Redigerer Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft (avsnitt)

===Antropologi, menneskelig arvelære og eugenikk===

[[Rasehygiene]] og [[eugenikk]] var et sentralt begrep på begynnelsen av det 20. århundret og ble mye debattert av biologer, sosiologer og medisinere. Sammenlignet med hva som foregikk i andre land, mente mange at Tyskland lå etter i denne utviklingen. Blant annet sto et nytt institutt med dette for øye allerede ferdig i [[Uppsala]].<ref name="Schmuhl">H.W. Schmuhl, ''Grenzüberschreitungen: Das Kaiser-Wilhelm-Institut für Anthropologie, menschliche Erblehre und Eugenik'', Wallstein Verlag, Göttingen (2005). ISBN 978-3-89244-799-3</ref>

I 1926 besluttet KWG derfor å opprette ''Institut für Anthropologie, menschliche Erblehre und Eugenik'' for å overta føringen på dette viktige området.  Rasehygenikeren [[Eugen Fischer]] ble kalt til direktør for instituttet. Han var da professor i [[antropologi]] ved universitetet i [[Freiburg]] og ble gitt et nytt professorat i Berlin. Sammen med [[Erwin Baur]] og [[Fritz Lenz]] hadde han i 1921 publisert boken ''Grundriss der menschlichen Erblichkeitslehre und Rassenhygiene'' som var blitt et standardverk på dette feltet.

Instituttet ble åpnet i [[1928]] og besto av tre avdelinger. Antropologisk forskning ble ledet av Fischer selv, mens en avdeling om menneskelig arvelære ble ledet av [[Otmar Freiherr von Verschuer|Otmar von Verschuer]] som tidligere hadde studert under Fischer. Han var opptatt av hvordan åndssvekkelse, kriminalitet og sykdommer gikk i arv gjennom studier av tvillinger. Den tredje avdelingen  omhandlet eugenikk og ble ledet av [[jesuittpater]] og [[biolog]] Hermann Muckermann. Spesielt han bidro han til å gjøre instituttets syn på rasehygiene kjent gjennom et stort antall offentlige opptredener.<ref name = Renn-KWGhist/> Instituttet var finansiert med statlige og private midler samt bidrag i flere år fra [[Rockefeller Foundation]].<ref name = Wess>S.F. Wess, [http://www.mpiwg-berlin.mpg.de/KWG/Ergebnisse/Ergebnisse17.pdf ''Humangenetik und Politik als Wechselseitige Ressourcen: Das Kaiser-Wilhelm-Institut für Anthropologie, menschliche Erblehre und Eugenik im "dritten Reich"''], Forschungsprogramm ''Geschichte der Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft im Nationalsozialismus'', Max-Planck-Gesellschaft, Göttingen (2005).</ref>
 
[[Fil:Freie Universitaet Berlin - Otto-Suhr-Institut - Gedenktafel - Kaiser-Wilhelm-Institut fuer Anthropologie-menschliche Erblehre und Eugenik.jpg|left|thumb|Minnetavle på bygningen i Dahlem for tidligere ''KWI für Anthropologie, menschliche Erblehre und Eugenik''. I dag er dette ''Otto-Suhr-Institut'' for statsvitenskap ved [[Freie Universität Berlin]].]]
I de første årene utviklet instituttet seg til et humangenetisk sentrum og oppnådde en viss berømmelse spesielt gjennom tvillingsundersøkelsene til Verschuer. Det tilbød en rekke kurs og forelesninger for offentlige ansatte og private personer om eugenikk og menneskelig arvelære. Ved nasjonalsosialismens maktovertakelse i 1933 var instituttet på mange måter klar til å bidra med sin ekspertise til at denne skulle lykkes. Likevel ble Muckermann avsatt og erstattet med Fritz Lenz som hadde meldt seg inn i nazipartiet [[NSDAP]].

Fischer var i begynnelsen heller ikke helt på linje med de nye makthaverne. For eksempel gjaldt dette spørsmål om [[jøde]]ne. Derfor hadde også nazistene satt seg i mot at han ble valgt til rektor ved universitetet. Men Fischer med sin prestisje var viktig for dem, og han forble i stillingen som direktør. Ved å arbeide sammen med det nye regimet forsto han at han kunne utvide forskningen og sikre nye midler for denne. Ved flere anledninger understreket han etterhvert at instituttet var en del av den rasehygieniske bevegelse. Han ville stille dets ressurser til rådighet for den nye staten og ville arbeide for en steriliseringslov til beskyttelse mot arvebelastet avkom.<ref name = Schmuhl/> I 1935 forlot Verschuer sin stilling i Berlin og fikk ledelsen av et nytt institutt for arvelære og rasehygiene i [[Frankfurt am Main]].

Få år etter maktovertagelsen var instituttet blitt en sentral premissleverandør for nazistenes rasepolitikk ved å gi den en vitenskapelig legitimasjon i byråkratiet og befolkningen. På internasjonale møter forsvarte instituttets ansatte denne politikken og tvangssteriliseringen som etterhvert  ble satt i gang. De var med på å begrunne utformingen av [[Nürnberglovene]] og la til rette for de senere massedrapene i [[Aktion T4]].<ref name = Wess/> Dette skjedde gjennom skriftlige utredninger samt utdannelse av et stort antall ansatte i sykehus, institusjoner og rettsinstanser som skulle praktisere de nye raselovene.  Fischer selv var nå blitt helt på linje med myndighetene og ble medlem av NSDAP i 1940. Frem til sin naturlige avgang i 1942 nøt han stor respekt og beundring både av kollegaer og politiske myndigheter.<ref name = Wess/>

Ny direktør for instituttet etter Fischers avgang ble Verschuer. Det betydde en tydelig forandring av arbeidsoppgavene i mer klinisk retning som også omfattet medisinske eksperimenter på mennesker som befant seg i forskjellige [[konsentrasjonsleir]]er, fangeleirer og pleiehjem. Han forlangte å få sin tidligere student [[Josef Mengele]] som i mellomtiden hadde gått inn i [[SS]], med som en assistent i Berlin. Hans oppgave var å drive disse eksperimentene som en del av den antropologiske forskningen. Dette ble spesielt grusomt etter at den 32 år gamle Mengele i mai 1943 ble beordret til lege i [[Auschwitz]], som nettopp var ombygd fra å være en tvangsarbeidsleir for Industrikonsernet IG-Farben, til en dødsleir for alle mulige kategorier «undermennesker», etnisk, sosialt, medisinsk og kriminologisk. Her kunne han blant annet eksperimentere på tvillinger som fremdeles var av interesse for Versucher. Blod og annet biologisk materiale ble sendt til instituttet i Dahlem for å bli analysert. Dette var instituttets mørkeste time. Men likevel ble utviklingen i denne retningen bejublet av Fischer fra hans pensjonisttilværelse.

Under den siste del av krigen ble instituttet i stor grad flyttet ut av Berlin. Det var det eneste av KWG-instituttene som ble definert å være viktig for krigføringen helt til den tok slutt. Da ble det permanent nedlagt, mens de fleste andre instituttene fortsatte som en del av [[Max-Planck-Gesellschaft]].<ref name = Schmuhl/>