Redigerer
Karbondioksid
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Forekomst utenom jorden === [[Fil:Ssc2004-08b.jpg|mini|Påvisning av karbondioksid (grønn) i protoplanetarisk skive {{byline|NASA}}]] Atmosfæren på [[Venus]] består av cirka 96,5 % karbondioksid, og har en massen på cirka 90 ganger Jordens atmosfære, med et trykk på 90 [[Bar (enhet)|bar]]. Det høye karbondioksidinnholdet er en årsak til den sterke drivhuseffekten på planeten. Videre i forhold til jorden har den gjennomsnittlig en 41 millioner kilometer kortere avstand fra solen, noe som resulterer i en overflatetemperatur på cirka 480 °C.<ref>{{kilde www |url=http://hyperphysics.phy-astr.gsu.edu/hbase/solar/venusenv.html |forfatter= |tittel=The Atmosphere of Venus |utgiver= Department of Physics and Astronomy Georgie State University |arkivdato= |besøksdato=2010-03-22}}</ref> Karbondioksid er også den viktigste delen av atmosfære på [[Mars (planet)|Mars]], som utgjør rundt 95 % av innholdet.<ref>{{kilde www |url=http://www.scinexx.de/dossier-detail-41-13.html |forfatter= |tittel=Kohlendioxid (fast) pur … Atmosphäre und Klima des Roten Planeten |utgiver=Scinexx, das Wissensmagazin |arkivdato=2003-12-20 |besøksdato=2010-03-22}}</ref> På polene til Mars er den atmosfærisk delen av karbondioksid delvis bundet som tørris. Det atmosfæriske trykk er svært lavt, bare cirka syv millibar, noe som fører til at dens drivhuseffekten bare gir en økning av temperaturen på om lag 5 °C. Dette til tross for det høye karbondioksidinnhold. Atmosfærene til de ytre planetene i solsystemet, samt til deres satellitter, inneholder også karbondioksid. Opprinnelsen til denne er knyttet til konsekvensene av kometer som [[Shoemaker–Levy 9]] og kosmisk støv.<ref>E. Lellouch, B. Bezard, J.I. Moses, G.R. Davis, P. Drossart, H. Feuchtgruber, E.A. Bergin, R. Moreno, T. Encrenaz: ''The Origin of Water Vapor and Carbon Dioxide in Jupiter's Stratosphere.'' In: ''Icarus.'' 159, 2002, S. 112–131, [[doi:10.1006/icar.2002.6929]].</ref><ref>Dale P. Cruikshank, Allan W. Meyer, Robert H. Brown, Roger N. Clark, Ralf Jaumann, Katrin Stephan, Charles A. Hibbitts, Scott A. Sandford, Rachel M.E. Mastrapa, Gianrico Filacchione, Cristina M. Dalle Ore, Philip D. Nicholson, Bonnie J. Buratti, Thomas B. McCord, Robert M. Nelson, J. Brad Dalton, Kevin H. Baines, Dennis L. Matson: ''Carbon dioxide on the satellites of Saturn: Results from the Cassini VIMS investigation and revisions to the VIMS wavelength scale.'' In: ''Icarus.'' 206, 2010, S. 561–572, [[doi:10.1016/j.icarus.2009.07.012]].</ref> Med instrumenter som [[Hubble-teleskopet]] har NASA funet [[eksoplanet]]er som [[HD 189733 b]] med karbondioksid.<ref>{{kilde www |url=http://www.innovations-report.de/html/berichte/physik_astronomie/hubble_finds_carbon_dioxide_extrasolar_planet_124057.html |forfatter= |tittel=Hubble finds carbon dioxide on an extrasolar planet |utgiver=Inoovations-Report, Forum für Wissenschaft, Industrie und Wirtschaft |arkivdato=2011-09-20 |besøksdato=2010-03-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110920055917/http://www.innovations-report.de/html/berichte/physik_astronomie/hubble_finds_carbon_dioxide_extrasolar_planet_124057.html |url-status=død }}</ref> Karbondioksid er funnet både i det interstellare rom, i den [[protoplanetarisk skive]] og rundt unge stjerner.<ref>L.B. d'Hendecourt, M. Jourdain de Muizon: ''The discovery of interstellar carbon dioxide.'' In: ''Astronomy and Astrophysics'', 223 (1989), S. L5–L8 ([http://adsabs.harvard.edu/full/1989A%26A...223L...5D Volltext]).</ref> Dannelsen skjer ved overflatereaksjoner med [[karbonmonoksid]] og oksygen til vann- og ispartikler ved temperaturer rundt -123 °C (150 K). Ved fordampning av isen frigjøres karbondioksid.<ref>{{kilde bok |forfatter=Rebecca L. Rawls |tittel=Interstellar Chemistry |Sammelwerk=[[Chemical & Engineering News]] |Band=80 |Nummer=28 |arkivdato=2002 |Seiten=31–37 |Online=http://pubs.acs.org/isubscribe/journals/cen/80/i28/html/8028sci1.html |besøksdato=2017-01-09}}</ref> I det frie rommet mellom, er konsentrasjonen forholdsvis lav, ettersom vann og karbonmonoksid er dannet ved reaksjoner med atomært og molekylært hydrogen.<ref>D. Talbi, E. Herbst: ''The gas-phase destruction of interstellar carbon dioxide: Calculations on the reactions between CO<sub>2</sub> and H<sub>2</sub> and between CO<sub>2</sub> and H.'' In: ''Astronomy and Astrophysics.'' 386, 2002, S. 1139–1142, [[doi:10.1051/0004-6361:20020312]].</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Sider med kildemaler som bruker besøksdato og mangler URL
Kategori:Sider med kildemaler som bruker ugyldige parametre
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon