Redigerer Karl I av England (avsnitt)

== Borgerkrigen ==

:''Utdypende artikkel: [[Den engelske borgerkrig]]''

Begge sider begynte å bevæpne seg med tanke på borgerkrig. Etter nytteløse forhandlinger hevet Karl I det kongelige banner i [[Nottingham]] den [[22. august]] 1642, en måte å erklære krig på som var vanlig i middelalderen, men som i det 17. århundre var en [[anakronisme]]. Han opprettet hoff i [[Oxford]], og kontrollerte det nordlige og vestlige England. Parlamentet kontrollerte de sørlige og østlige delene av landet, inkludert London. Borgerkrigens første trefning fant sted [[25. oktober]] 1642, da [[slaget ved Edgehill]] endte uavklart. Det kom ingen avgjørende slag i løpet av [[1643]] og [[1644]]. Først i [[slaget ved Naseby]] [[14. juni]] [[1645]] klarte parlamentarianerne å vinne en avgjørende seier med sin [[New Model Army]]. Deretter fulgte en serie nederlag for rojalistene. Under [[beleiringen av Oxford]] i april [[1646]] klarte kongen å flykte. Han overgav seg til en skotsk, presbyteriansk hær i [[Newark (England)|Newark]] og ble flyttet til [[Southwell]] mens de vurderte hva de skulle gjøre med ham. I [[1647]] ble presbyterianerne enige med parlamentarianerne og utleverte kongen. Han ble fengslet i [[Holdenby House]] i [[Northamptonshire]], inntil kornetten [[George Joyce]] tok ham med makt og førte ham til [[Newmarket]] på vegne av New Model Army. Det hadde oppstått en gjensidig tillitskrise mellom New Model Army og Parlamentet, noe kongen ønsket å utnytte. 

[[Fil:Charles I Lami Louvre Inv5579.jpg|thumb|Karl I føres til Carisbrooke i et maleri av Eugène Lami, malt 1829]]
Han ble så flyttet til [[Oatlands]], og deretter til [[Hampton Court]]. Det foregikk hele tiden forhandlinger om hva som skulle skje med ham. Karl ble overtalt til å forsøke å flykte, enten til utlandet, kanskje Frankrike, eller til [[Robert Hammond]], parlamentsguvernøren på [[Wight]]. Han besluttet seg for å prøve sistnevnte løsning, ettersom han mente å ha Hammonds sympati. Den [[11. november]] flyktet han, men Hammond viste seg å være i opposisjon til kongen, og sperret ham inne i [[Carisbrooke Castle]]. 

Fra Carisbrooke forsøkte Karl å forhandle videre. Han ble enig med skottene om å tillate etablering av en presbyteriansk kirke også i England i en prøveperiode. I juli [[1648]] utløste rojalistene en ny borgerkrig, og skottene invaderte England slik de hadde avtalt med Karl. Opprøret i England ble for det meste slått ned av parlamentets styrker etter kort tid og med bare begrensede trefninger, men i [[Kent]], [[Essex]], [[Grevskapet Cumberland|Cumberland]] og [[Wales]], samt i områdene hvor det var skotske styrker, ble det større slag og beleiringer. Da skottene ble slått i [[slaget ved Preston]] mistet rojalistene enhver mulighet til å vinne krigen.