Redigerer Jelly Roll Morton (avsnitt)

== New York ==
I november [[1928]] giftet Morton seg med sparkepiken Mabel Bertrand i [[Gary, Indiana]] og flyttet til [[New York City]] hvor han fortsatte sine innspillinger for [[Victor Talking Machine Company|Victor]].  Hans pianosoloer og trioinnspillinger er høyt ansett, men bandinnspillingene hans lider sammenlignet med opptakene fra [[Chicago]] der Morton kunne få tak i mange store musikere fra [[New Orleans]] som medspillere. Selv om han spilte inn plater med store musikere som klarinettistene [[Omer Simeon]], [[George Baquet]], [[Albert Nicholas]], [[Wilton Crawley]], [[Barney Bigard]], [[Lorenzo Tio]] og [[Artie Shaw]], trompetistene [[Bubber Miley]], [[Johnny Dunn]] og [[Henry "Red" Allen]], saksofonistene [[Sidney Bechet]], [[Paul Barnes]] og [[Bud Freeman]], bassisten [[Pops Foster]] og trommeslagerne [[Paul Barbarin]], [[Cozy Cole]] og [[Zutty Singleton]] hadde Morton generelt problemer med å finne musikere som ville spille hans jazzstil og innspillingene fra New York lagde aldri noen hit.  På grunn av [[den store depresjonen]] og nesten-kollapsen til fonografplateindustrien, ble ikke Mortons platekontrakt fornyet av Victor i [[1931]].  Morton fortsatte å spille mindre fremgangsrikt i New York, og hadde en kort periode et radioprogram i [[1934]].  Deretter ble han redusert til å dra på turné med et band i en omreisende varieté, mens komposisjonene hans ble spilt inn av [[Fletcher Henderson]], [[Benny Goodman]] og andre, men han mottok aldri royalties fra disse innspillingene.  Han endte opp i [[Washington D.C.]] der folkloristen [[Alan Lomax]] hørte han spille solopiano i en kneipe i et [[afro-amerikansk]] nabolag, denne skiftet navn ofte og hadde navn som "The Music Box", "Blue Moon Inn" og "Jungle Club".  (Morton var også ansvarlig for seremonier, leder og bartender i denne klubben).