Redigerer Kapitulasjonsavtalen 1940 (avsnitt)

==Forhandlinger og avtale==
Før [[Johan Nygaardsvolds regjering|regjeringen]] forlot Norge den 7. juni ga Forsvarsdepartementet forsvarssjef generalmajor [[Otto Ruge]] fullmakt til å forhandle med tyskerne om å innstille den militære kampen om Norge.<ref name="Johs" /> Forsvarsdepartementet begrunnet behovet for en formell kapitulasjonsavtale med ønsket om å spare Troms og Finnmark for krigsødeleggelser, ettersom disse fylkene var de eneste i Norge som tyskerne ennå ikke hadde erobret.<ref name=":0" /> Kapitulasjonsavtalen ble inngått og undertegnet i Trondheim av oberstløytnant [[Ragnvald Roscher Nielsen]] fra norsk side og oberst [[Erich Buschenhagen]] fra tysk side.<ref name="NBL" /> Ruge var fast bestemt på at det ikke skulle innledes fredsforhandlinger selv om den militære motstanden ble oppgitt.<ref name="Johs" />

Den norske overkommandoen ba den norske legasjonen i Stockholm om klokken 20.00 å informere den tyske legasjonen at den norske ledelsen var klare til å innstille fiendtlighetene. Via legasjonen i Sverige sendte den tyske overkommandoen 9. juni klokken 15.00 krav om våpenstillstand klokken 16.00. Den tyske overkommandoen ba også om to forhandlere med ubegrensede fullmakter, en til Dietl ved Bjørnfjell og en til Trondheim. Den norske overkommandoen aksepterte våpenhvile fra midnatt natt til 10. juni.<ref name="mil1971" /> Falkenhorst og Buschenhagen fikk instruks om forhandlingsstrategien fra Berlin klokken 16:30. De tyske forhandlerne hadde instruks om å være imøtekommende overfor 6. divisjon og tilby ærefulle vilkår i form av avvæpning.<ref name="Skodvin1989" />

[[File:Målselv, ca. 7 juni 1940 - no-nb digifoto 20160211 00491 bldsa GH01 00059 (cropped).jpg|thumb|General [[Otto Ruge]] overlot forhandlingene i Trondheim til oberstløytnant [[Ragnvald Roscher Nielsen]]. Den tyske øverstkommanderende [[Nikolaus von Falkenhorst]] overlot da til sin stabssjef oberst [[Erich Buschenhagen]] å føre forhandlingene. Ruge lot alle gjenværende offiserer undertegne æresord, men gikk selv i krigsfangenskap. Foto fra [[Målselv]], juni 1940.]]

Ruge ville ikke selv reise til Trondheim og ga Ragnvald Roscher Nielsen fullmakt. Natt til 10. juni ble Nielsen hentet i [[Målselv]] med tysk fly klokken om morgenen og brakt til hotell Britannia i Trondheim. Det hadde vært våpenhvile siden midnatt. På Britannia var [[Nikolaus von Falkenhorst]]s fremskutte stab under ledelse av oberst Buschenhagen. Nielsens motpart i Trondheim var Buschenhagen som var Falkenhorsts fullmektig. Forhandlerne satt sammen fra klokken 11 til klokken 17 og da var avtalen klar til undertegning. Avtalen trådte i kraft straks den var signert. Avtalene innebar blant annet at den tapende part skulle avgi sitt militære utstyr og andre forsyninger, og krigsfanger skulle utleveres. Den tyske siden skulle dernest løslate sine fanger. De norske forhandlerne fikk gjennomslag for at reindriftssamene måtte få krysse grensen med dyrene og at befolkningene i Nord-Norge måtte kunne ferdes uhindret på sjøen. Den tyske overkommandoen garanterte i en egen erklæring som tillegg til avtalen at yrkesoffiserer som ga sitt æresord fortsatt skulle få full lønn. Nielsen kom tilbake til Målselv samme kveld med dokumentene.<ref name="Aspheim">{{ Kilde bok | forfatter = Aspheim, Odd V. og Guri Hjeltnes | utgivelsesår = 1990 | tittel = Tokt ved neste nymåne: felttoget 1940 : invasjon med kamera og panservogn | isbn = 8202127017 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110808202 | side = }}</ref><ref name="krigslex" /> 

Det var 8 tyske offiserer til stede under forhandlingen inkludert en representant for hver våpengren (marine, hær og flyvåpen) og en del spesialister. Nielsen skrev i sin beretning at de tyske representantene var forståelsesfulle og imøtekommende, og at offiserene var høflige og korrekte. Punktet om offiserens æresord var mest problematisk for Nielsen og tyskerne ville ikke moderere dette kravet, og alternativet til æresord var krigsfangenskap. Nielsen fikk ifølge egen beretning muntlig løfte om at kravet om æresord bare gjaldt de egentlige yrkesoffiserer.<ref name="Roscher">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013041024001|tittel=Tappenstrek: fra Fredriksten til Bergenhus|forfatter=Nielsen, Ragnvald Roscher|forlag=John Griegs boktr.|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1970}}</ref>

Da Ruge ikke selv kom til Trondheim trakk Falkenhorst seg tilbake og lot stabssjef Buschenhagen lede forhandlingene på tysk side. Falkenhorst sto oppført som hovedforhandler helt til morgenen 10. juni.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Arneberg, Sven T.| utgivelsesår = 1989 | tittel = Vi dro mot nord: felttoget i Norge i april 1940, skildret av tyske soldater og offiserer: (Oslo, Østfold, Akershus, Hedmark, Oppland, Møre og Romsdal) | isbn = 8258806149 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Aventura | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009063001017 | side = }}</ref><ref name="Skodvin1989" /><ref name="NBL" /> 

Oberstløytnant [[Harald Wrede Holm]] undertegnet en kapitulasjonsavtale for 6. divisjon i Narvik, med generalløytnant [[Eduard Dietl]] som tyskernes representant.<ref name="Johs" /> Holm og hans adjutant kaptein Michelet reiste til Dietls hovedkvarter i en hytte ved Spionkop på Bjørnefjell.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sandvik, Trygve | utgivelsesår = 1965 | tittel = Krigen i Norge 1940 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014093007009 | side = }} </ref> 6. divisjon var på dette stadiet den eneste norske avdelingen som fortsatt var engasjert i kamper mot den tyske invasjonsmakten.

Etter at 6. divisjon hadde kapitulert 10. juni ble to norske bataljoner og ett batteri stående i Øst-Finnmark som grensevakt.<ref name=":0" /> De norske styrkene i Finnmark sto formelt under fylkesmann [[Hans Gabrielsen]]s kommando. Sjefen i Øst-Finnmark, [[Edvard Os]], oppga kommandoen over Varanger bataljon 23. juli som den siste norske offiseren. [[Terboven]] hadde vært i Kirkenes 16. juni og heist det tyske flagget. Et kompani SS-menn kom til Sør-Varanger 4. juli for å overta for grensepolitiet. På Vardøhus festning ble det norske flagget firt 20. juli.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Andersen, Trygve | utgivelsesår = 1997 | tittel = Varanger bataljons historie 1898-1995 | isbn = 8299452309 | utgivelsessted = Porsangmoen | forlag = Finnmark regiment | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008081200055 | side = 189}}</ref>