Redigerer Julius Cæsar (avsnitt)

== Diktatur og attentat ==
[[Fil:Château de Versailles, cour de marbre, buste de Jules César, Vdse 120 02.jpg|thumb|Byste av Julius Cæsar i marmor, Château de Versailles.]]
Mens Cæsar fortsatt drev krig i Spania, begynte senatet å gi ham æresbevisninger. Cæsar hadde ikke gitt proskripsjon til sine fiender, men isteden benådet dem alle, og det var ingen alvorlig motstand mot ham. Storslåtte leker og feiringer ble holdt i april for å ære Cæsars seier ved Munda. Plutark skrev at mange romere fant triumftoget etter Cæsars seier smakløst da de beseirede i borgerkrigen ikke hadde vært utlendinger, men andre romerske borgere. .<ref>Plutarch: ''Caesar'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Plutarch/Lives/Caesar*.html#56 56.7–56.8]</ref> Da Cæsar kom tilbake til Italia i september 45 f.Kr. utferdiget han sitt [[testamente]] der han utpekte sin grandnevø [[Augustus|Gaius Octavius]] som sin arving til alt, inkludert navnet Cæsar. Han skrev også at om Octavius døde før han selv, skulle [[Marcus Junius Brutus]] være den neste i arvefølgen.

I løpet av sin tidlige karriere hadde Cæsar sett hvor kaotisk og svak den romerske republikk hadde blitt. Det republikanske maskineriet hadde brutt sammen under vekten av [[imperialisme]]ns, sentralstyret hadde mistet makt, provinsene var blitt omformet til uavhengige fyrstedømmer under absolutt kontroll av guvernørene, og hæren hadde erstattet konstitusjonen som middel til å få utført politiske mål. Med en svak sentralmakt hadde den politiske korrupsjonen kommet ut av kontroll, og status quo var blitt opprettholdt av et korrupt aristokrati som ikke ønsket endringer i et system som hadde gjort dem rike.

I tiden mellom kryssingen av elven Rubicon i 49 f.Kr. og sin død i 44 f.Kr. hadde Cæsar etablert en ny forfatning som hadde til hensikt å oppnå tre adskilte mål.<ref name="Abbott, 133">Abbott, 133</ref> For det første ønsket han å undertrykke all væpnet motstand i provinsene, og slik gjenopprette ordenen i riket. For det andre ønsket han å skape en sterk sentralmakt i Roma. Og for det tredje ønsket han å knytte riket sammen til en enkelt sammenhengende enhet.<ref name="Abbott, 133" /> Det første målet ble oppnådd da Cæsar beseiret Pompeius og hans tilhengere.<ref name="Abbott, 133" /> For å oppnå de to neste målene måtte han øke sin egen makt og sørge for at han hadde full kontroll over maktapparatet,<ref name="Abbott, 134">Abbott, 134</ref> og dette oppnådde han ved å øke sin egen autoritet, særlig over Romas andre politiske institusjoner. Til sist fikk han utført en rekke politiske reformer for å håndtere en rekke saker som lenge hadde vært oversett, den viktigste var reformeringen av kalendersystemet. Han innførte [[den julianske kalenderen]] i år 46 f.Kr. Reformen bygget på solåret framfor måneåret og er fortsatt grunnlaget for den kalender som vi har i dag. Måneden juli ble oppkalt etter ham og bærer hans navn den dag i dag.

