Redigerer Jens Stoltenberg (avsnitt)

=== Finansminister ===
I 1996 ble Stoltenberg finansminister i [[Thorbjørn Jaglands regjering]]. Regjeringen satt i ett år, og gikk av etter [[stortingsvalget 1997]].

Et hovedanliggende for Stoltenberg i perioden var å sikre en stabil kronekurs gjennom et stramt statsbudsjett.<ref>Jens Stoltenberg: «Stabil kronekurs nødvendig», ''Dagbladet'' 9. november 1996.</ref> På Arbeiderpartiets landsmøte i november 2006 spissformulerte han det slik: «Hvem som helst kan bruke penger. Det er verdens enkleste sak. Det er ikke alltid lett å la være å bruke penger. Det er det vi skal gjøre nå.»<ref>Referert i ''VG'' 9. november 1996.</ref> Dette viste seg imidlertid vanskelig, og verdien av kronen varierte sterkt gjennom året. I juli 1997 valgte [[Norges Bank]] – med regjeringens samtykke – å heve [[D-lån|dagslånsrenten]] for første gang på fem år.<ref>«Norges Bank øker renten for første gang siden 1992»; ''Aftenposten'' aftenutgave 16. juli 1997.</ref> Det ble også vurdert om kronen skulle knyttes fast opp mot den nye europeiske valutaen [[Euro]].<ref>«Jens vil knytte krona til euro», ''Dagbladet'' 12. februar 1997.</ref>

En konkret sak som vakte debatt, var avgjørelsen om å fravike gevinstbeskatning ved [[fusjon (finans)|fusjon]]en mellom [[Aker (selskap)|Aker og RGI]], som særlig ville kunne være gunstig for [[Kjell Inge Røkke]].<ref>«Unngår skatt på gevinst»; ''Dagens Næringsliv'' 27. november 1996.</ref> Stoltenberg måtte som finansminister ta stilling til flere saker som angikk norsk bankstruktur. Den største saken gjaldt fusjon mellom [[Kreditkassen]] (med staten som største aksjonær) og [[Storebrand]]. Fusjonsplanen var støttet av Stoltenberg, men ble avvist av Kjell Inge Røkke og [[Jens P. Heyerdahl]] ([[Orkla (selskap)|Orkla]]), som hadde store aksjeposter i Storebrand. Fusjonen ble dermed ikke noe av.<ref>«Storemand»; ''VG'' 27. juni 1997.</ref> En forventet fusjon mellom [[Postbanken]] og [[Kommunalbanken]] ble det heller ikke noe av.<ref>«Skuffelse i Postbanken»; ''Dagens Næringsliv'' 15. mai 1997.</ref>

I forholdet til EU var en sentral sak et vedtak i [[EFTAs overvåkningsorgan|ESA]] om at den differensierte [[arbeidsgiveravgift]]en i Norge delvis var i strid med EØS-avtalen, noe Stoltenberg var uenig i.<ref>«ESA kvister arbeidsgiveravgiften»; ''Dagens Næringsliv'' 15. mai 1997.</ref> Saken endte med at ordningen bortfalt, men at Norge fikk beholde en kompensasjonsordning for kommunene som mistet differensiert arbeidsgiveravgift.

I hans senere statsministertid skulle en av Stoltenbergs viktige saker bli store endringer i [[Pensjoner i Norge|pensjonssystemet]]. Men også i finansministerperioden skjedde det endringer, da ordningen med [[pensjonssparing med skattefradrag]] ble utvidet.<ref>«Døråpner for ny pensjonssparing», ''Aftenposten'' 20. desember 1996.</ref> Stoltenberg mente i 1997 at det ikke ville være behov for endringer i folketrygdens regler før 2050.<ref>«Full pensjon til år 2050!»; ''VG'' 22. februar 1997. («–&nbsp;Betyr det at du kan love at dagens regler for tilleggspensjon vil være de som gjelder? –&nbsp;Ja, forutsatt at vi setter til side oljeinntektene og holder orden i norsk økonomi. Dette er nettopp et opplegg som viser at det er mulig å beholde folketrygden med dagens regler uten å skjære ned på tilleggspensjonene og uten å øke skattene.»)</ref> Et element i sikringen av folketrygden var beslutningen om å åpne for å plassere [[Oljefondet]]s midler i utenlandske aksjer.<ref>«Pensjonene på børs fra nyttår »; ''Aftenposten'' 30. juni 1997.</ref>