Redigerer Kampanologi (avsnitt)

===== Angelus - Bedeslag =====

Pave Urban II bestemte i 1096, samme år som de første korstog dro til Jerusalem, at alle kristne skulle knele og be for det første korstogs suksess ved klokkenes signal hver aften. Bønnen skulle være ekstra virkningsfull om alle ba samtidig. Dekretet nådde i første omgang Italia, og det var Maria-bønnen (engelen [[Gabriel]]s hilsen ved bebudelsen) som ble avholdt - derav '''[[Angelus]]'''-klokken etter erkeengelen. Jerusalem ble erobret på 1100-tallet, men mistet igjen på 1200 tallet og som mottrekk ble fellesbønnen styrket og Ave Maria ble gjentatt tre ganger. De som deltok i bønnen kunne få avlat. Noen klostre innførte denne også om morgenen (prim, kl 06). slik at det ble ringt to ganger daglig.



I 1326 ga biskopen i Lausanne i Sveits ordre om å signalisere aftenbønn med tre slag innen bønnen. Skikken med de tre første bedeslag spredte seg, og klokken fikk navn. [[Ave Maria]]-klokken i England, ''Betglocke'' i Tyskland og ''Pardon'' i Frankrike. Utover 1300-tallet ble gjenerobring av det hellige land oppgitt, men fellesbønnene fortsatte. Da muslimske hærer truet Konstantinopel ble det tilføyd en fredagsbønn med ringing midt på dagen (dedikert fred ''Da Pacem''). Etter den muslimsk hæren ble slått tilbake ved [[Beograd]] i [[1456]] gjorde pave [[Callistus III|Calixtus]] III i takknemlighet fredagsbønnen til middagsbønn på alle ukens hverdager.

Disse tre bønnene morgen, middag og kveld ble fra 1500-tallet kalt Angelus-bønner, og dedikert Mariae bebudelse (''Angelus Domini nuntiavit Mariae'':overs: og Herrens engel sa til Maria...). Hver bønn ble innledet med 3x3 slag. De ni siste slagene til slutt symboliserer de ni englekorene. Dette ble det mest innarbeidede signal i den kristne verden og benyttes fortsatt i den katolske kirke. 

[[Reformasjonen i Norge|Reformasjone]]n i 1536 tok avstand fra [[Avlat|avlatshandel]]en (at bønnen skulle utløse avlat), og mange steder i Tyskland omgår helt 3x3 slag, de utfører kun ringing. De tre ganger tre slag er i Norge omformulert til å gjelde [[Den hellige treenighet|treenighet]]en og flyttet til slutten av messen.


Se [https://www.dropbox.com/s/uhv2ktac5uywzi6/Kirkeklokker-KA%20og%20RA.PDF?dl=0 også utgivelse fra Riksantikvaren 2018]<ref>KIRKE-KLOKKER En innføring i historie, bruk, ettersyn og bevaring. Henning Andersen Utgiver: KA  Arbeidsgiverorganisasjon  for  kirkelige  virksomheter:Rådhusgaten  1-3, Oslo Pb 1034 Sentrum, 0104 Oslo Riksantikvaren:2018
</ref>