Redigerer Jens Peter Jacobsen (avsnitt)

=== Naturalist eller symbolist? ===
Som de andre innenfor det moderne gjennombrudd oppfattet også J.P. Jacobsen seg som [[Ateisme|ateist]]. Hans diktning er mye mer enn [[naturalisme]], også i Georg Brandes' brede forstand, for J.P. Jacobsen tilstrebet flertydighet, og mente at «derved vinde de [dvs. verkene]i Liv», som han skrev i et brev til [[Edvard Brandes]]. Han gjorde bruk av et suggestivt språk, korrespondansebegrep og frie vers. Dette kommer muligens tydeligst til uttrykk i novellen ''Der burde have været Roser'' og i diktet Michelangelo-arabesken (se ovenfor), men slike trekk forekommer allerede i hans tidligste forfatterskap.

På grunn av sin tilknytning til fritenkerne er Jacobsen i mer enn hundre år, da den biografisk-litterære metode var rådende, blitt behandlet som en naturalist i den danske litteraturhistorie, men i Tyskland har man sett på ham som en av de viktigste inspirasjonskildene for [[symbolisme]]n og betraktet ham som [[Modernisme|modernist]]. Både [[Rainer Maria Rilke]] og [[Stefan George]] gikk til det skritt å lære seg [[dansk]] for å lese J.P. Jacobsens på hans morsmål. Også [[Thomas Mann]], [[Hugo von Hofmannsthal]] og flere andre tok sterke inntrykk av J.P. Jacobsen. Hans beundrere i den engelsktalende verden talte blant annet [[James Joyce]] og [[T. E. Lawrence]]. Med den nye oversettelse av romanen ''Niels Lyhne'' til engelsk i [[1990]] av [[Tiina Nunnally]] begynte Jacobsen å få innflytelse i litterære kretser også i USA, og i 2006 utkom romanen som «Penguin Classic»<ref>Secher, Claus: ''[http://itlab.dbit.dk/projekt/epub/pdf/kultur_idehistorie/kultur_idehistorie_2_177_192.pdf Modernitet og modernisme] {{Wayback|url=http://itlab.dbit.dk/projekt/epub/pdf/kultur_idehistorie/kultur_idehistorie_2_177_192.pdf |date=20070719225903 }}''. Side 178.</ref>

Med J.P. Jacobsen begynte den moderne litteratur i Danmark, selv om der skulle gå noe år før [[Sophus Claussen]], [[Johannes Jørgensen]] og [[Helge Rode]] førte stilen videre.

J.P. Jacobsen ble bedre mottatt i den tyskspråklige verden og i [[England]], [[Sverige]] og [[Norge]] enn i sitt hjemland. [[Sigmund Freud]] leste Jacobsen, og det kan muligens anes en linje fra Schopenhauer via [[Fru Marie Grubbe]] til Freud. Det har imidlertidg ikke vært mulig å påvise at Jacobsen hadde lest Schopenhauer, men usannsynlig er det ikke, ettersom han var språkkyndig og behersket tysk godt.

I [[Vilhelm Andersen]]s store litteraturhistorie framstilles J.P. Jacobsen som naturalist, hos [[Frederik Nielsen]] etter freudiansk inspirasjon som [[algolagni]]ker (en kan føle vellyst ved smerte)<ref>[http://www.e-poke.dk/jacobsen_gol.asp J.P. Jacobsen – Algolagniker] {{Wayback|url=http://www.e-poke.dk/jacobsen_gol.asp |date=20090402042409 }}</ref>, mens [[Jørgen Vosmar]] i sin utførlige avhandling er inne på andre områder, eksempelvis at Jacobsen kan ha beskjeftiget seg med [[Søren Kierkegaard]], men det er andre filosofiske strømninger som har langt større affinitet til Jacobsens problemstillinger.<ref>[http://home3.inet.tele.dk/franz/symbolisme.htm En drømmeskål (Jacobsen og den indre verden)] {{Wayback|url=http://home3.inet.tele.dk/franz/symbolisme.htm |date=20030708053431 }}</ref>

I de senere årtier har folk som [[Bernhard Glienke]], [[Horst Nägele]], [[Bengt Algot Sørensen]], [[Poul Borum]], [[Uwe Ebel]], [[Jørn Erslev Andersen]] og flere skrevet avhandlinger som bringer J.P. Jacobsen mere i forbindelsen med symbolismen enn med naturalismen og foreslår å plassere ham som førsymbolist/nyromantiker/naturalistisk romantiker.