=== Diktator ===
[[Fil:Statue of Julius Caesar in Via dei Fori Imperiali (Roma).jpg|thumb|Statue av Cæsar i Forum Romanum i Roma.]]
Da Cæsar kom tilbake til Roma i 45 f.Kr.,<ref>Cassius Dio: ''Roman History'' 43.14-19</ref>skjenket senatet ham et triumftog for hans seiere, etter alt å dømme for over Gallia, Egypt, [[Farnakes II av Pontos|Pharnakes]] og [[Juba I av Nubia|Juba]], framfor over hans romerske motstandere. Ikke alt gikk Cæsars veg. Da [[Arsinoe IV av Egypt|Arsinoe IV]], Egypts tidligere dronning, ble ført fram i lenker i triumftoget, måtte de som fulgte prosesjonen, beundre hennes verdige holdning og folk ble beveget til å føle medlidenhet med henne.<ref>Cassius Dio: ''Roman History'' 43.19.2–3; [[Appian]]: ''Civil Wars'' 2.101.420</ref> Det ble feiret med leker som involverte hele 400 [[løve]]r og med [[gladiator]]kamper. Et simulert sjøslag ble holdt i et basseng ved [[Campus Martius]].<ref name="ReferenceA">Fuller, J.F.C.: ''Julius Caesar, Man, Soldier, Tyran'', Chapter 13</ref> Også ved Circus Maximus ble to hærer bestående av krigsfanger, hver på 2000 mann, 200 hester og 20 elefanter, tvunget til å kjempe til døden. På nytt var det enkelte av tilskuerne som klagde, denne gangen mot Cæsars ødsle overdrivelser. Et opprør brøt ut, og ble først stoppet da Cæsar fikk to av opprørerne korsfestet av prestene ved Campus Martius.<ref name="ReferenceA" />

[[Fil:M Antonius modified.png|thumb|upright|Byste av Marcus Antonius.]]
Da triumfen var over, satte Cæsar i gang med sine lovendringer.<ref name="ReferenceA" /> Han fikk slått fast at jurymedlemmer kun bare komme fra senatet eller fra lavadelen [[Ridder (romersk)|''equites'']]. Deretter vedtok han en lov som begrenset kjøp av bestemte luksusartikler. Etter dette vedtok han en lov som belønnet familier som fikk mange barn, slik at befolkningen i [[Italia]] skulle øke. Deretter en lov som forbød alt laugsvesen, unntatt laugene som var grunnlagt i oldtiden, ettersom mange laug var forfatningfiendtlige politiske grupperinger. Han fikk innført en egen lov som begrenset perioden som guvernører kunne inneha sin posisjon. Han fikk også endret gjeldsloven, noe som i seg selv fjernet rundt en fjerdedel av all gjeld.<ref name="ReferenceA" /> [[Cæsars forum]] med dets tempel for Venus Genetrix ble bygget sammen med mange andre offentlige bygg. Cæsar regulerte også tett kjøpet av statssubsidiert korn og sørget for at bare et fast, begrenset antall mennesker mottok dette kornet. Dette skjedde etter at han hadde fått gjennomført en [[folketelling]]. De som mottok korn, ble ført inn i et eget register.<ref>Mackay, Christopher S. (2004): ''Ancient Rome: A Military and Political History''. Cambridge University Press. s. 254.</ref> Fra år 47 til 44 f.Kr. gjorde han planer for omfordele landområder til rundt 15 000 av sine veteraner.<ref>Campbell, J. B. (1994): ''The Roman Army, 31 BC–AD 337''. Routledge. s. 10.</ref> Den viktigste endringen, og den varigste, var kanskje likevel den allerede nevnte [[kalender]]en. Kalenderen på hans tid var regulert av månens bevegelser, og det hadde ført til stor uorden. Cæsar erstattet denne kalenderen med den egyptiske kalenderen som ble regulert av solen. Han satte årets lengde til 365,25 dager ved å legge til en innskutt dag ([[skuddår]]sdag) nær slutten av februar hvert fjerde år.<ref name="Sue40">Suetonius: ''Julius'' [https://archive.today/20120530163202/http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Julius*.html#40 40]</ref> For å justere kalenderen etter årstidene fikk han lagt til tre ekstra måneder som ble lagt til år 46 f.Kr. (den ordinære kalenderen endte med februar, og to ekstra måneder etter november). Således begynte [[den julianske kalenderen]], oppkalt etter ham selv, den 1. januar 45 f.Kr.<ref name="Sue40" /> Denne kalenderen er bortimot identisk med den nåværende vestlige kalenderen.

