&nbsp;utg.)</ref> Blant annet innrømmet han at ''mekanismene'' for interaksjonen mellom selvet og hjernen er helt uavklarte. Hvis det fins et fysisk «møtested» mellom verden&nbsp;1 og 2 (som [[René Descartes|Descartes]] antok lå i [[konglekjertel]]en), anså Popper [[hjerne]]ns språksenter ([[Wernickes område]]) som en lovende kandidat, siden menneskets språk er så sentralt i å omforme subjektive tanker til objektive teorier.<ref>Popper ([[#unq|''Unended Quest'']], kap.&nbsp;39; [[#s&b|''Self'']], kap.&nbsp;P4, avsn.&nbsp;33 og del&nbsp;III, dialog&nbsp;XI; [[#kbm|''Knowledge'']], kap.&nbsp;6)</ref>

Popper tok også opp kritikken om at interaksjonismen er uforenlig med [[energibevaringsloven]]. Ifølge kritikken må tanker «stjele» (dvs. tilintetgjøre) [[energi]] fra den fysiske verden, hvis de skal kunne bevege kroppen. Popper innrømmet at spørsmålet var berettiget, men påpekte at det var langt fra avklart ''om'' interaksjonismen og energibevaringsloven er i konflikt; og om det er interaksjonismen eller energibevaringsloven som bør falsifiseres, ''hvis'' de er i konflikt.<ref>Popper ([[#s&b|''Self'']], del&nbsp;III, dialog&nbsp;X)</ref>