Redigerer Jodie Foster (avsnitt)

=== 1981–1990: ''De tiltalte'' ===
Jodie Foster tok en pause fra film på starten av 1980-årene for å bli uteksaminert fra [[Yale University]].<ref>{{Kilde bok| forfatter=Maier, Thomas| utgivelsesår=1994| tittel=Newhouse: All the Glitter, Power & Glory of America's Richest Media Empire & the Secretive Man Behind it| forlag=Big Earth Publishing| side=251| isbn=15-556-6191-2| url=https://books.google.no/books?id=CduybslNsucC&pg=PA251}}</ref> I 1982 spilte hun i dramakomedien ''[[Min kone er en "engel"]]'', som handler om en forretningsmann som til stadighet ser den døde kona si som et gjenferd. Gjenferdet oppfordrer O'Hara til å fornye forholdet med hans to voksne barn. Foster spilte datteren Barbara. I året som fulgte spilte hun i TV-filmen ''[[Svengali (TV-film)|Svengali]]''. Den handler om en eldre artist som trener opp en ung sangerinne (Foster) til å bli neste sangsensasjon.

[[Fil:Jodie Foster (2071232003) (cropped).jpg|thumb|Jodie Foster etter at hun vant [[Oscar for beste kvinnelige hovedrolle]] for rolleskildringen i ''[[De tiltalte]]'' (1988) under [[den 61. Oscar-utdelingen]].{{Byline|Alan Light}}]]

I 1984 spilte hun i to filmer. Den første var [[Tony Richardson]]s dramafilm ''[[Hotel New Hampshire (film)|Hotel New Hampshire]]'', om en familie som møter mye motgang i et forsøk på å komme seg inn i hotellbransjen. David Denby fra ''[[New York (magasin)|New York]]'' var ikke fornøyd med Fosters rolletolkning i filmen: «Foster sier Frannys replikker veldig bevisst, som om hun tror de er kloke og smarte, og vitenen hennes viser seg å være det perfekte uttrykk for filmens selvgode amatørisme.»<ref name="Denby">{{Cite web|url=https://books.google.no/books?id=iOUCAAAAMBAJ&pg=PA64|title=Idiot's burlesque|date=19. mars 1984|page=|work=[[New York (magasin)|New York]]|accessdate=8. august 2015|first=David|last=Denby}}</ref> Den andre filmen i 1984 var den franske krigsfilmen ''[[Det siste offer]]'', om en kvinne som er villig til å gjøre alt for å befri kjæresten sin fra nazistene. I 1985 spilte hun i og produserte dramafilmen ''[[Trollbundet (film)|Trollbundet]]''. Foster spilte den foreldreløse jenta Victoria, som må gifte seg med den rike eldre forretningsmannen Oliver Thompson (Lithgow).

Foster hadde to roller i 1987. Én av dem var i thrilleren ''[[Five Corners - Storbyens ansikt]]''. Filmen handler om en psykotisk ung mann som vender tilbake til det gamle nabolaget sitt etter løslatelse fra fengsel. Han oppsøker kvinnen han tidligere forsøkte å voldta (Foster) og mannen som beskyttet henne. Han har forvridde ideer om henne og hat for ham. Foster fikk lunken kritikk for rollen i filmen. Både ''Variety'' og ''[[The New York Times]]'' mente hun ikke var i sitt rette element, men kalte skildringen god.<ref>{{Cite web|url=http://variety.com/1986/film/reviews/five-corners-1200427266/|title=Review: ‘Five Corners’|page=|work=[[Variety]]|publisher=Variety Media, LLC|accessdate=9. august 2015}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.nytimes.com/movie/review?res=940DE2DD1731F931A15752C0A96E948260|title=Five Corners (1987)|date=22. januar 1988|author=Canby, Vincent|page=|work=[[The New York Times]]|publisher=The New York Times Company|accessdate=9. august 2015}}</ref> ''[[The Washington Post]]'' skrev imidlertid at det var en «rolle hun ikke kan gjøre så mye ut av».<ref>{{Cite web|url=http://www.washingtonpost.com/wp-srv/style/longterm/movies/videos/fivecorners.htm|title=
'Five Corners' (R)|date=27. januar 1988|author=Hinson, Hal|page=|work=[[The Washington Post]]|publisher=The Washington Post|accessdate=9. august 2015}}</ref> Den andre filmen i 1987 var dramafilmen ''[[Siesta (film)|Siesta]]'', om en stuntkvinne som flykter til Spania for å spore opp sin gamle flamme. Foster spilte en britisk jente som Claire møter på i Spania.<ref>{{Cite web|url=http://variety.com/1986/film/reviews/siesta-1200427123/|title=Review: ‘Siesta’|page=|work=[[Variety]]|publisher=Variety Media, LLC|accessdate=9. august 2015}}</ref>

