Redigerer Jonas Lied (avsnitt)

=== Svalbard ===
På initiativ fra [[Johan Anker]] (1871–1940) ble Lied før verdenskrigen involvert i arbeidet med [[Svalbard]]s folkerettslige status. Øygruppen hadde hele tiden vært såkalt «ingenmannsland», og i årene 1905–1913 foregikk det diplomatisk spill mellom Sverige, Norge, Russland og stormaktene for å avgjøre herredømmet over øygruppen. Lied fikk i oppdrag av Anker og det amerikanske selskapet [[Ayer & Longyear]] å forhandle med den russiske regjering om dannelsen av et russisk selskap som skulle kjøpe deres kullbrudd og andre eiendommer på øygruppen. Dette ville lette Russlands overtakelse av suvereniteten over hele territoriet.<ref name="NBL" /> Dessuten ble kullet på Svalbard interessant for russerne i og med fullføringen av jernbanen til [[Murmansk]], ifølge Lied.<ref name="Lied" /> 

En gruppe norske banker presset norske myndigheter til å stanse Lieds forhandlinger med de russiske interessentene. Lied ble da presset fra to kanter, utenriksminister [[Nils Claus Ihlen]] (1855–1925) skiftet holdning og Lied ble fra norsk hold presset til å bryte forhandlingene med russerne. Lied hevdet i selvbiografien at han med personlig tap «reddet Spitsbergen for Norge».<ref name="Lied" /> [[Adolf Hoel]] skriver at han hadde samtale med Lied i juni 1915 før Lied og Johan Anker reiste til Petrograd. Hoel skal da ha bedt ingeniør Erling Einar Angell Thiis om få utenriksminister Ihlen til å stanse Lieds arbeid med å selge kullfeltene på Svalbard til Russland. Ihlen skal ha informert Lied om at han som norsk konsul burde avstå fra forretninger som kunne skade Norges interesser.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hoel, Adolf | utgivelsesår = 1977 | tittel = Mitt liv i og for polartraktene | isbn = 8253302029 | utgivelsessted = Oslo | forlag = I kommisjon hos Grieg | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072704071 | side = }} </ref> Disse forhandlingene ble ikke omtalt i pressen på den tiden.<ref name="Werenskiold" />