Redigerer John Theodor Lund (avsnitt)

== Bortgang og  ettermæle ==
John Lund døde 8. januar 1913. Gravfølget passerte hans hjem på vei til [[Møllendal gravplass]] hvor han ligger begravet. Blant talerne ved båren var statsminister [[Wollert Konow (SB)|Wollert Konow]]:
 
''«John Lund var en av de mest arbeidsomme i det organiserte fredsarbeidet'' [...] ''I hans karakter var der flere fulltonende strenger og en streng var hans usvikelige tro på at fredsarbeidet skulle gagne. Med sterke følelser stod han fremst i striden for den retten som små nasjoner har til å leve. Ut fra det synspunktet staket Lund opp Norges rett til en verdig selvstendighet i Europa. Velsignet være minnet om denne fredsglade mannen med sin varme fedrelandskjærlighet og sin ideelle samfunnsfølelse.»''<ref>Clausen, Konrad: "Vestmannen" nr. 4 s. 4-5</ref>

[[Fil:Norwegian commemorative medal 17th of May 1921 and 1922 - J. Th. Lund 1842-1913.jpg|thumb|[[John Lund]] ble minnet med 17. mai-medaljer i 1921 og 1922.]]
I det offisielle 17. maiprogrammet 1913 finner man følgende minnedikt til John Lund:<ref name="SLETTEN" />

''Paa Fortids Grund, mod Fremtids Baner''<br />
''Dit Haab var rettet og din Tro,''<br />
''du elsket Frihetsdagens Faner,''<br />
''naar Solskinn mod vor Glæde lo.''

''Du elsket Vaaren, naar det grodde''<br />
''i hver en kløft, hvor der var Muld,''<br />
''paa Evnen hos vort Folk du trodde,''<br />
''paa Eidsvoldstankens dyre Guld.''

''Naar Frihedsdagens jubel strømmer,''<br />
''og Glæden lever paa hver Mund,''<br />
''mens Somren i sin Vorden drømmer,''<br />
''da vil vi mindes dig, John Lund.''<br />''

I 1921 og 1922 ble det laget [[17. mai-medalje]]r i forgylt bronse med John Lunds portrett.<ref>{{Cite book|last=Kvist|first=Kjetil|date=2003|title=Katalog over 17. mai-medaljer|issue=3|pages=86-87|url=http://www.gullmedalje.com/Utgave_2003.pdf|accessdate=14. april 2013|archive-date=2007-10-26|archive-url=https://web.archive.org/web/20071026173849/http://www.gullmedalje.com/Utgave_2003.pdf}}</ref><ref>Medaljen fra 1922 er avbildet i [http://www.unimus.no/numismatica/2013 universitetsmuseenes dokumentasjon av mynter og medaljer] {{Wayback|url=http://www.unimus.no/numismatica/2013 |date=20160304193945 }}, Unimus.</ref>

Den 105 meter lange John Lunds gate i Bergen, fra Nygårdsgaten til Lars Hilles gate, var oppkalt etter John Lund, men da John Lund på 1990-tallet ble «forfremmet» og hedret med egen plass, John Lunds plass, ble gaten omdøpt til Nina Griegs gate.

Morgenprosesjonen under 17. mai-feiringen i Bergen ble etablert i 1892 og stanser fortsatt ved Lunds hus på [[John Lunds plass]], hvor et tre ganger tre «Hurra for John Lund» utropes, siden 1913 med kransnedleggelse til hans minne og [[Bergenssangen]]. En bauta med minneplakett ble reist på plassen i 1990-årene. Denne er siden borte, og plaketten montert på SV-fakultetets vegg ([[Universitetet i Bergen]]) samme sted.<ref>Bergens Tidende Morgen 14.05.1997 s. 56</ref>