Redigerer Jernalderen (avsnitt)

=== Europa ===
[[Fil:Dacian Draco Bucuresti Museum h.jpg|thumb|Metallarbeid fra oldtidens [[Dakia]] (dagens Romania og Moldova) som viser en slangelignende vesen med hundehode.]]
[[Fil:Escudo celtibérico de bronce tipo caetra. Necrópolis de El Cuarto - La Muela de San Juan - M.A.N.jpg|thumb|[[Keltiberisk]] rundskjold fra ca. 400-tallet f.kr.]]
I [[Europa]] dekker bruken av jern de siste årene av [[forhistorisk tid]] og de første årene av de historiske periodene. Det er derimot stor regionale ulikheter hvor spredningen nordover tok lengre tid enn sør og sørvest. Regionale jernaldre kan ble definert som inkluderende de siste fasene av forhistorisk og de første av urhistoriske perioder. Jernarbeid ble introdusert i Europa på slutten av 1000-tallet f.kr.,<ref>Riederer, Josef; Wartke, Ralf-B. (2009): «Iron», Cancik, Hubert; Schneider, Helmuth (red.): Brill's New Pauly, Brill</ref> antagelig fra Kaukasus og med langsom spredning nordover og vestover som tok over 500 år. Den utstrakte bruken av jernteknologien ble iverksatt omtrent samtidig med Asia.<ref>Collis, John (1989): ''The European Iron Age''</ref>

Bruken av jern i nordlige Europa synes å ha vært ganske lenge før [[Den romerske republikk|romerske]] [[Julius Cæsar]] invaderte, men jern var ikke vanlig bruk i [[Danmark]] før 100-tallet e.kr. I nordlige [[Russland]] og [[Sibir]] ble det introdusert så sent som 800-tallet e.kr., mens [[Irland]] kom inn i jernalderen på begynnelsen av 100-tallet e.kr. I [[Gallia]] (dagens [[Frankrike]]) kan på den andre siden datere jernalderen tilbake til rundt 500 f.kr. mens det i [[Etruria]] (midtre og nordlige [[Italia]]) var metallet kjent ytterligere seks århundre tidligere. Da kunnskapen om jern synes å ha reist over Europa fra sør og nordover, var begynnelsen på jernalderen langt tidligere i sørlige Europa enn i de nordlige områdene. Det [[Oldtidens Hellas|Hellas]] som er representert i [[Homer]]s dikt var da i overgangsperioden fra bronse til jern. 

Jernalderen i Europa er karakterisert av detaljert dekor på våpen, håndverktøy og bruksgjenstander. Disse ble ikke lenger formstøpt, men smidd og hamret til form, og dekorasjonen var krumlinjet framfor enkle rettlinjet design. Formene og karakteren til ornamentikken til våpen fra nordlige Europa minner i del forhold om romerske våpen, mens de i andre forhold er særskilte og åpenbart representativt for en nordeuropeisk kunst. De døde ble gravlagt i utstrakt posisjon mens det i den foregående bronsealderen hadde fortrukket [[kremasjon]]. I motsetningen til den kostbare bronsen var jern lettere tilgjengelig. I [[Norge]] var det ikke naturlige forhold tilgjengelig for bronse eller tinn, men rikelig med jernmalm. Jern ble således også brukt til hverdagsting, jernnagler ble brukt til å reparere lærtøy, og ved at det var billig sammenlignet med andre metaller fikk det betydning for både håndverkere som jordbruksbønder. Med en [[plog]] med plogjern kunne bonden skjære torv og således  utnytte de markene som tidligere hadde blitt liggende urørte.<ref>«Den keltiske verdens livfuldhet og vildskap» i: ''Menneskets historie. De sidste to millioner år'', København 1974. ISBN 87-7411-049-7. ss. 37</ref>