Redigerer Kâzım Karabekir (avsnitt)

== Politisk karriere ==
[[Fil:Progressive Republican Party.jpg|mini|Ledelsen i [[Det progressive republikanske partiet]] i ca 1924. Karabekir i midten]]
[[Tyrkia|Republikken Tyrkia]] ble proklamert etter at de greske styrkene i det vestlige [[Anatolia]] var slått. Kâzım Karabekir Pasja flyttet til [[Ankara]] i oktober 1922, og fortsatte arbeidet i parlamentet som representant fra Edirne. Han var fortsatt fungerende kommandant for den østlige hæren da han ble valgt inn som representant fra Istanbul 29. juni 1923. Seks måneder senere ble han utnevnt til inspektør for første arme. Det tyrkiske parlamentet tildelte ham den høyeste tyrkiske ordenen  [[Uavhengighetsordenen]] for hans fortjenester i det militæret og i politikken under [[Den tyrkiske frigjøringskrigen]]. Han ble pensjonert fra den militære tjeneste 26. oktober 1924.

Det hersket politiske uenigheter mellom Karabekir og [[Mustafa Kemal Atatürk|Mustafa Kemal]] angående gjennomføringen av reformprogrammet, en av de mest viktige saken her var avskaffelsen av [[Kalif|kalifatet]]. Det var enig at dette skulle avskaffes, men var uenige om hva som var det rette tidspunktet. Mustafa Kemal insisterte på at dette måtte gjøres umiddelbart, mens Karabekir ville ta hensyn til at det sto britiske militære styrker ved Tyrkias sørøstlige grenser, og gjorde krav på kontrollen over [[Kirkuk]]. Karabekir hevdet det var uklokt å avskaffe kalifatet før dette spørsmålet var løst. Dette kom samtidig med at [[kurderne]] begynte å gjøre opprør mot den tyrkiske regjeringen. I forbindelse med denne uroen, godtok den tyrkiske regjeringen at Kirkuk og de nærliggende områdene ble en del av den nye staten [[Irak]], som var et britisk mandatområde. Slike politiske problemområder skapte også politiske spenninger mellom Karabekirr og Mustafa Kemal.

27. november 1924 var Karabekir, blant stifterne av [[Det progressive republikanske partiet]] (''Terakkiperver Cumhuriyet Fırkası'') og ble partiets første leder. Senere ble de nye partimedlemmene anklaget for å være ansvarlig for uroen i den kurdiske prokalifiske [[Sheikh Said-uroen]] og [[attentat]]et mot Mustafa Kemal i [[İzmir]], slik at regjeringen la ned partiet 5. juni 1925. Karabekir ble fengslet samme med en rekke partimedlemmer. Som følge av disse begivenhetene ble alle forbindelser mellom  Karabekir og Mustafa Kemal brutt.

Karabekir trakk seg da fra alt politisk arbeid, og konsentrerte seg i stedet om å skrive sine memoarer fra Den tyrkiske frigjøringskrigen og gjennomføringen av reformprogrammet. Etter at Mustafa Kemal (da kalt Atatürk) døde i 1938, ble Karabekir rehabilitert av sin nære venn [[İsmet İnönü]].

I 1939 vendte Kâzım Karabekir tilbake til parlamentet og politisk arbeid da han ble representant fra Istanbul. Han ble valgt til parlamentets president 5. april 1946. Han døde i embetet 26. januar 1948 i en alder av 66 år som følge av et [[hjerteinfarkt]]. Han ble begravet på den statlige gravlunden i Ankara.

Kâzım Karabekir etterlot seg hustruen İclal og de tre døtrene Hayat, Emel og Timsal. Hans store fire-etasjers palé i Erenköy-strøket i [[Kadıköy]] -distriktet i Istanbul, hvor han bodde i nesten 15 år, ble i 2005 omgjort til et museum.