Redigerer Josef Bühler (avsnitt)

=== Flukt, fangenskap, henrettelse ===
Den 18. januar [[1945]] flyktet han fra Kraków. Han ble fanget av amerikanerne 30. mai 1945 og internert i [[Nürnberg]].<ref name="buhler" /> Den 23. april 1946 ble han avhørt som vitne for den anklagede [[Hans Frank]] av dennes forsvarer [[Alfred Seidl]] for [[Nürnbergprosessen#Det internasjonale militærtribunalet|den internasjonale militærdomstolen i Nürnberg]]. Bühler var i utgangspunktet forsvarets vitne, men hans forsøk på å skyve ansvaret fra seg bidro å legge større ansvar på Frank. Bühler ble i liten grad spurt ut konkret og direkte om hans eget bidrag til forbrytelsene i Generalguvernmentet, selv om den sovjetisk aktor Lev N. Smirnov beskrev forbrytelser som både Frank og Bühler medvirket til.<ref name="buhler" /> Bühler og Frank forsøkte å gjøre gjeldende at SS-lederen [[Friedrich-Wilhelm Krüger]], som hadde begått selvmord den 10. mai 1945 i amerikansk fangenskap, var den egentlige ansvarlige for forbrytelsene Polen; i det øvrige la de ansvaret på [[Heinrich Himmler]].

Josef Bühler vitnet for forsvaret under [[Nürnbergprosessen]] i saken mot [[Hans Frank]]. Både Bühler og Frank forsøkte å skyve ansvaret for forbrytelsen i Generalguvernementet over på [[Friedrich-Wilhelm Krüger]] (selvmord i mai 1945) og hans overordnete Himmler og Heydrich. Bühler var den første av deltakerne som omtalte konferansen etter den tyske kapitulasjonen. Under de polske aktorenes kryssforhør i februar 1946 innrømmet han å ha deltatt.<ref name="buhler" /> 

Bühler hadde 13. januar 1942 et eget møte med Heydrich for å diskutere de katastrofale konsekvensene av det uregulerte innslippet av jøder til Generalguvernementet. Heydrich skal ha svart at dette var hovedgrunnen til å invitere Frank (eller Bühler i Franks sted). Bühler hevdet at Heydrich fortalte at jødene ville bli bosatt i det nordøstlige Europa, i Russland. Bühler innrømmet snart at planer om å utrydde jødene hadde blitt diskutert på Wannsee-konferansen. Bühler medvirkning til diskusjonen var et viktig utgangspunkt for tolkning av protokollen. Bühler var i den siste som ble dømt av NTN.<ref name="buhler" /> 
[[File:Wilhelm Koppe.jpg|thumb|left|upright=0.6|Wilhelm Koppe, SS-Obergruppenführer og SS-sjef i Generalguvernementet, samarbeidet med Bühler. Koppe unnslapp rettsoppgjør etter krigen.]]
Etter vitnemålet ble han i pakt med [[Moskvaerklæringen]] av 30. oktober 1943, hvorved nasjonalsosialistiske forbrytere skulle overføres til der de hadde utøvet sin gjerning. Amerikanske okkupasjonsmyndigheter utleverte 25. mai 1946 Bühler til [[Folkerepublikken Polen]].<ref name="Musial382">Bogdan Musial: ''Deutsche Zivilverwaltung und Judenverfolgung im Generalgouvernement''. Wiesbaden 1999, S. 382.</ref> De allierte utleverte 1800 tyskere til Polen. Noen få tyske forbrytere ble dømt i Polen før det internasjonale militærtribunalet felte sin dom i [[Nürnbergprosessen]]; polske domstoler brukte deretter [[Nürnbergprinsippene]] som retningslinjer for behandling av krigsforbrytere. Den polske spesialdomstolen, ''Najwyższy Trybunał Narodowy'' (NTN), var virksom fra 21. juni 1946 og dømte 49 personer hvorav 31 til døden (inkludert [[Arthur Greiser]], [[Rudolf Höß]] og [[Amon Göth]]) før saken mot Bühler kom opp i august 1948.<ref name="buhler" /> 

Under varetekt i Polen vitnet Bühler i saken mot Ludwic Fischer som hadde vært guvernær for Warzsawa under tysk okkupasjon.<ref name="buhler" />

Under forhør i Polen hevdet Bühler at hans arbeid i Generalguvernementet var rent teknisk og helt upolitisk. Han hevdet å bare ha handlet (motvillig) på ordre ovenfra, alltid innenfor rettferdige og humane rammer, og uten hat mot andre folkeslag. Han skal tilsynelatende ikke ha forstått hvorfor han ble tiltalt. Dommeren avviste Bühlers forklaring fordi det ikke fantes noen bevis som støttet den. Bühler antok under forhør at Wannsee-protokollen ikke ville bli funnet og senere (da protokollen var funnet) kunne dommeren konfrontere Bühler med hans egne ord fra protokollen. Bühler hevdet at Hitler ved ''[[Führerbefehl]]'' hadde gitt ordre om at jødene skulle bosettes i det nordlige Russland. Bühler hevdet at han bare ønsket å få bosatt jødene så raskt som mulig slik at de slapp de vanskelige forholdene i Generalguvernementet. Forhørsdommeren konkluderte med at Frank brukte muligheten til å benåde fanger hyppigere enn Bühler.<ref name="buhler" /> 

Tiltaledokumentet mot Bühler ble fremlagt i mai 1948 og var 200 sider langt; bevisene var på 33.000 sider og fylte 139 arkivbokser noe som trolig er den mest omfattende dokumentasjonen av den tyske okkupasjonen av Generalguvernementet. Bühler holdt under rettssaken i Polen fast på sin uskyld og hevdet at bosetting av jødene i det nordlige Russland var det eneste temaet for Wannsee-konferansen. NTN fant Bühler skyldig i forbrytelser mot freden, krigsforbrytelser og [[forbrytelser mot menneskeheten]]; bevis for hans medansvar for forfølgelse og utryddelse av polakker og jøder var for en stor del basert på deltakelse i Wannsee-konferansen.<ref name="buhler" /> 

Dommen la til grunn at Bühler var en krigsforbryter som opererte i kulissene (polsk: ''przestępca gabinetowy'') og ikke egenhendig drepte noen, men som likevel var direkte involvert særlig ved å forsøke å legitimere forbrytelsene innfor rammen av nazistisk lov. Dommen sa samtidig at Bühler ikke hadde utvist samme brutalitet som Frank. Domstolen konkluderte med at det ikke var formildende at Bühler var Franks underordnede fordi Bühler var fullt klar over bestrebelsene på å utrydde jødene og konsekvensene av Wannsee-konferansen, hvorpå han selv fremmet tiltak for å fjerne jødene. Bühler ble dømt til døden 10. juli. Den tyske [[kardinal]] [[Michael von Faulhaber]] ba om nåde for Bühler. Polens president [[Bolesław Bierut]] avviste benådningssøknadene. Bühler ble hengt 21. august 1948 kl 18:00 i Montelupich-fengselet [[Krakow]].<ref name="buhler" />