Redigerer Juletre (avsnitt)

== Juletreet i dag ==
[[File:Artificial Christmas tree.jpg|thumb|Juletre i plast i et hjem i [[Tsjekkia]] 2008]]
<!--[[Fil:Weihnachtsbaum06.jpg|thumb|upright|Juletre i et tysk hjem med julegaver pakket i gavepapir under.{{byline|2006}}]]
[[Fil:Julehjerter.jpg|thumb|Hjemmelagede [[juletrekurv|kurver]] og lenker av farget papir er tradisjonelt vært vanlig [[juletrepynt]] i Skandinavia.]]-->
I dag står juletreet tilbake som en festlig del av julen, og er en utbredt forbruksvare. Paradoksalt nok får det granskogrike Norge de fleste av sine juletrær fra trefarmer i [[Danmark]]. Danmark har svært få skogarealer, men der dyrkes grantrær som juletrær, og blir pleiet og solgt i seks sorteringer etter høyde. 

I 1999 ble det solgt mellom 1,5 og 1,6 millioner levende juletrær i Norge ifølge [[Norsk Gallup]]. I tillegg kommer rundt 400&nbsp;000 juletrær som folk hugger i egen skog, eller som blir skaffet utenfor det vanlige salgsapparatet. Rundt 10% av juletrærne i norske hjem er av [[plast]]. 
Seks av ti norske husstander velger gran til jul. Med økt kjøpekraft velger mange dyrere, men tettere og kraftigere [[edelgran]] fra Danmark.

=== Juletreskikker i private hjem ===
I private hjem i Norge er det vanlig å plassere juletreet i [[stue|stuen]]. Det tas inn, settes i en juletrefot og pyntes ofte om kvelden før [[julaften]]. Juletrepynt kan være hvite, elektriske lys, glitrende girlandre, snorer med små flagg, lenker laget av fargerikt papir, julekurver av papir, blanke kuler, små figurer og annet som henges på treet. [[Julegave]]ne, små og store presanger pakket i fargerikt julegavepapir, legges ofte under treet, både i Skandinavia, der gaveutdelingen skjer [[julaften]], og i angloamerikanske hjem, der gavene åpnes om morgenen [[juledag]]en. 

Det har lenge også vært vanlig «å gå rundt juletreet» på julaften eller under andre sammenkomster i [[romjulen]]. Slik juletregang vil si at familiemedlemmer og gjester tar hverandre i hendene og danner en ring rundt treet, går rolig rundt det mens de synger [[julesang]]er, enten det er julesalmer eller [[sanglek]]er. På juletrefester med mange deltakere er det ikke uvanlig å danne flere ringer av mennesker.

Det er vanlig å beholde juletreet til like over nyttår, men sjelden lenger enn til [[trettende dag jul]] da julepynten tas ned og treet kastes. Siste frist for å rydde julen bort er [[13. januar]], da «tjuende dag Knut jager julen ut».

===Juletrær i offentligheten===
Mange [[torg]] og offentlige plasser pyntes med juletre for å markere advent og jul. 

<gallery>
File:Det første juletreet på Torvet (1921).jpg|Det første treet på [[Torvet i Trondheim]] 1921{{byline|[[Frederik Hilfling-Rasmussen]] / [[trondheim byarkiv]]}}
File:Røros barn rundt juletreet.jpg|Barn går rundt juletreet under julemarkedet på [[Røros]]{{byline|Henrik Dvergsdal, 2013}}
Fil:X-Mas RC-NYC.jpg|Juletreet ved skøytebanen ved [[Rockefeller Center]] i New York har vært årlig tradisjon siden 1933{{byline|1981}}
File:Ayuntamiento, Poznan, Polonia, 2019-12-18, DD 07-09 HDR.jpg|Juletre og lysdekorasjoner utenfor rådhuset i [[Poznan]] i Polen {{byline|Diego Delso, 2019}}
Fil:New Year Stamp of Ukraine 2001.jpg|I Øst-Europa og det tidligere [[Sovjetunionen]] har [[nyttårstre]] og [[Fader Frost]] omtrent samme funksjon som juletre og [[julenisse]] i det kristne [[Vesten]]. Frimerket fra [[Ukraina]] fra 2001 viser utkledte barn rundt nyttårstreet.
</gallery>