Kort tid før han ble myrdet, gjennomførte Cæsar ytterligere noen reformer. Han etablerte en politistyrke, utpekte embetsmenn som utførte hans landreformer, og beordret at [[Kartago]] skulle gjenoppbygges. Det samme var tilfellet med [[Korint]] i Hellas som var blitt ødelagt av romerne under beleiringen i 146 f.Kr., men Cæsar fikk den greske byen grunnlagt på nytt som ''Colonia laus Iulia Corinthiensis''. Han utvidet også de latinske rettighetene over hele den romerske verden, og avskaffet skattesystemet og vendte tilbake til den tidligere utgaven som tillot at byene samlet inn skatt når de hadde behov for det, framfor at det var behov for romerske mellommenn. Mordet på Cæsar forhindret ytterligere og større planer. Han ønsket blant annet å bygge et enestående tempel for krigsguden [[Mars (gud)|Mars]], et stort teater og et bibliotek på størrelse med [[biblioteket i Alexandria]].<ref name="ReferenceA" /> Han ønsket også å omforme [[Ostia Antica]] (nær dagens by [[Ostia]]) til en betydelig havn, og anlegge en kanal gjennom [[Korinteidet]]<ref>Siden 1893 har [[Korintkanalen]] gått gjennom det 6,3 km brede eidet.</ref> Militært ønsket han å erobre [[Dakia]], [[Partia]], og hevne tapet ved [[Slaget ved Carrhae|Carrhae]] i 53 f.Kr. Av den grunn hadde han anordnet en massiv mobilisering. Kort tid før han ble myrdet hadde senatet navngitt ham som ''[[censor]]'' på livstid og som «Far av Fedrelandet», og måneden til ''[[Quintilis]]'' ble omdøpt til [[juli]] for hans ære. Han ble gitt ytterligere æresbevisninger som senere ble benyttet for å rettferdiggjøre mordet på ham som en tilstrebet guddommelig monark; mynter ble preget som hadde hans bilde og hans statue ble plassert ved siden av de romerske konger. Han ble gitt en gullstol i sentatshuset, gitt tillatelse til å bære en triumfdress når han så måtte ønske det, og ble tilbudt en form for delvis offisiell eller populær [[Romersk kult|kult]] hvor Marcus Antonius var yppersteprest.<ref name="ReferenceA" />

=== Politiske reformer ===
[[Fil:RSC 0004a.6.jpg|thumb|300px|[[Denarius]] (42 f.Kr.) myntet av '''Cassius Longinus''' og Publius Cornelius Lentulus Spinther, avbildning av det kronede hodet til gudinnen [[Libertas (gudinne)|Libertas]] (Frihet) og på motsatt side en offermugge og ''lituus'', fra det militære myntverksted i Smyrna.]]
Historien om Cæsars politiske utnevnelser er kompleks og usikker. Cæsar holdt både posisjonen som [[Diktator (romersk)|romersk diktator]] og [[tribun]]atet, men skiftet mellom [[Romersk konsul|konsul]] og [[Promagistrat|prokunsul]]. Hans makt innenfor staten synes å ha støttet seg på disse embetsverdighetene.<ref name="Abbott, 134" /> Han ble først utpekt til diktator i 49 f.Kr., muligens for å ha forsete ved valgene, men gikk av som diktator i løpet av elleve dager. I 48 f.Kr. lot seg utpeke til diktator på nytt, men denne gangen for en ubegrenset tid, og i 46 f.Kr. ble han utnevnt til diktator for en tiårsperiode. I februar 44 f.Kr., en måned før han ble myrdet, ble han utpekt til diktator på livstid.

