Redigerer John McCain (avsnitt)

=== Perioden 1992–1995 ===
Under gjenvalgskampen i 1992 var opposisjonen mot ham splittet mellom en demokratisk kandidat (borgerrettsaktivisten Claire Sargent), og en uavhengig kandidat (den tidligere guvernør Evan Mecham). McCain vant med 55,8 prosent av stemmene mot Sargents 31,6 prosent og Mechams 10,5 prosent.<ref>http://clerk.house.gov/member_info/electionInfo/1992election.pdf</ref>

Fra 1993 til 2018 var McCain formann for styret for International Republican Institute,<ref>{{Kilde www|url=https://www.iri.org/who-we-are/bod/us-senator-john-mccain|tittel=U.S. Senator John McCain {{!}} IRI|besøksdato=2018-08-27|språk=en|verk=www.iri.org|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180827142341/https://www.iri.org/who-we-are/bod/us-senator-john-mccain|arkivdato=2018-08-27|url-status=død}}</ref> en pro-demokratiorganisasjon med bånd til Det republikanske parti.

McCain samarbeidet også med demokratiske senatorer. Han var fra 1991 til medlem av «Senate Select Committee on POW/MIA Affairs», ledet av demokraten og vietnamkrigsveteranen [[John Kerry]], som skulle granske hva som var skjedd med de soldater som var savnet (engelsk MIA, ''missing in action'') fra Vietnamkrigen. Komiteens arbeid innebar flere reiser til Vietnam og fikk Forsvarsdepartementet til å nedgradere og frigi over en million sider med relevante dokumenter. Komiteens sluttrapport, som fikk bred støtte fra begge partier, sa at man ikke hadde noen sterke grunner til å tro at det lenger var noen amerikanere i fangenskap i Sørøst-Asia.<ref>{{Kilde avis|tittel=The True Nature of John McCain’s Heroism|avis=The New Yorker|url=https://www.newyorker.com/news/news-desk/the-true-nature-of-john-mccains-heroism|besøksdato=2018-08-27|språk=en-US}}</ref>

Etter å ha mislikt Kerry i flere år på grunn av hans samarbeid med Vietnam Veterans Against the War utviklet McCain etter eget utsagn en stor respekt og beundring for Kerry under komitésamarbeidet.<ref>[http://www.boston.com/globe/nation/packages/kerry/062103.shtml Artikkel fra ''Boston Globe Online'' om Kerry og McCains forsoning (engelsk)]</ref>

Komiteens arbeid var viktig som tilrettelegging for forbedrede forbindelser mellom de to statene. McCain presset på for normalisering av de diplomatiske forbindelser med Vietnam, delvis fordi han mente at man måtte hele sårene og komme seg videre, delvis fordi han betraktet det som i pakt med USAs nasjonale interesse – han anså Vietnam blant annet som en verdifull regional motvekt mot [[Folkerepublikken Kina|Kina]].{{tr}}

I 1994 vedtok Senatet en resolusjon, foreslått av Kerry og McCain, som gikk inn for opphevelse av USAs handelsembargo mot Vietnam. Det var ment som et skritt mot normalisering.{{tr}}

I 1995 normaliserte president [[Bill Clinton]] de diplomatiske forbindelser med Vietnam, med synlig støtte fra McCain og Kerry.

Fra 1994 samarbeidet han med den demokratiske Wisconsin-senatoren [[Russ Feingold]] om en reform av valgkampfinansiering. Lovforslaget McCain-Feingold ville stramme inn for «soft money», det vil si bidrag fra selskaper, fagforeninger og andre organisasjoner til politiske partier, og som partiene deretter kunne la tilflyte politiske kandidater og slik omgå beløpsgrensene for «hard money»-donasjoner direkte til valgkampene.<ref>[http://www.azcentral.com/news/specials/mccain/articles/0301mccainbio-chapter9.html Artikkelserie i ''Arizona Central'' om McCain, blant annet hans arbeid for kampanjereform (engelsk)]</ref>

McCains og Feingolds anstrengelser møtte fra første stund motstand både fra pengesterke interessenter og fra sittende politikere innen begge partier som mente at tiltakene innebar begrensninger av ytringsfriheten.{{tr}} Også folk som ville demme opp for massemedienes makt over fremstillingen av de politiske dagsordener var kritisk til forslaget. På den annen side fikk forslaget en god del positiv omtale i nasjonale medier. Det var i denne forbindelse at han fikk tilnavnet «the maverick senator».{{tr}} Han benyttet også ordet «maverick» om seg selv, som i sin bok «Worth the Fighting For» (fra 2002). Første versjon av McCain-Feingold-loven ble fremlagt for Senatet i september 1995. Den ble pratet bort ved [[filibuster]]taktikk og nådde aldri frem til avstemning.

McCain gikk også til angrep på det som kalles «[[pork barrel]] spending», en praksis som han mente ikke tjente den nasjonale interesse.{{tr}} Det han siktet til var blant annet til en bevilgningstaktikk der en rikspolitiker kun stemte for et forslag ved å knytte en egen klausul til forslaget med bevilgning til noe helt annet, gjerne et prosjekt innen politikerens eget valgdistrikt. McCain var med på å få vedtatt en lov som i 1996 gav presidenten anledning til å nedlegge selektive veto mot slike tilleggspunkter ved et vedtatt lovforslag. I 1998 ble loven kjent grunnlovsstridig av [[De forente staters høyesterett|amerikansk høyesterett]].

Et mer symbolsk forsøk på å demme opp for kongressprivilegier var et forslag han presenterte i 1994 som ville fjerne kongressmedlemmenes gratis VIP-parkering ved flyplassene i hovedstadsområdet. Det bare irriterte hans kolleger, som avviste det.{{tr}}

McCain var en av kun fire republikanere i Kongressen som stemte i mot loven ''Private Securities Litigation Reform Act '' i 1995, og den eneste republikanske senator som stemte i mot '' Freedom to Farm Act '' i 1996. Han var en av fem senatorer som stemte mot ''Telecommunications Act'' i 1996.

Ved starten av presidentvalgkampene for 1996 var McCain nasjonal kampanjeleder for den svært mislykkede nominasjonskampanjen til republikaneren [[Phil Gramm]], senator fra [[Texas]]. Etter at Gramm trakk seg, støttet McCain kandidaturet til Senatets majoritetsleder [[Bob Dole]], som også ble republikanernes presidentkandidat. Igjen var McCain blant dem som ble regnet som mulige visepresidentkandidater.{{tr}} McCain utviklet et nært vennskap med Dole, blant annet ettersom de begge hadde nær-døden-opplevelser i krig. Han nominerte Dole under republikanernes nasjonale konvent og var en nær støttespiller og rådgiver under valgkampen, som Dole tapte.