Redigerer Julie Næss (avsnitt)

=== Trøndelagens forening for vanføres vel og Trøndelag Vanførelag ===
''Trøndelagens forening for vanføres vel'' ble stiftet i 1922. Julie Næss ble innvalgt som vararepresentant til foreningens styre.<ref name=":6">{{ Kilde bok | forfatter = Froestad, Jan | utgivelsesår = 1991 | tittel = Fra veldedighet til rettighet : Norges handikapforbund 60 år : 1931-1991 | isbn = 8276510000 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norges handikapforbund | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120308010 | side =38f }}</ref> Målet med foreningen var «at hjælpe vanføre og bistå dem i deres bestræbelser for saavidt mulig at bli selvhjulpne mennesker ved at la dem undervise{{Efn|«la dem undervise» betyr i språket fra denne tiden ikke at de handikappede skal undervise, men at de selv skal undervises}} i praktiske gjøremaal som passer dem. Ved i undervisningstiden at skaffe dem lægehjælp, medicin, kunstige lemmer, bandager, skotøj til vanskapte føtter og deslige».<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/2f8eaa2f7455085166c61c414c65741f?page=3&searchText=%22Julie%20N%C3%A6ss%22|tittel=Trøndelagens forening for vanføres vel|besøksdato=2025-04-01|forfattere=N.N.|dato=1922-03-29|verk=Dagsposten}}</ref>

Under vanførestevnet i Trondheim i 1926, ble ''Trøndelag Vanførelag'' stiftet. Julie Næss hadde tatt initiativet til å stifte laget, og hun var formann i 26 år.<ref name=":2" /> Dette lagets mål var mer i retning «hjelp til selvhjelp» enn det foreningen fra 1922 hadde uttrykt: «Lagets oppgave er: At samle alle for saken interesserte inden Trøndelag – baade vanføre og ikke vanføre – til et organiseret og maalbevisst arbeide, til hjælp og støtte for vanføres selvhjælpskamp.»<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/9a35454af99c46633000857ed6411738?page=5&searchText=%22Julie%20N%C3%A6ss%22|tittel=Vanføres organisationsarbeide : hjælp til selvhjælp!|besøksdato=2025-04-01|forfattere=Næss, Julie|dato=1926-11-29|verk=Dagsposten}}</ref> 

De funksjonshemmedes organisering i Trøndelag Vanførelag, førte til diskusjoner i Trøndelagens forening for vanføres vel om deres forenings virksomhet  nå ble overflødig. Rummelhoff i Centralstyret for vanføre viste til situasjonen i Oslo, der det på denne tiden både fantes en «understøttelsesforening» og et vanførelag. De mente det var hensiktsmessig at de funksjonshemmede hadde en egen organisasjon, og at de to foreningene samarbeidet godt. «Vanføres vel» ble beroliget og fortsatte sin virksomhet.<ref name=":6" />