Under Cæsar ble en betydelig andel autoritet gitt til hans løytnanter, hovedsakelig ettersom Cæsar ofte ikke var til stede i Italia.<ref name="Abbott, 136">Abbott, 136</ref> I oktober 45 f.Kr. hadde gitt fra seg posisjonen som enekonsul, og lettet valget for to etterfølgere ettersom konstitusjonen ikke anerkjente en enkelt konsul uten en kollega.<ref name="Abbott, 137">Abbott, 137</ref> I 48 f.Kr. ble Cæsar gitt endelige tribunal makt,<ref name="Abbott, 135">Abbott, 135</ref> noe som gjorde hans person ukrenkelig og sakrosankt, og tillot ham å gi [[veto]] overfor senatet,<ref name="Abbott, 135" /> skjønt ved minst en anledning forsøkte senatet å blokkere ham. De forulempende tribunater i dette tilfellet ble ført fram for senatet og fratatt sine posisjoner.<ref name="Abbott, 135" /> Det var ikke første gangen hvor Cæsar hadde forbrutt seg mot en tribuns ukrenkelighet. Etter at han først gang marsjert inn i Roma i 49 f.Kr. hadde han med tvang åpnet skattekisten til tross for det segl som var blitt satt på av en tribun. Etter anklager om forræderi mot to obstruktive tribuner hadde Cæsar, kanskje ikke overraskende, ikke møtt ytterligere opposisjon fra andre medlemmer av folketribunene.<ref name="Abbott, 135" />

I 46 f.Kr. hadde Cæsar gitt seg selv tittelen «Prefekt av moralen», noe som var en posisjon som var nytt kun i navnet, da dens makt var identisk til de romerske [[censor]]er.<ref name="Abbott, 135" /> Således kunne han også ha makten til censorene mens han teknisk sett ikke underla seg den samme undersøkelse som de ordinære censorer måtte, og han benyttet seg av denne makten til å fylle senatet med sine egne partifeller. Han satte også presedens, som hans keiserlige etterfølgere kom til å følge, av å kreve at senatet ga ham ulike titler og æresbevisninger. Han var for eksempel gitt tittelen «Far av Fedrelandet» og «imperator».<ref name="Abbott, 136" /> Mynter fikk hans bilde og han ble gitt retten til å snakke først ved senatsmøter.<ref name="Abbott, 136" /> Cæsar økte deretter antallet magistrater som ble valgt hvert år, noe som førte til at en stor andel av magistratene var uten erfaring i senatet, samtidig som det også gjorde det mulig for ham å belønne sine egne tilhengere.<ref name="Abbott, 137" /> Han tok også skritt til å forvandle Italia til en provins blant andre provinser og samtidig knytte andre provinser tettere til riket. Det adresserte et underliggende problem som hadde ført til [[forbundsfellekrigen]] noen tiår tidligere hvor enkeltindivider utenfor Roma og Italia ikke ble betraktet som «romer», og således ikke gitt fullt romersk borgerskap med tilhørende rettigheter. Denne prosessen som smidde hele Romerriket til en tett sammenhengende helhet framfor å være et nettverk av ulike fyrstedømmer. Denne prosessen ble fullført av Cæsars etterfølger, keiser [[Augustus]].

Da Cæsar kom tilbake til Roma i 47 f.Kr. hadde senatets rekker blitt alvorlig utvannet og han benyttet sin makt som sensor for å utpeke nye senatorer, noe som til sist økte antallet av medlemmer av senatet til 900.<ref name="Abbott, 137" /> Alle utnevnelsene var hans egne håndplukkede støttespillere, noe som minsket senatsaristokratiets prestisje og gjorde senatet i økende grad fiendtlig innstilt.<ref name="Abbott, 138">Abbott, 138</ref> For å minimalisere risikoen at en annen general kunne forsøke å utfordre ham, sørget Cæsar for en lov som begrenset guvernørenes periode. Mot slutten av sitt liv begynte Cæsar å forberede en krig mot det partiske riket. Ettersom hans fravær fra Roma kunne begrense hans mulighet til å installere egne konsuler fremmet han en lov som tillot ham å utpeke alle magistrater i 43 f.Kr. og alle konsuler og tribuner i 42 f.Kr.<ref name="Abbott, 137" /> Det omformet effektivt magistratene fra å være folkets representanter til å være diktatorens representanter.<ref name="Abbott, 137" />