Redigerer Josefus (avsnitt)

== Verker ==
[[Fil:Still life with jewels violin globe and book.jpg|thumb|Stilleben med smykker, musikkinstrumenter og globus, maleri av anonym tysk maler, 1800-tallet. Den oppslåtte boken er av Josefus.]]

Verkene til Josefus er viktige kilder til vår forståelse av jødisk liv og historie i det første århundre etter Kristus. Nedenfor er disse listet opp med gresk tittel, og med norske titler i parentes. Årstallene for utgivelsene er omtrentlig. Internasjonale forkortinger vist sist.<ref>Ehrman (1999), s. 848–849.</ref>
* 75: ''Peri tou Ioudaikou polemou'' (''Den jødiske krig''); JW, eller BJ
* 94: ''[[Ioudaike archaiologia]]'' (''Den jødiske oldtid eller forhistorie''); AJ, AotJ, Ant. eller Antiq.
* 97: ''Pros Apiona'' (''Mot Apion''); CA
* 99: ''Iosephou bios'' (''Josefus’ liv''); Vita

=== ''Den jødiske krig'' ===
Hans første verk var en redegjørelse av [[den første jødisk-romerske krig]] (66–73 e.Kr.), rettet mot bestemte «øvre barbarer», vanligvis antatt å være det jødiske samfunnet i [[Mesopotamia]], på hans «[[Morsmål|farsmål]]»,<ref>Josefus: ''Den jødiske krig'', I.3</ref> muligens vestlig [[arameisk]] språk.<ref>Buth, Randall; Pierce, Chad (2014): «EBRAISTI in Ancient Texts, Does ἑβραιστί ever Mean 'Aramaic'?» i: Buth & Notley, red.: ''Language Environment of First Century Judaea'', Brill, s. 88-89, og fotnote 64</ref> Boken ble skrevet i tiden rundt 75 e.Kr., men denne versjonen er ikke bevart. Den ble senere oversatt til gresk eller sannsynligvis skrevet helt på nytt og betydelig utvidet.<ref>Buth & Pierce (2014), s. 89, fotnote 64</ref> I 78 e.Kr. var verket ferdigstilt i sju bind på gresk, senere oversatt til latin som ''Bellum Judaicum'' eller ''De Bello Judaico''.

Det begynner med perioden under [[makkabeerne]] og ender med Jerusalems fall, og den påfølgende romerske erobringen av festningene Herodion, Makaront og  [[Masada]], samt den romerske triumfferden i Roma, opprenskninger og romerske militære operasjoner andre steder i riket og opprøret i [[Kyrene]]. Til sammen med redegjørelsene med hans selvbiografi hvor han omtaler en del av de samme hendelsene, gir det også et overblikk av Josefus’ egen deltagelse i hendelsene siden han kom tilbake til Jerusalem fra en kort reise til Roma tidlig i 60-årene.<ref>Josefus’ liv, 13–17</ref> Blant hans kilder kunne han også trekke veksler på memoarene til Vespasianus og Titus.<ref name="Burrow_148-149"/>

I kjølvannet av undertrykkelsen av det jødiske opprøret, ville Josefus ha vært vitne til Titus’ triumferende legioner med deres jødiske fanger, og at romerne fraktet med seg rikdommer i form av tjuvgods som var tatt fra tempelet i Jerusalem. Det var imot denne bakgrunnen at Josefus skrev ''Den jødiske krig'', hvor han hevdet å motsi antijødiske omtaler. Han bestred påstandene om at jødene tjente en beseiret gud og var naturlig fiendtlige til den romerske sivilisasjon. Isteden la han skylden på den jødisk-romerske krig på de som han kaller «ikke representative og altfor nidkjære fanatikere» blant jødene, som ledet folket bort fra deres tradisjonelle aristokratiske ledere (som han selv) med katastrofale resultater. Josefus la også skyld på en del av de romerske guvernører i Judea, betegnet dem som korrupte og inkompetente administratorer. I henhold til Josefus var de tradisjonelle jøder, eller burde være, og kunne være lojale og fredselskende borgere. Det er takket være Josefus, skrev Johan Burrow, «at vi vet mer om Palestina i det første århundre e.Kr. enn av noen annen del av Romerriket: I Josefus, fra en romersk provins, fantes en stemme og en mann som snakket om seg selv og av erfaringen under romersk styre. Han var skribent som verken den greske eller romerske verden hadde oppfostret, som kunne beskrive sitt folk for den bredere verden, innenfor konvensjonene av den gresk-romersk historiografi.»<ref name="Burrow_150"/>

=== ''Den jødiske oldtid'' ===
[[Fil:WorksJosephus1640TP.jpg|thumb|Tittelsiden på en engelsk utgivelse fra 1640, oversatt av Thomas Lodge, første gang utgitt i 1602.]]
Det neste verket til Josefus er ''Den jødiske oldtid'' på 21 bind, fullført under det siste året til keiser [[Domitian|Flavius Domitianus]], en gang rundt 93 e.Kr. eller 94 e.Kr. Verket fortalte historien til jødene, lover og skikker, og gikk inn i mange filosofiske debatter som var rådende i Roma i forfatterens samtid. Igjen kommer han med en ''[[apologia]]'' for det jødiske folks betydning i oldtiden og generelt. Josefus hevdet å skrive denne historien ettersom han «så at andre perverterte sannheten til disse hendingene i hva de skrev» om jødenes historie.<ref name="Josefus_1">Josefus: ''Den jødiske oldtid'', forordet, 1</ref> Josefus nevner at hans kilder var fra [[Den hebraiske Bibelen]] og hans tolkninger av disse,<ref>Josefus: ''Den jødiske oldtid'', forordet, 2</ref> og at han var et øyevitne til krigene mellom jødene og romerne,<ref name="Josefus_1"/> som ble utdypet i ''Den jødiske krig''. Det er en lang parafrase av de bibelske kildene med en del utelatelser og egne tillegg.<ref name="Burrow_148-149"/>

