Redigerer Johan Bernhard Hjort (avsnitt)

== Nasjonal Samling ==

[[Fil:Ns-oernemerke.png|thumb|NS-merke]]

[[Jens Hundseids regjering]] falt i mars 1933, og Polkom – hvor Hjort var sentral – sonderte da muligheten for en bred borgerlig samling hvor Bondepartiet, Fedrelandslaget og andre skulle være med. Manglende interesse for borgerlig samling gjorde imidlertid at Quisling den [[17. mai]] i avisen ''[[Tidens Tegn (avis)|Tidens Tegn]]'' la frem et program for et eget parti, Nasjonal Samling. Som [[de facto]] nestleder i det nye partiet, kastet Hjort seg inn i valgkampen for stortingsvalget 1933, hvor hans kone Anna Cathrine også tok del i arbeidet.

Det nystiftede partiet fikk ingen stortingsrepresentanter. Hjort beklaget seg over Quislings lederstil som han mente var uklar og dilettantisk. Våren [[1934]] gjorde NS med Hjort i spissen et nytt forsøk på borgerlig samarbeid. Men disse forhandlingene ble resultatløse, og i mars 1935 dannet Arbeiderpartiet regjering med støtte av Bondepartiet.

Ved siden av sin advokatpraksis fortsatte Hjort å arbeide organisatorisk for NS. Han utredet videre hvordan lover og [[Norges Grunnlov|Grunnloven]] måtte endres for å leve opp til den «nye tids krav». Han fremmet også et forslag våren [[1935]] om å gjeninnføre «[[jødeparagrafen]]» i Grunnloven. På tross av at Hjort var medstifter og reelt nestleder i NS var hans ideer om statsforfatningen i teorien innenfor demokratiets rammer. Hjort var heller ingen tilhenger av [[planøkonomi]], og han distanserte seg fra den tyske [[nasjonalsosialisme]]n.

I mars [[1935]] tok Hjort over ledelsen av [[hirden]] som dels virket som ordensvern ved NS' møter, men som hadde som viktigste oppgave å disiplinere og skolere medlemmene. Med sin prøyssiske bakgrunn, sersjantutdanning fra Forsvaret og naturlige autoritet var Hjort som skapt for oppgaven. Med et par hundre medlemmer var hirden NS' aktivistiske kjerne. I et møte på [[Gjøvik]] Kristi himmelfartsdag 1936 talte Hjort for flere tusen fremmøtte og åpnet friskt med «Landsmenn, landsforrædere, apekatter og annet folk».<ref>''Fri mann'', side 164</ref> Møtet endte i kaos og gateslag, det såkalte Torgslaget.

Johan Bernhard Hjort hadde liten tålmodighet med folk han betraktet som «tosker» eller dilettanter, og dem mente han det var mange av i NS. I tillegg hadde Hjort praktiske evner som organisator, og han var en god taler. Quislings mangel på de samme egenskapene var svært problematisk for partiet. En strid om lederskapet i NS var dermed uunngåelig.{{tr}}