Redigerer Jupiter (avsnitt)

==== Skylag ====
Jupiter er dekket av skyer av ammoniumkrystaller og muligens [[ammoniumhydrosulfid]]. De ligger i [[tropopause]]n og er ordnet i striper i ulike [[breddegrad]]er, kjent som tropiske regioner. Disse er delt videre inn i lyse ''soner'' og mørkere ''belter''. Vekselvirkningene mellom disse motstridende [[Atmosfærisk sirkulasjon|sirkulasjonsmønstrene]] forårsaker stormer og [[turbulens]]. Vindhastigheter på 100&nbsp;m/s (360&nbsp;km/t) er vanlig i sonale strømmer.<ref name="Ingersoll2004" group="L"/> Sonene varierer i bredde, farge og intensitet fra år til år, men er stabile til å få identifiserende betegnelser.<ref name="Burgess1982" group="L" />

Skylaget er ca. 50&nbsp;km dypt og består av minst to skydekker: et tykt, nedre dekke og et tynt, klarere område. Det kan også være et tynt lag av [[vann]]holdige skyer under ammoniakklaget, noe som gjenspeiles av [[lyn]] oppdaget i atmosfæren. Vannets [[polaritet]] skaper ladningsseparasjon som trengs for å produsere lyn.<ref name="elkins-tanton" group="L" /> Disse elektriske utladningene kan være opptil tusen ganger så kraftige som lynene på jorden.<ref name="Watanabe2006" /> De vannholdige skyene kan danne [[tordenvær]] drevet av varmen som stiger opp fra det indre.<ref name="Kerr2000" group="L"/>

Romsonden ''Juno'' avdekket «grunne lyn» som oppstår fra skyer av ammoniakk-vann relativt høyt i atmosfæren.<ref name="Becker2020" group="L"/> Disse utladningene bærer «soppballer» av flytende ammoniakk-slaps som er dekket av is, og som faller dypt ned i atmosfæren.<ref name="Guillot2020" group="L"/> [[Lyn i den øvre atmosfæren]] har blitt observert i form av lyse flash som varer omkring 1.4 millisekunder. Disse er kjent som «alver» eller «lysånder» og er blå eller rosa på grunn av hydrogenet.<ref name="Giles=2020" group="L"/><ref>{{cite web | title=Juno Data Indicates 'Sprites' or 'Elves' Frolic in Jupiter's Atmosphere | date=27. oktober 2020 | editor-first=Tony | editor-last=Greicius | website=NASA | url=https://www.nasa.gov/feature/jpl/juno-data-indicates-sprites-or-elves-frolic-in-jupiters-atmosphere}}</ref>

Den oransje og brune fargen i skydekket forårsakes av oppstrømmende stoffer som skifter farge når de møter [[ultrafiolett stråling|ultrafiolett lys]] fra solen. Stoffene antas å være [[fosfor]], [[svovel]] eller muligens [[hydrokarbon]]er.<ref name="elkins-tanton" group="L" /><ref name="Strycker2006" group="L"/> Disse fargerike [[kromofor]]ene blander seg med det varmere nedre skydekket. Sonene dannes når stigende [[konveksjonscelle]]r danner krystalliserende ammoniakk som skjuler de lavere skydekkene.<ref name="worldbook" />

Jupiters lave [[aksehelning]] betyr at polene konstant får mindre [[solstråling]] enn ved ekvatorregionen. [[Konveksjon]] i planetens indre transporterer mer energi til polene og balanserer ut temperaturene i skylagene.<ref name="Burgess1982" group="L" />