Redigerer Johan Sebastian Welhaven (avsnitt)

== Personlighetstrekk ==
«Det tornede Træ» fra ''Nyere Digte'' (1844/45) oppfattes{{Av hvem}} som et selvportrett som også rommer elementer av selvforsvar.

{{Sitat|''Ynder du Træet, da maa du ei hade<br />den hvasse Torn mellem Blomster og Blade''<br />
[...]<br />
''Jeg saarer, men ak, jeg gjemmer dog<br />en større Smerte end jeg forvolder.''<ref>fra «Det tornede Træ», ''Nyere Digte'', 1844/45</ref>}}

Welhaven kom til å støte flere fra seg med sin polemikk. [[Hans Christian Andersen|H. C. Andersen]] ble for eksempel skremt da han traff Welhaven én eneste gang.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Vassdal, Tore (1931-) | utgivelsesår = 2006 | tittel = Bastian: Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven som bergenser og vestlending | isbn = 8279160418 | utgivelsessted = [Bergen] | forlag = Sigma forl. | url =  | side = 31-32}}</ref>

Welhaven hadde også trofaste venner som tidligere medredaktør for tidsskriftet ''Vidar'', Schweigaard, og brødrene Kjerulf. Welhaven gråt da Schweigaard dro utenlands, og da [[Hjalmar Kjerulf]] reiste ut i 1844 forteller broren [[Halfdan Kjerulf]]: «Welhaven var, som altid ved sådanne Anledninger, lidenskabelig bevæget, og det er klart at han holder inderlig af Hjalmar og os Alle.»<ref>Sitert fra ''Demringens tolker'' s.&nbsp;19</ref> Tidvis i ungdomsårene var det søsteren Maren og hennes ektemann [[Michael Sars]], Welhavens skolekamerat, som sto Johan Sebastian nærmest. Ekteparet Sars, foreldre til historikeren [[Ernst Sars|Johan Ernst Sars]] og zoologen [[Georg Ossian Sars|Ossian Sars]], kom til å bosette seg i Christiania med sine barn; og slik ble de Welhavens omgangsvenner seinere i livet også.

Welhavens livsledsager ble den dansk-franske huslærerinnen Joséphine Bidoulac. Hun hørte til den samme venninneflokken fra ungdomsårene som [[Camilla Collett|Camilla Wergeland]] og den tidligere forloveden [[Ida Kjerulf]], søster av Kjerulfbrødrene. De giftet seg i mai 1845. Polemikeren Welhaven stilnet på denne tid, og hans prosa var ikke lenger så polemisk. Det henger trolig sammen med ekteskapet, og med at Henrik Wergeland døde samme sommer.

[[Fil:Camilla Collett 1839.jpg|thumb|[[Camilla Collett|Camilla Wergeland]] (1813&ndash;95) var fascinert av Welhavens sterke blikk og melodiske stemme.]]
[[Fil:Ida kierulf.jpg|thumb|Ida Kjerulf (1817&ndash;40) var Welhavens store, romantiske kjærlighet]]

=== Erindringer ===
Welhaven er blitt kalt «erindringens dikter»<ref>[https://ndla.no/subject:1:8bbcfdcb-2edc-4fc0-b8a4-f342514b9f20/topic:3:186579/topic:2:195781/resource:1:127294 ''Erindringens dikter: J.S. Welhaven]</ref> fordi han ofte diktet om emner som hadde levd i ham lenge før de endelig fant sin dikteriske form. Diktene er ikke sjelden elegiske, stemningsfulle og tilbakeskuende.

Noen av Welhavens dikt er inspirert av hans opplevelse av Camilla Wergeland, også dikt som er skrevet lenge etter at de begge var inngått i andre forhold.

{{Sitat|''Der kom en Stands i Soiréen,<br />da Præstens Datter traadte ind,<br />og Sladren, der gik om til Theen,<br />blev stum ved hendes lette Trin.''<ref>fra «Soiree-billeder», del 2, ''Nyere Digte'', 1844/45</ref>}}

Miljøet i Christiania var lite, og Welhaven traff ikke sjelden sammen med Camilla Wergeland når hun var på bybesøk. De to ble fengslet av hverandre, især var hun hemmelig forelsket i ham, hvilket framgår av hennes brev og dagbøker fra ungdomsårene, der hun som regel omtaler ham som «St. Sebastian», et uttrykk Welhaven satte pris på. Han på sin side var «hendraget» til henne<ref>Sitert fra brev til Camilla fra 1859</ref>, men situasjonen var vanskelig på grunn av forholdet til hennes bror, Henrik Wergeland, og faren, Nicolai Wergeland, som Welhaven lå i offentlige feider med. Han nærmet seg henne, og trakk seg unna igjen flere ganger. Han foreslo at de kunne opprette et ''smukt'' søskenforhold. Camilla prøvde gang på gang å reise en mur mot Welhaven, men han klarte ikke helt å holde seg unna, ikke før han forelsket seg alvorlig i Camillas venninne, Ida Kjerulf. Camilla Wergeland ble senere gift med [[Peter Jonas Collett]] som tilhørte kretsen rundt Welhaven. Hennes fascinasjon for Welhaven fulgte henne livet ut.

Selv om Ida Kjerulf og Welhaven var glade i hverandre, motsatte hennes foreldre seg forbindelsen, for Welhaven hadde ingen stilling. Først da Ida Kjerulf ble syk av [[tuberkulose]], fikk han lov til å besøke henne. Hun døde bare et par uker etter at han var blitt utnevnt til [[lektor]] i filosofi.<ref>[[Gorgus Coward]]: ''Diktere og diktekunst'' (s. 95). Fabritius & sønners forlag, Oslo 1962</ref> Noen av diktene hans handler om sorgen og savnet etter henne. I «Det omvendte Bæger» opptrer [[ridder]] Gilbert som har mistet sin kone. En fe tilbyr ham en glemselsdrikk, men han kaster begeret fra seg, for sorgen vil han bære med seg og på [[skjold]]et sitt:
{{Sitat|''Et omvendt Bæger var malt derpaa;<br />det bar Hr. Gilbert, en Helt som Faa,<br />og vilde sin Sorg beholde.''<ref>fra «Det omvendte Bæger»</ref>}}
I sorgen kan religiøsiteten hans også ligge åpen. Ett av Welhavens kjente dikt, «Den Salige» fra ''Halvhundrede Digte'' (1848/49), bygger på minnet om Ida Kjerulf, og slutter seg nær til hans berømte kjærlighetsbrev til henne.
{{Sitat|''... og paany din Salighed er over<br />mine Drømme som et Lysets Bad,<br />og jeg hører atter hvad du lover,<br />at vi aldrig mer skal skilles ad.''<ref>fra «Den Salige», ''Halvhundrede Digte'', 1848/49</ref>}}
[[Fil:Myllarguten oval.jpg|thumb|left|«Møllergutten», ''Reisebilleder og Digte'', 1851, 1. strofe:<br /><br /><small>''Møllergutten sad ved Kværnehuset<br />under Haukeliens Fjeld,<br />og han hørte der i Elvesuset<br />Hallingslaatten fra det dybe Væld.<br />Fossegrimmen sine Strænge rørte,<br />Skummet sprang og hvirvlede dertil;<br />Ingen uden Møllergutten hørte<br />hvordan Elven gik med Strængespil.''</small>]]

=== Poetisk realisme og nasjonalromantikk ===
Welhavens dikteriske praksis hører stilistisk til den [[poetisk realisme]]n. I emnevalg og interesser tilhører han [[nasjonalromantikken]]. Her kan det for eksempel vises til dikt som «En Tribut til Kunstforeningen» som skriver seg fra 1836, og «Møllergutten», det siste ble skrevet etter [[Myllarguten]]s (Thorgeir Augundsons) konsert i Christiania 1849. Andre dikt som er i pakt med nasjonalromantikken er f.eks. «Dyre Vaa», «I Kivledal», «Koll med Bilen», «Det omvændte Bæger» og «Åsgaardsreien». Welhaven er også opphavsmann til den folkelige visa «Raad for Uraad» (om Gudmund Torsen Storebingen).

Halfdan Kjerulf, bror av Ida Kjerulf, var komponist. Han skulle komme til å gi musikalsk drakt til flere av Welhavens dikt, blant annet «Lokkende toner» om den gåtefulle fuglen med den betagende sangen som fører inn i det skyggefulle, friske skogdypet, og skjenker lengtende drømmer og uforglemmelige opplevelser, men som selv aldri kan nås.

{{Sitat|''Der fløi en Fugl over Granehei,<br />som synger forglemte Sange;<br />den lokked mig bort fra slagen Vei<br />og ind paa de skyggede Gange.<br />Jeg kom til skjulte Stier og Kjern.<br />hvor Elgene Tørsten slukke:<br />men Fuglesangen lød endnu fjern <br />som Nynn mellem Vindens Sukke: <br />Tirilil Tove<br />langt, langt bort i Skove.''<ref>innledningsstrofen fra «Lokkende Toner», ''En Digtsamling'', 1859/60</ref>}}

[[Fil:Lindahl UiO.jpg|thumb|Universitetet i Oslo på 1800-tallet fotografert av [[Axel Lindahl]]. Da grunnsteinen til sentrumsbygningen ble lagt, hadde Welhaven skrevet en kantate.]]
[[Fil:Middelthun Welhaven 1867.JPG|thumb|[[Julius Middelthun]] var Welhavens venn, og var muligens inspirert av Welhavens estetiske syn da han skapte sin  byste av dikteren i 1867. Kunstneren har tilstrebet et klassisk skjønnhetsideal preget av rene linjer og opphøyet ro. Samtidig har han fanget inn et visst sarkastisk drag ved munnen, og uttrykket gjenspeiler modellens selvbevissthet, skarpe blikk og kritiske sans. Welhavenbysten eies av [[Det norske Studentersamfund]], men er deponert ved [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalgalleriet]]]]