Redigerer Jernbane i Norge (avsnitt)

=== Utvikling av jernbanenettet etter 1890 ===
[[Fil:Bergensbanen-sammenkobling-1907.jpg|thumb|''Da Bergensbanen blev til'' {{Byline|Sigvard Heber (1907)}}]]
Stansen i jernbaneutbyggingen etter 1883 ble kritisert av mange.{{hvem}} Man hadde i løpet av en trettiårsperiode opparbeidet nasjonal kompetanse på jernbanebygging. Da anleggsvirksomheten stanset, risikerte man at denne kompetansen forsvant. Det manglet ikke på jernbaneplaner og ønsker, men den store byggeboomen på 1870-tallet ble finansiert for en stor del ved statlige låneopptak i utlandet. Fra 1890 turde man imidlertid å satse igjen, og etter få år var man i full gang igjen, kanskje mer ambisiøst enn noen gang. I 1890 hadde man fullført kun én [[stambane]], nemlig «[[Rørosbanen|Trondhjemsbanen]]» over [[Røros]]. I den femti år lange byggeperioden som fulgte (1890–1940) ble tre nye stambaner fullført: [[Bergensbanen]] i 1909, [[Dovrebanen]] i 1921, [[Sørlandsbanen]] til Kristiansand i 1938. I tillegg ble [[Solørbanen]] bygget (1893 og 1910), [[Gjøvikbanen|Gjøvikbanesystemet]] i 1900–1902, [[Bratsbergbanen]] forbandt den private [[Rjukanbanen]] med [[Vestfoldbanen]] 1909–1917, [[Nordlandsbanen]] parsellvis ført fram til [[Mosjøen]] 1902–1940, [[Raumabanen]] og [[Ålgårdbanen]] i 1924, [[Sperillbanen]] i 1926, [[Namsosbanen]] i 1933 og [[Hardangerbana]] i 1935.

Så kom krigen. Utbygging av jernbanenettet var en prioritert oppgave for okkupasjonsmakten, som forserte flere av anleggene, med stort sett elendig kvalitet som resultat {{Trenger referanse}}. I løpet av krigen ble Nordlandsbanen videreført til [[Dunderland]], [[Flåmsbana]] ble åpnet i 1941 og hele Sørlandsbanen fullført i 1944 til [[Stavanger]]. 

Etter krigen ble Nordlandsbanen ført helt fram til [[Bodø]] i 1962. Med dette anlegget stoppet den norske jernbanebyggingen i den forstand at senere anlegg kan betraktes som moderniseringer og kapasitetsutvidelser av eldre jernbaner: [[Ulrikstunnelen]] 1964, [[Lieråsen tunnel|Lieråstunnelen]] 1973, [[Oslotunnelen]] 1980, [[Finsetunnelen]] 1993, [[Ski stasjon|Ski]]-Sandbukta fullført 1996, [[Gardermobanen]] 1998/1999, Gråskallen tunnel på Bergensbanen 1999, [[Kobbervik-Holm]] 2001 og [[Askerbanen]] i 2005.

Under 1920-tallet av regjeringen og Stortinget undersøkte jernbaneprosjekter som ikke ble bygget inkluderte:<ref>{{Kilde www |url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1923&paid=1&wid=c&psid=DIVL948&pgid=c_0965 |tittel=St. prp. nr. 1. Hovedpost X. Kap. 3, tit. 1—3. Om jernbaneundersøkelser. (1923) |besøksdato=2022-06-26 |utgiver=[[Arbeidsdepartementet]] |dato=1922-12-22 |verk=[[Stortinget]] }}</ref><ref>{{Kilde www |url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1924&paid=1&wid=b&psid=DIVL1445&pgid=b_1291 |tittel=St. prp. nr. 1. Hovedpost X. Kap. 3, tit. 1—3. Om jernbaneundersøkelser. (1924) |besøksdato=2022-06-26 |utgiver=[[Arbeidsdepartementet]] |dato=1924-01-11 |verk=[[Stortinget]] }}</ref>
[[Torpo stasjon|Torpo(nå Torpe)]]–[[Gol]]–[[Kvam]]. [[Sogndalsfjøra]]–[[Jostedalen]]–[[Otta]]. [[Vadheim]]–[[Sandane|Sandene(nå Sandane)]]. [[Dale stasjon|Dale]]–[[Brekke (Gulen)]]. [[Tynset]]–[[Kvikne]]–[[Ulsberg]]. [[Spydeberg]]–[[Moss]]/[[Son]]. [[Finsand]]–[[Bagn]]. [[Hjellebøl]]/[[Hemnes (Aurskog-Høland)|Hemnes]]–[[Mysen]]. [[Narvik]]–[[Hatteng|Kvesmenes]]. Foreslått i Stortinget, ikke undersøkt: [[Haugesund]]–[[Røldal]]–[[Haukeli]]–[[Bø (Telemark)|Bø]]. [[Bodø]]–[[Narvik]]–[[Vadsø]]. [[Bjerkvik]]–[[Harstad]]–[[Kvæfjord]]. [[Trondheim]]–[[Selbu]]. [[Oppdal]]–[[Sunndalsøra]](Sunndalslinjen). [[Vangsmjøse]]–[[Lærdalsøyri]]. [[Voss]]–[[Vik]].