Redigerer Julia den eldre (avsnitt)

=== Skandale ===
Julia var 37 år da hennes tredje ekteskap slo feil. Sønnene hennes ble opptatt i det offentlige liv, Gaius i 5 f.Kr., Lucius i 2 f.Kr. - og samme året ble hun arrestert, anklaget for [[utroskap]] og [[forræderi]]. Når det gjaldt hennes faktiske handlinger, er kildene fåmælte. Det ble sagt noe om fyllekalaser på [[Forum Romanum]] og til og med selveste [[Rostra]], talerstolen. Hun og vennene hennes skulle ha pyntet Marsyas-statuen<ref>[https://penelope.uchicago.edu/~grout/encyclopaedia_romana/romanforum/marsyas.html Marsyas-statuen]</ref> med blomsterkranser. Så kom det noen påstander om at hun skulle søkt om lisens til å bli offentlig [[prostituert|skjøge]] og bruke Rostra som [[bordell]]. Ingenting ved hennes oppførsel frem til da tilsa at dette kunne stemme. Om Augustus festet lit til anklagene, kunne han sendt henne i eksil på landet. I stedet besluttet han å dra offentligheten inn i hele saksgangen. Til folks forferdelse brøt han loven, også lover han selv hadde vedtatt. Da han ikke fikk tak i Tiberius, lot han seg skille fra datteren i svigersønnens navn. Han skrev også et brev til senatet, der han listet opp hva datteren skulle ha foretatt seg. Hun ble helt ulovlig nektet å forsvare seg, men forvist til [[Ventotene|Pandateria]] utenfor kysten av [[Campania]]. Det ble også besluttet at hun ved sin død ikke skulle gravlegges i Augustus' mausoleum. Da Julias frigitte [[slave|slavinne]] Phoebe tok sitt liv, trolig av skrekk for å bli forhørt under [[tortur]], sa han: «Jeg skulle ønske det var hun som var min datter.»<ref>J.P.V.D. Balsdon: ''Romerske kvinder'' (s. 84)</ref>

Folk husket at Augustus hadde latt seg skille fra Julias mor Scribonia fordi hun var så snerpet. Nå reiste denne snerpete damen til Pandateria for å ta seg av datteren som ble tatt fra henne som nyfødt. Julia hadde vært godt likt, og folk var lamslått over at keiseren kunne behandle sitt eneste barn så grusomt. De sammenlignet Scribonias oppofrelse med Augustus' hensynsløshet, og da han møtte protestene med å si at ild og vann før ville blande seg, enn at datteren hans kom tilbake til Roma, tok de til å sette fyr på trestykker og hive dem i [[Tiberen]]. Augustus uttalte at hvis noen noengang tok opp saken igjen, håpet han at «gudene ville gi dem slike døtre eller koner». Men protestene fortsatte i fem år etter eksilet.<Ref>[https://femminaclassica.com/augustus-draconian-marriage-laws-and-the-banishment-of-julia-augusti/ Augustus' avstraffelse av datteren]</ref> Dette ble så pinlig at Augustus til sist ga datteren lov til å bosette seg i [[Rhegium]]. Han uttalte til og med at han angret på det han hadde skrevet om henne til senatet. Tacitus påpekte at når Augustus sidestilte ekteskapsbrudd med [[blasfemi|helligbrøde]] og [[høyforræderi]], tilsidesatte han ikke bare den nedarvete romerske rettsoppfattelsen, men «selve lovens ord»<ref>J.P.V.D. Balsdon: ''Romerske kvinder'' (s. 85)</ref> 

Augustus forsikret offentlig at Julia hadde konspirert mot hans eget liv.<ref>[[Plinius den eldre]]: ''[[Naturalis Historia]]'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/L/Roman/Texts/Pliny_the_Elder/7*.html 7.149], sitat: «''adulterium filiae et consilia parricidae''»</ref> Dette hørtes ikke som en utroskapsskandale, men heller at Julia hadde omgitt seg med menn hennes far mistenkte for kupp-planer. Særlig Iullus Antonius,  sønn av Augustus' erkefiende Markus Antonius' og Fulvia, og allerede Augustus' nevø gjennom ekteskap, slik at Iullus var den fjerde i arvefølgen (fraregnet den litt tilbakestående Agrippa Postumus). Først i arvefølgen kom Julias to eldste sønner, adoptert som Augustus' sønner, og deretter Tiberius, som satt i unåde på Rhodos. Iullus var nr 4 - og gift med Julias kusine Marcella som Agrippa hadde skilt seg fra for å gifte seg med Julia. Kanskje tenkte keiseren at om han selv ble myrdet, ville Julia anta at sønnene var for unge til å ta makten og Tiberius uinteressert, så veien dermed lå åpen for hennes påståtte elsker Iullus, som nå tok sitt liv.<ref>J.P.V.D. Balsdon: ''Romerske kvinder'' (s. 86-7)</ref> 

De andre i kretsen hadde tilsvarende ærverdige romerske familienavn - Quinctius Crispinus, Appius Claudius Pulcher, Cornelius Scipio og Gracchus.<ref>https://www.csun.edu/~hcfll004/julias.html</ref> 
Det er godt mulig at Julias påståtte elskere i virkeligheten var medlemmer av en politisk gruppe som ønsket å fjerne Tiberius fra Augustus’ tronarvinger, og erstatte ham med Iullus Antonius. Det ville forklare Julias brev, ført i pennen av Gracchus, som anmodet Augustus om å få skille seg fra Tiberius.<ref>Levick, Barbara (2003): ''Tiberius the Politician'', Routledge, ISBN 0-415-21753-9, s. 26-29</ref>

Ettersom Augustus var Julias lovlige far etter å ha giftet seg med hennes mor i ''conubium'';<ref>[http://www.latin-dictionary.org/conubium «conubium»] {{Wayback|url=http://www.latin-dictionary.org/conubium |date=20170119052445 }}, ''Latin Dictionary''</ref> i henhold til romersk lov en forutsetning for å ha legitime barn,<ref>[http://referenceworks.brillonline.com/entries/brill-s-new-pauly/conubium-e304920 «Conubium»], ''BrillOnline Reference Work''s</ref> hadde han ''Patria Potestas'' over henne, fullstendig kontroll som familiens eldste mannlige overhode. Denne makten opphørte kun når ''pater familias'', familieoverhodet Augustus, døde eller friga sitt barn. Ekteskap var uten innvirkning på ''Patria Potestas''.