Redigerer Kampene ved Islandsmoen (avsnitt)

==Tilbaketrekking og fortsatte kamper==
Kompani 3 og 4 som ligger i nordenden av Bagngryten får beskjed om å trekke seg tilbake om kvelden 26. april på grunn av situasjonen ved Tonsvann. Der presser de tyske styrkene hardt på, og de norske styrkene er iferd med å trekke seg tilbake til Bjørgo. For å unngå å få åpen strid under tilbaketrekkingen ned gjennom defiléene, velger de å trekke seg tilbake om natten og det blir sendt beskjed om tilbaketrekking.

1. kompani får ikke beskjed om dette, men oppdager at de har mistet kontakten med de andre to kompaniene og beslutter å trekke seg ut. De provianterer på gården Skard før avmarsj mot [[Reinli]] og videre til [[Leira]]. Klokken 22 om kvelden 27. april har de avmarsj og når de nye stillingene ved Åbjørg klokken 05 på morgenen 28. april.<ref>{{kilde|år=1962|Hertzberg, Niels|ref=harv}} s. 308</ref>

Ved Islandsmoen forbereder Erich Seidels 3. bataljon av IR236 et avgjørende angrep på stillingene etter det tunge flyangrepet. Stillingene oppe i berget er på dette tidspunktet ikke besatt. Klokken 05 starter 10. kompani på oppmarsjen for å gå opp og rundt stillingene. 12. kompani skal gi ildstøtte og det er også lovet flystøtte til angrepet. Samtidig er de norske styrkene ubemerket på vei nordover og vekk fra frontlinjen. Hvis det norske kompaniet blir oppdaget vil de kunne tas i en knipetang av betydelig større tyske styrker, deler av styrkene er også motoriserte. Ved Breidablikk står nå major Dauberts III/IR239.

Da skjer det merkelige at da de tyske styrkene starter angrepet forteller de om at en svak ildgiving fra norsk side blir enda svakere. Etter langvarig beskytning sendes til slutt ordonnansoffiser løytnant Baumeister frem for å rekognosere, men finner stillingene forlatt. Stillingene har på dette tidspunktet vært forlatt i 18 timer. De tyske styrkene har kriget mot tilsynelatende ingenting.

Dagen før var det kraftige bombardementer fra fly og den fremskutte mitraljøseskytteren Anders Eggum var blitt kastet ut fra berget og knekker lårbenet i fallet. Når de norske styrkene trekker seg ut ligger han nede i berget og antakelig vet ingen i kompaniet at han har overlevd. Trolig har han oppdaget at han var latt tilbake, og når de tyske styrkene har forberedt angrep på stillingene har han besvart ilden og dermed dekket de andre norske som trakk seg ut. Når han den 29. april forstår at han ikke klarer å ta seg ned til folk skriver han et brev til sine foreldre og lillebroren Kåre. I begynnelsen av mai 1940 blir han funnet i grovsteinsura nede ved foten av Dølvesknatten.