I 1988 spilte hun mot [[Mark Harmon]] i den romantiske dramafilmen ''[[Stealing Home]]''. Filmen handler om [[baseball]]spilleren Billy Wyatt (Harmon) som en dag får vite at hans første kjærlighet (Fosters figur Katie) hadde begått selvmord. Katies dødsfall vekker en rekke gamle minner om forholdet deres – både gode og vonde. Foster fikk god kritikk for rolletolkningen i filmen. Rita Kempley fra ''[[The Washington Post]]'' mente Foster ga figuren substans, mens ''[[Variety]]'' skrev at hun passet «perfekt» til rollen.<ref>{{Cite web|url=http://www.washingtonpost.com/wp-srv/style/longterm/movies/videos/stealinghomepg13kempley_a0c9f3.htm|title=
'Stealing Home' (PG-13)|date=26. august 1988|author=Kempley, Rita|page=|work=[[The Washington Post]]|publisher=The Washington Post|accessdate=9. august 2015}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://variety.com/1987/film/reviews/stealing-home-1200427458/|title=Review: ‘Stealing Home’|page=|work=[[Variety]]|publisher=Variety Media, LLC|accessdate=9. august 2015}}</ref> Janet Maslin fra ''[[The New York Times]]'' var også positiv til rolleskildringen hennes.<ref>{{Cite web|url=http://www.nytimes.com/movie/review?res=940DE5D61E30F935A1575BC0A96E948260|title=Stealing Home (1988)|date=26. august 1988|author=Maslin, Janet|page=|work=[[The New York Times]]|publisher=The New York Times Company|accessdate=9. august 2015}}</ref>

Den andre rollen i 1988 var i dramafilmen ''[[De tiltalte]]''. Filmen handler om Fosters rollefigur Sarah Tobias som etter en krangel med samboeren ender opp på en bar og blir voldtatt under heiarop fra en gjeng unge menn. Dette er bare starten på Sarahs mareritt, og det som følger er en langvarig politietterforskning. Filmen skapte stor debatt da den ble utgitt, og underveis stilte den en rekke kritiske spørsmål om i hvilken grad kvinner må gjøres delansvarlige for overgrep som begås mot dem. ''The Washington Post'' kalte figuren like «skjør som en ballerina på en spilledåse», og skrev at «Foster skaper det ultimate offeret uten å bli en pyse og blander verdighet med forsvarsløshet. ''De tiltalte'' må frifinnes for forseelsene sine, om ikke for sine gode intensjoner, men for den pulserende rolleskildringen».<ref>{{Cite web|url=http://www.washingtonpost.com/wp-srv/style/longterm/movies/videos/theaccusedrkempley_a0c9e4.htm|title='The Accused' (R)|date=14. oktober 1988|author=Kempley, Rita|page=|work=[[The Washington Post]]|publisher=The Washington Post|accessdate=10. august 2015}}</ref> ''The New York Times'' mente «hun drar fordeler av en velskrevet rolle» og kalte skildringen «fantastisk».<ref>{{Cite web|url=http://www.nytimes.com/movie/review?res=940DE6D71E3BF937A25753C1A96E948260|title=The Accused (1988)|date=14. oktober 1988|author=Canby, Vincent|page=|work=[[The New York Times]]|publisher=The New York Times Company|accessdate=10. august 2015}}</ref> Hun vant en [[Golden Globe]] og en [[Oscar for beste kvinnelige hovedrolle]] for rollen.<ref name="GG" /><ref name="Oscars1989">{{Cite web |url=http://www.oscars.org/awards/academyawards/legacy/ceremony/61st-winners.html |title=The 61st Academy Awards (1989) Nominees and Winners |accessdate=2015-08-10 |work=oscars.org |url-status=bot: unknown |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140118090047/http://www.oscars.org/awards/academyawards/legacy/ceremony/61st-winners.html |archivedate=2014-01-18 }} {{Kilde www |url=http://www.oscars.org/awards/academyawards/legacy/ceremony/61st-winners.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-08-10 |arkiv-dato=2011-07-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110706095646/http://www.oscars.org/awards/academyawards/legacy/ceremony/61st-winners.html |url-status=yes }}</ref>