Redigerer
Kapitalisme
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Kritikk av kapitalismen == {{Hoved|Antikapitalisme}} Det finnes mange ulike retninger innenfor kapitalismekritikk, blant noen kan nevnes den [[marxist]]iske, den [[økologisk]]e, den [[konservatisme|konservative]], og den [[nasjonalisme|nasjonalistiske]]. Den marxistiske kritikken har mange sider og aspekter, og kan dertil tolkes i flere retninger. Enkelte tolker den som en moralsk kritikk av et system der [[Karl Marx]] anser det som fundamentalt galt at mennesket brukes bare som midler til profittmaksimering, ikke som mål i seg selv. Utbytningen av arbeiderne er et moralsk forkastelig kjerneelement i kapitalismens økonomi, som må fjernes ved sosialistisk revolusjon. En annen, og etter manges mening langt mer plausibel tolkning, er at Marx' kritikk av kapitalismen ikke simpelthen er på moralt grunnlag, men at det snarere dreier seg om en inngående vitenskapelig og økonomisk analyse av det kapitalistiske system. Denne kritikken utarbeidet han hovedsakelig i ''[[Das Kapital]]'' og ''[[Grundrisse]]''. Blant hovedpoengene her er at kapitalismen som system underminerer seg selv, noe som blant annet gir seg utslag i sykliske kriser og irrasjonell økonomisk politikk som har sin løsning i en sosial revolusjon. I økende grad trer kapitalismens mangler, etter Marx' syn, frem i lyset og en [[nasjonalisering]] av eiendom gjennom sosialisme blir en nødvendig utvei. Professor i jus og etikk, [[Martha C. Nussbaum]], knytter særlig ann til et aspekt ved Marx' kapitalismekritikk som et argument mot [[John Rawls]]. Hun skriver: <blockquote>Marx hevdet for eksempel at arbeidere som ikke har kontroll over arbeidet de utfører og produktene de lager, fører et liv som ikke er helt menneskelig, skjønt de greier seg med lønnen de får. I alminnelighet er det slik at forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstager, klasseforhold og relasjoner mellom kjønn og etniske grupper kan fremmedgjøre samfunnets medlemmer og frata dem muligheten til å bruke alle sine evner, selv når deres materielle behov er dekket.<ref>Martha C. Nussbaum, Functioning, s. 233</ref></blockquote> Her trekker Nussbaum frem et viktig aspekt ved Marx' kapitalismekritikk. Det er ikke simpelthen slik at kapitalismen utbytter og derved er umoralsk. Eller at kapitalismen gir menneskene en lavere levestandard. Det er nok dette også, men det er viktig å fremheve at kapitalismens klasseinnhold leder til en fremmedgjøring. En fremmedgjøring av mennesker i vid forstand, b. la ved at folk identifiserer seg selv som simple arbeidere og ikke som mennesker med evner og muligheter. Og ved at de ikke griper den faktiske kontroll over egen hverdag, men manipuleres til passivitet (''falsk bevissthet''). Folk lever i en verden der den faktiske virkelighet stadig blir fjernere, mer fremmed, for folk flest.<ref>Raino Malnes og Knut Midgaard, Politisk tenking, s. 329-330</ref> {{Sitat|Firmaers retorikk har stadig mindre sammenheng med virkeligheten. Denne manglende troverdigheten setter det kapitalistiske systemet i fare.|note={{efn|Corporate rhetoric everywhere bears less and less relationship to reality. That loss of credibility endangers the capitalist system.}}<ref>{{Kilde www|url=https://www.bloomberg.com/opinion/articles/2022-03-30/the-p-o-ferries-scandal-has-repercussions-for-global-capitalism?srnd=premium-europe|tittel=The P&O Ferries Scandal Is a Global Issue|besøksdato=30. mars 2022|forfattere=Adrian Wooldridge|dato=30. mars 2022|forlag=Bloomberg|sitat=Does any of this really matter? I think it does. The world is suffering from a general crisis of trust in institutions that, at best, leads to public cynicism and, at worst, fuels populist revolts against a remote and supposedly duplicitous establishment. Yet sound institutions are what distinguishes us from authoritarian states like Russia or failed states like Afghanistan. Companies that speak a language that bears little relationship with reality not only undermine trust in themselves; they undermine trust in the entire capitalist system.}}</ref>|Kommentator Adrian Wooldridge i [[Bloomberg LP|bloomberg.com]], om oppsigelsen av ansatte på ferger i [[P&O Ferries]]}} Den økologiske kritikken bygger på at man mener at den kapitalistiske grunntanken (og som mange mener – praksisen) vil føre til at jorden vil bli utarmet og gå til grunne som konsekvens av målet med økt profitt for de enkelte og ikke for fellesskapets beste.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon