Redigerer Johan Augustinussen (avsnitt)

=== Lærer og kirkesanger ===
[[Fil:Tittelblad ministerialbok crop.jpg|thumb|Tittelbladet fra [[Kirkebok|klokkerboken]] for Nesna sokn fra 1842. Med sirlig håndskrift: ''Ministerialbog til Brug for Kirkesangeren i Nesna Sogn. Begyndt 1842.'']]
Skolevesenets tilstand på Nesna på begynnelsen av 1800-tallet beskrives som «begrædelig».<ref name="Jenssen7273" /> Den lærdom Augustinussen selv hadde fått var for det meste hjemmefra, og gjennom at presten lånte ham bøker. Da han på Stortinget ble spurt om hvor han hadde studert, svarte han: ''«Jau, dæ ska e sei dokker, heime i ovnskråa hos ho Kerstinæ»''.<ref name="Jenssen109" /> Det var klokkeren som hadde ansvar for undervisningen, og Nesna hadde vært belemret med flere dårlige klokkere. Klokker Müller måtte i 1811 fratre sitt embete «på grunn av hor», og hans etterfølger Peter Eggen, som var klokker i Augustinussens barne- og ungdomsår, gikk det ikke bedre med. Han var skomakersvein uten pedagogiske kvalifikasjoner, og drakk og «la seg etter damer». Jenssen skriver at ''«han hadde ingenting å lære bort – av den enkle grunn at han ingenting kunne»''.<ref name="Jenssen7273" /> Daværende sokneprest [[Christian Qvale]] ga ham attesten ''«Han forenede Usædelighed med den største Udygtighed»''.<ref name="Jenssen7273" />, mens den senere presten Dometius skrev om Eggen at ''«Han dyrkede både [[Dionysos|Bacchus]] og [[Venus (gudinne)|Venus]] og var til almindelig Forargelse»''.<ref name="Jenssen77" />

Dette var bakgrunnen for at Augustinussen allerede rett etter [[konfirmasjon]]en, trass i mangel på skolegang, ble satt til å være omgangsskolelærer av sokneprest Krogh. Omgangsskolen skulle være forberedelse til fastskolen, hvor barna skulle lære «Inneadlæsning» og «Ordforstand».<ref>[[#NesnaBB|Jenssen (1998)]] s. 92</ref> Fra 1826 var han også huslærer for sokneprest Kroghs barn. Her fikk han tilgang til Kroghs relativt rikholdige bibliotek.<ref name="Jenssen109" /> Fastskolen i Nesna ble bygd i 1823, allerede 37 år før [[lov om almueskolevæsenet|loven om almueskole]] fra 1860 krevde fast skolehus.<ref name="HM" /> Det var tradisjon at klokkeren var lærer her. Peter Eggen ble omsider suspendert fra klokkerstillingen i 1829 og døde samme år.<ref name="Jenssen77" /> Da klokkerstillingen ble ledig, ble Augustinussen oppnevnt i 1830, bare 22 år gammel.<ref>[[#Jenssen109|Jenssen (1998)]] s. 109, [[#LindA-K|Lindstøl (1914) Biografier A-K]] s.51. Ifølge [[#HM|Helgeland Museums artikkel om klokkergården]] begynte han i 1834.</ref>  Klokkeren ble også kalt «kirkesanger», og denne tittelen blir brukt om Augustinussen blant annet i forbindelse med Stortinget.<ref name="LindAK51" /> Han hadde denne stillingen til han ble pensjonist i 1878, altså en periode på nesten 50 år.<ref>[[#Jenssen109|Jenssen (1998)]] s.109 og s.211, ifølge [[#LindA-K|Lindstøl (1914) Biografier A-K]] s.51 satt han i stillingen til sin død i 1888.</ref> Han var medlem av skolekommisjonen i samme tidsrom,<ref name="HM" /> og ledet også konfirmasjonsundervisningen når presten var opptatt på annet hold. [[Anton Christian Bang]] sier om dette at ''«hans dygtige og livlige Undervisning var præget af Alvor uden nogen udtalt Varme»''.<ref name="Bang78" />

[[Fil:Klokkergården Nesna.jpg|thumb|venstre|Nesnas første skolebygning oppført i 1823. Den var Augustinussens arbeidsplass og hjem fra 1830 til 1878.{{Byline|Finn Rindahl}}]]
Som kirkesanger hadde Augustinussen rett til å disponere en kommunal klokkergård på Sandnes ved utløpet av [[Ranfjorden]]. Han valgte imidlertid å bo i en trang leilighet i skolebygningen.<ref name="Jenssen111" /> Skolebygningen var i 1856 (etter ombygginger i 1853) 20,5 x 9 [[alen]].<ref name="Lovund96" /> I første etasje var det skolestue, kjøkken og dagligstue for klokkeren, mens rommene i andre etasje ble brukt til bolig. Opprinnelig var det internat for skoleelever langveisfra på loftet. Den var i bruk som skolebygning til 1886, og siden som klokkerbolig.<ref name="HM" /> Etter at han ble pensjonist i 1878, bygde Augustinussen seg en privatbolig kloss i vestveggen til skolestua hvor han bodde resten av livet.<ref name="Jenssen211" /> Dette huset ble siden flyttet litt unna. Både skolestua og Augustinussens hus står fortsatt på Nesna.<ref name="HM" /> Skolestua er regnet for å være «landsdelens eldste bygning for fast organisert skole for almuen».<ref name="Lovund96" />

Da Augustinussen ble klokker, var Jens Andreas Krogh sokneprest i Nesna. Han ble i 1841 etterfulgt av Georg Greve, som var prest fram til 1850 da Rasmus Dometius overtok, og i 1866 ble Dometius etterfulgt av Henning Stub.<ref>[[#NesnaBB|Jenssen (1998)]], Liste over sogneprester i Nesna</ref> Stub og Augustinussen tok begge avskjed i 1878, men ifølge Jenssen ble det ''«paradoksalt nok størst oppmerksomhet rundt klokkeren»''.<ref>[[#NesnaBB|Jenssen (1998)]] s.210</ref>

Johan Augustinussen satte dype spor etter seg innen skoleverket på Nesna, og fikk utvidet både skoletiden og fagkretsen.<ref name="HM" /> Jenssen omtaler hans lærerkarriere som ''«en lærergjerning som både i kvalitet og kvantitet fikk stor og positiv betydning for utviklinga på Nesna»''.<ref name="Jenssen109" />