Redigerer Juan Pujol García (avsnitt)

=== Operasjon Fortitude ===
I januar 1944 hadde tyskerne latt Pujol få vite at de trodde at en storstilt invasjon av Europa vestfra var nært forestående, og ba om å bli holdt informert. Denne invasjonen var [[Operasjon Overlord]], og Pujol spilte en ledende rolle i [[Operasjon Fortitude]], en bedragkampanje for å skjule Overlord. Han sendte over 500 radiomeldinger mellom januar 1944 og [[D-dagen]], til tider mer enn tjue meldinger per dag.<ref name="MarkSeaman342">Seaman (2004). p. 342 "…which at times amounted to more than twenty messages per day.</ref> Under planleggingen av landgangen i Normandie, kom den allierte overkommando frem til at det var svært viktig at den tyske krigsledelsen ble villedet til å tro at landingen ville skje over [[Doverstredet]].

For å opprettholde Garbos troverdighet ble det besluttet at han (eller en av hans agenter) burde advare tyskerne om tidspunkt for og enkelte detaljer om selve invasjonen av Normandie, riktignok for sent til at de kunne rekke å iverksette effektive mottiltak. Det ble avtalt spesielt med de tyske radiooperatørene at de skulle vedbli å lytte etter Garbos meldinger gjennom natten mellom 5. og 6. juni 1944, under foregivelse av at en underagent når som helst ville komme med viktig informasjon. Da Garbo endelig tok kontakt kl. 3 natt til 6. juni, mottok han imidlertid intet svar fra de tyske operatørene før klokken 8 om morgenen. Pujol vendte imidlertid uhell til hell ved nå å kunne la Garbo legge til mer operative detaljer til meldingen. Dermed økte tiltroen tyskerne hadde til ham. Garbo fortalte sine tyske kontakter at han var forferdet over at hans første budskap ikke ble mottatt og skrev: «jeg kan ikke godta unnskyldninger eller uaktsomhet. Hadde det ikke vært for mine idealer, ville jeg oppgitt arbeidet.»
[[Fil:DummyShermanTank.jpg|venstre|miniatyr|200x200pk|En oppblåsbar dummy [[M4 Sherman]] tank.]]
Den 9. juni (tre dager etter D-dagen) sendte Garbo en melding til tysk etterretning som ble videresendt til [[Adolf Hitler]] og ''[[Oberkommando der Wehrmacht]]'' (OKW, den tyske overkommando). Garbo meddelte at han hadde konferert med sine viktigste agenter og utarbeidet en [[Krigsoppsetningsplan|kampoppsetningsplan]] som viste 75 divisjoner i Storbritannia; i virkeligheten var det bare ca. 50. En del av «Fortitude»-planen var å overbevise tyskerne om at en fiktiv arme var stasjonert sør og øst i Storbritannia, ''First U.S. Army Group'', bestående av 11 divisjoner (150&nbsp;000 mann) og under kommando av general [[George S. Patton|George Patton]].

Bedraget ble underbygget av falske fly, oppblåsbare tanks og varevogner som hele tiden kjørte omkring i området og kringkastet forskjellig radioskravel. Garbos melding påpekte at ingen enheter fra denne formasjonen hadde deltatt i invasjonen, og derfor burde den første landsettingen bare betraktes som en avledningsmanøvre. En tysk melding til Madrid sendt to dager senere sa: «alle rapporter som ble mottatt i forrige uke fra Arabel [Pujols tyske dekknavn] er blitt bekreftet uten unntak, og må beskrives som svært verdifulle.» En etterkrigsundersøkelse av tyske dokumenter viste at under Operasjon Fortitude var ikke mindre enn sekstito av Pujols rapporter inkludert i et OKW-sammendrag.<ref name="Pujol06">Pujol (1985). p. [https://books.google.com/books?id=7tIDAAAAMAAJ&pg=PA196 196] «The post-war analysis demonstrated that, during the FORTITUDE campaign period, no less than sixty-two of his messages were quoted in the German high command's intelligence summaries.»</ref>

OKW aksepterte Garbos rapporter så fullstendig at de gjennom juli og august måned 1944 beholdt to panserdivisjoner og 19 infanteridivisjoner ved Pas de Calais i vente på en ny invasjon. Den tyske øverstkommanderende i vest, feltmarskalk [[Gerd von Rundstedt]], forhindret at general [[Erwin Rommel]] flyttet disse divisjonene til Normandie. Det var flere tyske tropper i Pas de Calais-regionen to måneder etter Normandie-invasjonen enn det hadde vært på D-dagen.<ref name="Pujol07">Pujol (1985). p. 197 «Indeed, there were more German forces in that region at the end of June than there had been on D-Day.»</ref>

I slutten av juni ble Garbo instruert av tyskerne om å rapportere om fallende [[V1|V-1 flyvende bomber]] over London. Det var umulig å finne noen måte å gi desinformasjon på uten å vekke mistanke, og britisk side ønsket ikke at tyskerme skulle få ekte informasjon. Derfor arrangerte føringsoffiseren Harris at Garbo ble «arrestert».<ref name="MarkSeaman259">
Seaman (2004). [https://books.google.com/books?id=Ut5y5vwKyW4C&pg=PA75 p. 75], [https://books.google.com/books?id=Ut5y5vwKyW4C&pg=PA259 p. 259].</ref><ref name="MarkSeaman159">Seaman (2004). [https://books.google.com/books?id=7tIDAAAAMAAJ&&pg=PA159 p. 159].</ref> Han "vendte tilbake" til tjeneste noen dager senere, men hadde nå «behov» for å unngå London, og videresendte et «offisielt» brev med beklagelse fra Innenriksdepartementet for sin ulovlige arrestasjon.<ref name="MarkSeaman397">Seaman (2004). [https://books.google.com/books?id=Ut5y5vwKyW4C&pg=PA397 p. 397].</ref>
Tyskerne betalte i alt Arabel 340&nbsp;000 dollar<ref name="NatGeo">{{Kilde bok|url=https://books.google.com/books?id=oohnZw6xRkkC&pg=PA71|tittel=I Lie for a Living: Greatest Spies of All Time|etternavn=Shugaar|fornavn=Antony|etternavn2=Guarnaccia|fornavn2=Steven|utgiver=National Geographic|isbn=978-0-7922-5316-7|side=71}}</ref> for å understøtte hans "nettverk", som på ett tidspunkt bestod av 27 fiktive agenter.<ref name="MarkSeaman40">Seaman (2004). [https://books.google.com/books?id=Ut5y5vwKyW4C&pg=PA40 p. 40].</ref>