Redigerer
Kapabilitetsledelse i næringslivet
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Kapabilitetsledelse i forsvaret == [[Kapabilitetsledelse|Kapabilitetsledelse i forsvaret]] har en historie som går tilbake til starten av 2000-tallet. Det [[Forsvarsdepartementet (Storbritannia)|britiske forsvarsdepartementet]] tilpasset det amerikanske [[DoDAF]]-[[arkitekturrammeverk]]et til anskaffelsespraksisene i det som den gang var innkjøpsorganisasjonen til det britiske forsvarsdepartementet (''Ministry of Defence Procurement Executive''), senere ''Defence Equipment and Support'', særlig med en tilnærming til [[kapabilitetsledelse]] for forsvarsanskaffelser kalt ''Through-Life Capability Management'' (TLCM). DoDAF ble utvidet med flere visninger for kapabilitetssplanlegging og beskrivelser om kapabilitetskonfigurasjoner og kapabilitetsinkrement. Disse visningene var standard metoder for å representere hvordan kapabilitetene i et eller annet segment av forsvarsforetaket (som hæren, marinen eller luftforsvaret) ble forventet eller planlagt å utvikle seg over tid, gitt investeringer fra forsvarsdepartementet og den britiske regjeringen. Dette ble publisert i 2004 som MOD Architecture Framework (MODAF) versjon 1.0. Den nåværende og sannsynligvis siste versjonen av MODAF er 1.4. Dette vil trolig være den siste versjonen siden det britiske forsvarsdepartementet har planlagt å gå over til den kommende versjonen av [[NATOs arkitekturrammeverk|NATO sitt arkitekturrammeverk]] som inneholder mye fra MODAF, inkludert konseptene og visningene for kapabilitetsplanlegging. Begrepet kapabilitet i MODAF er imidlertid litt forskjellig fra begrepet kapabilitet, eksempelvis med tanke på dynamisk kapabilitetsteori. I MODAF refererer kapabilitet til en ''militær'' kapabilitet (en evne til å produsere militær effekt) eller muliggjørende eller støttende kapabiliteter. Likevel er den sentrale tesen om at politisk-militære konflikter eller forretningskonkurranser i markeder er konkurranser hvor organisasjonen eller virksomheten med overlegne kapabiliteter vinner. På dette grunnlaget antas det at de samme kapabilitetsbaserte strategiene og planleggingsteknikkene vil være effektive på begge områder. Målet med ''Through-Life Capability Management'' (TLCM) var at man i forsvarsanskaffelser skulle fremme i en perspektivendring bort fra fokus på militært utstyr mot det som virkelig var nødvendig for britiske forsvarsorganisasjoner, nemlig kapabiltetene, eller evnene til å produsere effekt som forbedrer Storbritannia sin nasjonale sikkerhet. Det britiske forsvarsdepartementet anser at slike kapabiliteter leveres av transorganisatoriske nettverk av operative enheter på tvers av forsvarsforetaket, og bruker derfor terminologien [[nettverksaktivert kapabilitet]]. Dette er en del av det britiske forsvarsdepartementet sin tolkning av begrepet [[Nettverksbasert forsvar (NbF)|nettversksbasert forsvar]] som i seg selv var en tolkning på 1990-tallet av en [[System-Av-Systemer|system-av-systemer]]-tilnærming eller -perspektiv i forsvarssammenheng. Det tidligere kulturelle fokuset på utstyr hadde ført til overspesifikasjon, usammenhengende utstyrskjøp, unødvendig duplisering, overdreven vektlegging av innledende kjøpskostnader, utilstrekkelig vurdering av tilbakevendende støtte- og vedlikeholdskostnader, prosjekt- og programforsinkelser og betydelige kostnadsoverskridelser som den britiske regjeringen ikke lenger kunne tolerere. TLCM fremmet et kapabilitet-livssyklusperspektiv, som søkte en balansert investeringsprofil over tid som ville minimere levetidskostnadene, samtidig som de effektivt produserte effektive, sammenhengende og maksimalt kostnadseffektive forsvarskapabiliteter på mellomlang sikt, og derved sikre maksimal verdi for pengene innen forsvar for de britiske skattebetalere. TLCM var derfor sentral i den strategiske planleggingen av utviklingen av det britiske forsvarsforetaket. Selv om de formelt var erstattet levde elementer av TLCM videre i det britiske forsvarsdepartementet sine helsystemmessige, ikke-utstyrssentriske system-av-systemer-tilnærming, som ble mandatert i den britiske forsvarsstrategiske retningen i 2013.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon