Redigerer Jonas Lie (1899–1945) (avsnitt)

== Kommissarisk statsråd ==
[[Fil:På slottsplassen. Quisling, Terboven, von Falkenhorst, Böhm..jpg|thumb|Fra et [[Nasjonal Samling|NS-arrangement]] på [[Slottsplassen i Oslo]] under [[andre verdenskrig i Norge|krigen]]. Fra venstre [[Thorvald Thronsen]] (stabssjef for [[Rikshirden]]), [[Arthur Quist]] (øverste sjef for [[Den Norske Legion]]), Jonas Lie (politiminister), [[Carl Haakon Langlie]] (Quislings [[adjutant]]), [[Karl Leib]] (leder for [[Germanische Leitstelle]]) og [[Vidkun Quisling]] (leder for [[Nasjonal Samling]]){{Byline|Max Ehlert, 14. juni 1942 / [[Riksarkivet]]}}]]

[[Fil:Bundesarchiv Bild 101III-Moebius-029-12, Norwegen, Besuch Himmler, Terboven und Quisling.jpg|mini|Lie var i Himmlers reisefølge på dennes norgesbesøk 28. januar&ndash;15. februar 1941:<br /> NS' fører [[Vidkun Quisling]], Reichsführer SS [[Heinrich Himmler]], [[Reichskommissar]] [[Josef Terboven]], generaloberst [[Nikolaus von Falkenhorst]] og offiserer fra [[Waffen-SS]], [[Heer]] og [[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]] 1941. {{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]

=== Den tyske planen ===
I henhold til den opprinnelig tyske planen skulle [[Josef Terboven]] fungere som [[rikskommissær]] i en overgangsperiode fram det ble stablet på bena en norsk regjering med en viss folkelig legitimitet, tilsvarende den i Danmark. Deretter skulle kontakten mellom Norge og Tyskland gå via en tysk riksfullmektig. Da dette ikke lyktes, blant annet på grunn av Quislings kuppforsøk 9. april, ble  [[Administrasjonsrådet]] etablert sommeren 1940 som et styringsorgan.

=== Konstituert statsråd ===
En rekke aktører, blant dem Lie, var ikke så lystne på å arbeide innenfor et Quislingsstyrt NS. Samtidig hadde han lovet tyskerne sin støtte. Himmler forlangte av Terboven at Lie skulle være politiminister i en norsk regjering. Som et kompromiss utnevnte Terboven [[25. september]] [[1940]] en statsledelse omtalt som [[Josef Terbovens kommissariske statsråder]] (''kommissarisk'' [[tysk]]: «[[Konstitusjon|konstituiert]]»), uten Quisling og med Lie som sjef for [[Politidepartementet]], slik Himmler ønsket. Samtidig meldte Lie og Riisnæs seg inn i NS 6. juli. Også dette var i tråd med Himmlers ønsker; han anbefalte alle sine venner om å arbeide gjennom NS, siden partiet hadde Hitlers støtte.

Det politidepartement som Lie ble satt til å styre, var en nyskaping i den norske forvaltningen, og besto av de avdelingene i Justisdepartementet som arbeidet med politisaker. Det norske politiet hadde fram til 1937 vært kommunalt, men hadde etter at det ble statlig ikke hatt noen sterk, sentral styring. For Lie var det viktig at denne sentraliseringen av politiets ledelse lettet samarbeidet med de tyske myndighetene, og tyskerne ønsket også denne løsningen.<ref>[[#refRougthvedt2010|Rougthvedt 2010]], s. 165.</ref>

Utover i 1941 omorganiserte han det norske politiet etter modell av det tyske politiets organisering. Samtidig fikk uniformene en feltgrå farge og et mer militært uttrykk. Høsten 1941 var Lie på studietur. I Berlin observerte han en fengslingsaksjon rettet mot jøder, deretter fulgte han aksjonene til ''[[einsatzgruppen]]'' i [[Ukraina]], blant annet i [[Nikolajev]], og overvar deretter [[Odessamassakren|de store massakrene i Odessa]] 22.&ndash;24. okober etter at byen falt 16. oktober etter to måneders [[beleiring]]. Jøder var hengt i alle trær og stolper og friområdene fylt med likhauger. Lie omtalte denne tiden i Odessa som «livlig»,<ref>[[#refRougthvedt2010|Rougthvedt 2010]], s. 222&ndash;238.</ref> og kom hjem som en større antisemitt enn tidligere.<ref name="r237">[[#refRougthvedt2010|Rougthvedt 2010]], s. 237&ndash;238.</ref> Jonas Lie besøkte fra midten av oktober 1941 Einsatzgruppe D ledet av [[Otto Ohlendorf]]. Detaljene fra Lies besøk hos Ohlendorf er ikke kjent.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/9zLGd/ns-styret-frontkjemperne-og-ugjerningene-mot-joedene|tittel=NS-styret, frontkjemperne og ugjerningene mot jødene|besøksdato=2023-02-20|forfattere=[[Bjarte Bruland]]|dato=2004-12-03|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>

=== Verveaksjon for NS ===
[[Fil:Nasjonal Samling insignia.svg|mini|upright|[[Nasjonal Samling]]s emblem var [[Solkors]]et i gult på rød bunn]]
Høsten 1940 meldte så mange norske polititjenestemenn seg inn i NS at 40 prosent av dem ble medlem av partiet – riktignok med store geografiske forskjeller<ref>Størst oppslutning fikk NS blant politiet i Østfold, Telemark, Mjøs-regionen og Drammen.</ref> – mens andelen NS-medlemmer blant øvrige offentlige tjenestemenn var seks prosent.<ref>[[Berit Nøkleby]]: ''Nyordning: Norge i krig'', bd. 2, s. 65, gjengitt i [[#refRougthvedt1989|Rougthvedt 1989]], s. 173.</ref> I ettertid fikk Lie mye av ansvaret for den massive vervingen av polititjenestemenn,<ref>For eksempel i [[#refRingdal1989|Ringdal 1989]], s. 71.</ref> men rollen han spilte er uklar. Vervingen ble frontet av lokale NS-ledere, Quisling, Hagelin og leder av Politiembetsmennenes Landsforening og politimester i Bergen, August Pedersen, mens Lie holdt seg mer i bakgrunnen.<ref>[[#refRougthvedt2010|Rougthvedt 2010]], s. 173&ndash;178.</ref> Dette sto i kontrast til den handlingsorienterte personen han ønsket å framstå som, men kan være et utslag av konfliktskyhet og manglende politiske erfaring.<ref name="r178">[[#refRougthvedt2010|Rougthvedt 2010]], s. 178.</ref>

=== Forholdet til NS ===
Utover høsten 1940 og vinteren 1940/41 ble Lie stadig mer positivt innstilt til NS og partiets organisasjoner, blant annet sendte han 14. desember 1940 ut to rundskriv til alle landets politimestere, hvor han i det ene omtaler [[hirden]]s medlemmer som NS' «politiske soldater», at disse må støttes og det måtte vises varsomhet ved arrestasjon av disse. I det andre rundskrivet, som vel å merke kom etter den store verveaksjonen, oppfordret han alle politifolk om å melde seg inn i NS.

Samlet viser disse to rundskrivene at han nå valgte i framstå som mer positivt innstilt til NS,<ref>[[#refRougthvedt2010|Rougthvedt 2010]], s. 178&ndash;180.</ref> og inntrykket ble forsterket da han 18. desember sendte ut et nytt rundskriv hvor politiet ble pålagt å bruke såkalt «nordisk hilsen» med ''[[Heil og sæl!]]''.<ref name="r183">[[#refRougthvedt2010|Rougthvedt 2010]], s 183&ndash;185.</ref> Pålegget ble møtt med sterke negative reaksjoner,<ref name="r183" /> for eksempel sa alle ansatte ved politikammeret i Kristiansand unntatt tre opp stillingene sine. Etter at politimesteren og en politifullmektig ble sendt i tysk fangenskap, falt motstanden mot politiseringen av politiet sammen.<ref name="r183" />

Samtidig ble han oppmerksom på den motstanden han møtte i folket. Tidligere hadde han vært en anerkjent politimann og populær forfatter, og fikk nå et stort behov for å rettferdiggjøre sine valg, noe som bare forsterket hans oppslutning om NS.<ref>[[#refRougthvedt2010|Rougthvedt 2010]], s. 180.</ref>