Redigerer Kaffe (avsnitt)

=== Import og bruk av kaffe – Norge 1694–1821 ===
Vi regner med at kaffe ble introdusert i Norge på slutten av 1600-tallet, men den var dyr og var lenge forbeholdt et sjikt av velstående borgere. Det første dokumenterte spor etter kaffe i [[Christiania]] finner vi i et skifte etter overtollbetjent Nicolay Flygl fra 1694. Her nevnes: «''1 kofi potte og kiel av blich, verds 2 ort.''»<ref>Tschudi-Madsen (1993) s. 182.</ref> En må anta at en god del av kaffen som ankom Norge de første årene ikke var ren import med tanke på videresalg, men ble medbrakt av handelsmenn som drakk kaffe selv og som introduserte den eksotiske drikken til sine økonomiske kontakter og nære bekjente. Reisejournalen til Eberhard Zetner, en handelsmann fra [[Strasbourg]], fra år 1700 omtaler et besøk i [[Arendal]] der han bød en kjøpmann, og senere kjøpmannens datter, på kaffe.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010062806132|tittel=Norsk Idyl: Udtog af en Strasborger Kjøbmands Oplevelser i Aaret 1700|etternavn=Zetzner|fornavn=Jean Everard|etternavn2=Scharling|fornavn2=C. Henrik|dato=1906-01-01|utgiver=Schønberg|utgivelsessted=København}}</ref> Den registrerte importen av kaffe på tidlig 1700-tallet var lav, men økte raskt. Ifølge prosjektet «Historiske toll- og skipsanløpslister»s database over tollistene på nettet mottok tollstedene Arendal, [[Bergen]], [[Christiania]], [[Molde]] og [[Trondheim]] i 1733 til sammen 640&nbsp;kg kaffebønner.<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://toll.lokalhistorie.no/listene/tollsteder|tittel=Tollsteder — Toll- og skipsanløpslister|besøksdato=2017-03-10|språk=en|verk=toll.lokalhistorie.no|arkiv-dato=2017-03-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170312062540/http://toll.lokalhistorie.no/listene/tollsteder|url-status=død}}</ref> Dette var så små mengder at kun de velstående kan ha konsumert drikken. I 1756 hadde mengden importert kaffe økt til 17,5&nbsp;tonn, og man ser at kaffe hadde spredt seg til enkelte velstående familier i innlandet, da en rik bondekvinne i Ringsaker serverte kaffe i 1740.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010081708056|tittel=Korn og klasseskille: 1660-1840|etternavn=Tranberg|fornavn=Anna|dato=1993-01-01|utgiver=Brøttum historielag|isbn=8299175666|utgivelsessted=Brumunddal}}</ref> De fem tollstedene beholdt altså ikke all kaffen selv, men distribuerte også kaffe til sine omland. 
[[Fil:Graf Kaffeimport 1732-1794.png|alt=Import av kaffe til tollstedene Arendal, Bergen, Christiania, Molde og Trondheim i perioden 1732-1794. Man ser en sterk økning i kaffeimport i de store tollstedene.|miniatyr|Graf over import av kaffe til fem tollsteder i perioden 1732–94.]]
Den største økningen i denne perioden skjedde de neste 38 årene, og i 1794 var importen av kaffebønner til de fem havnene kommet opp i hele 200 tonn.<ref name=":0" /> Dette tilsvarte nesten fire hundre ganger så mye kaffe som i 1733, kun 61 år tidligere. Store deler av kaffen ble importert via København, men handelsskip fra franske kolonier stod også for en stor andel av importen til Norge, da Frankrike produserte opp imot halvparten av verdens kaffe på slutten av 1700-tallet.<ref>{{Kilde bok|tittel=Uncommon Grounds: The History of Coffee and How It Transformed Our World|etternavn=Pendergrast|fornavn=Mark|utgiver=Basic Books|år=2000|isbn=|utgivelsessted=New York|sider=3-7, 17|kapittel=|sitat=}}</ref> Den økende importen av kaffe viser at Norge på 1700-tallet hadde etterspørsel etter luksusvarer, og at spiren til et [[forbrukersamfunn]] lå der allerede for ca. 250 år siden. Fortsatt var kaffen så dyr at den nok var forbeholdt de mer velstående, som handelsmenn og embetsmenn, men kanskje hadde vanlige borgere i 1794 råd til kaffe til spesielle anledninger. Selv om importen økte stort gjennom 1700-tallet, kom nok den store utbredelsen av kaffe her i landet først på 1800-tallet, da kaffen gradvis ble en folkedrikk.

Sommeren [[1821]] gikk professor [[Christopher Hansteen (astronom)|Christopher Hansteen]] til fots fra [[Christiania]] til [[Bergen]], og da han kom til [[Uvdal]] øverst i [[Numedal]], forteller han: «''[[Te]] og kaffe kjenner man i det høyeste av navn, og om enn de reisende medbringer samme, kan man ikke få dem tillavet av mangel på [[melk]] og fløte og av mangel på koke- og drikkekar''.» (Når Hansteen ikke kunne få melk, må dette skyldes at [[buskap]]en var til [[seter]]s.) Utover på bygdene ble det neppe drukket noe særlig kaffe før omkring 1840–50, og mange steder tok det enda lenger tid før kaffen ble hverdagsdrikk.<ref>Østby (1982), s. 48 f.</ref>''