Han gir et omriss av jødisk historie, begynnende med skapelsen, som videreformidlet via jødisk historisk tradisjon. [[Abraham (bibelsk person)|Abraham]] lærte egypterne [[vitenskap]], som på sin side lærte dette videre til grekerne.<ref>Feldman (1998), s. 232.</ref> [[Moses]] opprettet et [[senator]]isk prestelig aristokrati, som akkurat som Roma motsatte seg monarkiet. De store figurer i [[Tanákh]] er framstilt som ideelle filosofledere. Han inkluderte en selvbiografisk tillegg som forsvarte hans egen oppførsel og deltagelse i krigen da han samarbeidet med de romerske styrkene. Han ble selv truffet av en kule fra Jerusalems murer da han ropte til forsvarerne på deres eget språk at motstand mot romerne var nytteløs, men hans egen sorg over den apokalyptiske ødeleggelsen av byen og dens tempel synes ektefølt.<ref name="Burrow_154">Burrow, John (2007): ''A History of Histories'', s. 154</ref>

=== ''Mot Apion'' ===
Josefus’ ''Mot Apion'' var et polemisk verk på to bind som ble skrevet som et forsvar av jødedommen som en klassisk religion og filosofi, understreket dens opphav i oldtiden, i motsetningen til hva Josefus hevdet var den langt nyere tradisjonen til grekerne. ''Mot Apion'' siterer hans tidligere verk ''Den jødiske oldtid'' slik at det kan bli datert etter 94 e.Kr.<ref name="Thackeray">Thackeray, H.St.J. (1926): [http://www.tertullian.org/rpearse/manuscripts/josephus_vita_apion.htm «Josephus: the Main Manuscripts of the Minor Works: The ''Vita'' and the ''Contra Apion''»]</ref> Hensikten var å fordrive gresk sladder om jødene og påstander fra særlig gresk-egyptiske [[Manetho]] og den hellenistiske egypteren Apion. Samtidig ønsket Josefus, som stolt jøde, at den gresktalende verden skulle forstå og respektere jødisk tro og praksis.<ref name="Burrow_148-149"/> I denne boken kom Josefus med et nytt begrep. Han argumenterte for at mens menneskeheten hadde utviklet mange former for politisk styresett, kunne de fleste bli innordnet følgende tre typer: [[monarki]], [[oligarki]] og [[demokrati]]. Styresettet til jødene var imidlertid særegent, og Josefus kom med begrepet [[teokrati]], «Guds styre». I praksis mente han at det var et prestelig styre opprettet av Moses, hvor Gud er eneveldig og hans ord er lov.<ref>Josefus: [http://www.gutenberg.org/files/2849/2849-h/2849-h.htm ''Against Apion''], bok II, kapittel 17. ''Gutenberg.org''</ref>

=== ''Josefus’ liv'' ===
I et tillegg til ''Den jødiske oldtid'' skrev Josefus om seg selv. Dette selvrettferdige tillegget var ikke med i den første utgaven, men senere utgaver hadde dette med. Tillegget har siden blitt referert til som et selvstendig verk. Mellom hans selvbiografi og ''Mot Apion'' ser man Josefus på «hans beste og hans verste», i henhold til [[Henry St. John Thackeray]] (forfatter av ''Josephus: The Man and the Historian'', 1929): begge er kontroversielle, den ene var en ''apologia pro vita'' og det andre ''pro genie sua'',{{utdyp}} og i stil, opplegg og behandling så forskjellige at de kunne ha vært skrevet av ulike forfattere.<ref name="Thackeray"/> Hensikten med selvbiografien var å forsvare seg mot anklager fra en konkurrerende jødisk historiker, nemlig [[Justus fra Tiberias]], som anklaget ham for å ha bidratt til å reise opprøret mot Roma. Teksten omhandler således for det meste av Josefus' halvår som hærfører i Galilea.<ref name="ReferenceA"/>

=== Uekte tekster ===
En kort tekst fra ukjent årstall kalt ''Avhandling til grekerne om Hades'' ble feilaktig tilskrevet Josefus på 800-tallet, men tekstens egentlig forfatter er nå antatt å være den kristne skribenten [[Hippolytus av Roma]]. Den ble oversatt til engelsk av [[William Whiston]], som også hadde oversatt Josefus, og Whiston selv trodde avhandlingen var skrevet av Josefus. Således har feilen blitt videreformidlet.<ref>Goldberg, Gary: [http://www.josephus.org/FlJosephus2/MailAndFAQ.htm#discourse «Did Josephus write the ''Discourse on Hades''?»], ''Josephus Mail and FAQs''</ref>

''[[Josippon]]'', en krønike om jødiske historie fra [[Adam]] og fram til [[Titus]], har fått sin tittel ved at den ble feilaktig tilskrevet Josefus som forfatter, mens dens egentlige forfatter antagelig er Yosef Ben Gurion, en jødisk lærd i sørlige Italia i [[tidlig middelalder]].<ref>Dönitz, Saskia (2012): [https://brill.com/view/book/edcoll/9789004216440/B9789004216440-s036.xml ''Historiography Among Byzantine Jews: The Case Of Sefer Yosippon''], BRILL</ref>