Redigerer Jens Tvedt (avsnitt)

== Ettermæle ==
I forbindelse med Jens Tvedts kommende 75-årsdag malte stavangerkunstneren [[Thoralf Gjesdal]] et stort bilde av forfatteren som Gjesdal senere gav til Stavanger bibliotek. Samtidig fikk [[Ståle Kyllingstad (1903)|Staale Kyllingstad]] i oppdrag å lage en byste av dikteren som for en stor del ble finansiert gjennom kronerulling i Stavanger. Bysten ble avduket under en tilstelning i biblioteksparken i Stavanger på Jens Tveds 75-årsdag 14. juni 1932.  [[Hans Seland]] holdt tale ved avdukingen og sa blant annet:
:''«Du sette skilje i norsk folkelivsskildring. Når du fortalde, sanna alle at såleis er det, no er det rett og sant skildra. Du førde levande talemål inn i bokheimen vår, og all tilgjord litterær målføring fekk ulivssår.»''<ref name="espeland_160">Referert i [[#refEspeland|Espeland]],  s. 160</ref>

I dag står bysten ved inngangen til [[Stavanger kulturhus]]. Sambygdingene i Omvikdalen finansierte en kopi av bysten og satte den opp ved bygdas ungdomshus; avdukingen skjedde 31. juli 1953.<ref name="espeland_161">[[#refEspeland|Espeland]], s. 161</ref> 

En gate på Kampen i Stavanger er oppkalt etter Jens Tvedt. Han var Årets Stavanger-forfatter 2005, kåret av Stavangerbokens venner. 

[[Arne Garborg]] skrev om Jens Tvedt i dagbøkene sine:
:''«Berre to mann i landet har skrive norsk: [[Ivar Aasen]] og Jens Tvedt, og sume andre når dei retteleg var i godmølet. … Rikt, varmt og fint, utan bråk og fusk, får han fram det fagre i livet. Det er ikkje dei store hende han skildrar. Han lagar ikkje teater, han er ikkje nokon minesprengjar. Diktingi hans minner om bundingen som maske for maske veks mellom trottige fingrar. Ein les og lyer til tonane hans som var det huldreslått, der han steg for steg gjennom stilslege naturskildringar leier oss inn til botnen av sjelelivet hos mann og kvinne.»''<ref name="espeland_166f">Referert i [[#refEspeland|Espeland]],  s. 166f</ref>

[[Hjalmar Christensen]] skriver i ''Vårt litterære liv'':
:«''Hva der er det særlig imponerende hos Tvedt, det er at hans drøye, jordluktende realisme er så inderlig sammenvevet med hans skjønnhetsglede.''

:''Knapt noen norsk dikter har skildret det vestlandske landskap i sol og væte, den hvite vestlandske juninatt, og den sure, tåkegrå høstdag, med de farger, den kjærlighet og den kunstneriske finhet som han.''

:''Han elsker alt vakkert i menneskenaturen, og han vet å finne den.''»<ref name="espeland_166f" />

[[Knut Hamsun]] skrev 26. februar 1939:
:''«Det må komme en samlet utgave av Jens Tvedts beste bøker. Han var en folkelivsskildrer av rang, ekte i sin kjensle og trøysom i sin fortellermåte. Ingen vil angre på å lese ham.»''<ref name="espeland_166f" />

[[Sigurd Segelcke Meidell|Sigurd Meidell]] var en varm talsmann for Jens Tvedt. Han skriver om hvilket inntrykk forfatteren gjorde på ham under en utflukt til et gammelt handelssted i Hordaland:
:''«Han ble så levende opptatt av miljøet, fór høyt og lavt og suget inn inntrykk, at hans reaksjon vakte alminnelig oppmerksomhet, og det begynte å gå opp for meg hvorledes opplevelse virket på et diktersinn.»''<ref name="espeland_166f" />