Redigerer Jehovas vitner (avsnitt)

== Lære ==
{{Utdypende artikkel|Jehovas vitners lære og tjenesteliv}}

===Kilder for læresetninger===
Læresetningene blir fastsatt av Det styrende råd, som har påtatt seg ansvaret for tolkning og anvendelse av Bibelen.<ref name=jvorg/><ref>«Samarbeid med det styrende råd i dag», ''Vakttårnet'' 15. mars 1990, side 19.</ref> Selskapet Vakttårnets publikasjoner lærer at endringer og forbedringer av trossamfunnets læresetninger er et resultat av en prosess som består av progressiv åpenbaring, hvor Gud gradvis avdekker sin vilje og sine hensikter,<ref>«Rett oppmerksomheten mot alt det gode i Jehovas organisasjon», ''Vakttårnet'' 15. juli 2006, side 22.</ref><ref>«Impart God's Progressive Revelation to Mankind», ''The Watchtower'' 1. mars 1965, ss. 158–159. {{Språkikon|en}}</ref><ref>«Del 1: Lys som har strålt frem i vår tid», ''Vakttårnet'' 15. mai 1995</ref> og at slik opplysning skjer gjennom anvendelse av studier og resonnement ved hjelp av [[den hellige ånd|hellig ånd]], og under ledelse av [[Jesus Kristus]] og [[engler|englene]].<ref>J. F. Rutherford, ''Preparation'', Watch Tower Bible & Tract Society, 1933, ss 64, 67. {{Språkikon|en}}</ref> Selskapet Vakttårnet lærer også at «den tro og kloke slave», representert ved Jehovas vitners styrende råd som gruppe betraktet, får hjelp av den hellige ånd til å skjelne «dype sannheter», og det er disse som treffer beslutninger angående Jehovas vitners læresetninger.<ref name = vt071322/><ref>«'Ånden utforsker . . . Guds dype ting'», ''Vakttårnet'' 15. juli 2010, side 23.</ref> Trossamfunnets ledelse, som avviser å være under guddommelig inspirasjon eller ufeilbare, sies å utøve guddommelig ledelse, selv om læresetningene blir omtalt som «basert på Guds Ord [som] ... derfor ikke [kommer] fra mennesker, men fra Jehova.»<ref>«Enhet – et kjennetegn på den sanne tilbedelse», ''Vakttårnet'' 15. september 2010, side 13. </ref><ref name="voice">«Overseers of Jehovah’s People», ''The Watchtower'' 15. juni 1957. {{Språkikon|en}}</ref>

Jehovas vitner betrakter hele Bibelen, definert til [[Bibelens kanon|kanonen]] bestående av totalt 66 bøker i det gamle og nye testamentet,<ref>«Kanon», ''Innsikt i De hellige skrifter'' bind 1, side 1282.</ref> for å være Guds inspirerte og ufeilbarlige ord.<ref>«Inspirasjon», ''Innsikt i De hellige skrifter'' bind 1, side 1045.</ref> De betrakter Bibelen for å være vitenskapelig og historisk nøyaktig og pålitelig,<ref>•&nbsp;''Vitenskapelig'': «Leksjoner om de inspirerte skrifter og deres bakgrunn: Leksjon nummer 10; Bibelen — autentisk og sann», ''«Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig»'', side 340.»<br />•&nbsp;''Historisk nøyaktig'': «Leksjoner om de inspirerte skrifter og deres bakgrunn: Leksjon nummer 10; Bibelen — autentisk og sann», ''«Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig»'', side 338.»<br />•&nbsp;''Pålitelig'': «En bok for alle mennesker», ''Vakttårnet'' 1. april 1998, side 15. Sitat: «Kan vi så stole på Bibelen? Absolutt! ... Oppriktige mennesker trenger å få vite at de kan stole på Bibelen, for den er det inspirerte Ord som kommer fra 'Jehova, sannhetens Gud'».</ref> og selv om det meste av dens innhold tolkes bokstavelig, mener de også at noe av innholdet skal tolkes symbolsk.<ref>«'Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig'», ''«Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig»'', side 9.»</ref> De betrakter Bibelen for å være den endelige autoriteten for sine trosoppfatninger.<ref name = sekt>«Jehovas vitner», ''Resonner ut fra skriftene'', ss 196–206.</ref> Sosiologen Andrew Holdens etnografiske studium av trossamfunnet trekker imidlertid den slutning at erklæringer fra det styrende råd, uttalt gjennom publikasjoner utgitt av Watch Tower Bible and Tract Society, veier nesten like tungt for vitnene som Bibelen,<ref>{{Cite book| last = Holden | first = Andrew | title = Jehovah's Witnesses: Portrait of a Contemporary Religious Movement | url = https://archive.org/details/jehovahswitnesse00andr | publisher = Routledge | year = 2002 | page = [https://archive.org/details/jehovahswitnesse00andr/page/67 67] | isbn = 0-415-26609-2 | quote = Materials such as ''The Watchtower'' are almost as significant to the Witnesses as the Bible, since the information is presented as the inspired work of theologians, and they are, therefore, believed to contain as much truth as biblical texts.}}(Oversatt: «[Publisert] materiale, som ''Vakttårnet'', er nesten like viktig for vitnene som Bibelen, siden informasjonen blir presentert som inspirert arbeid av teologene, og er derfor antatt å inneholde like mye sannhet som bibelske tekster.») {{Språkikon|en}}</ref> en påstand som blir forklart og tilbakevist av [[Rolf Furuli]], som selv er medlem i trossamfunnet, i boken ''Jehovas vitner – en flerfaglig studie''.<ref>«Den teokratiske ordning», ''Jehovas vitner – en flerfaglig studie'', seksjon 9 (Rolf J. Furuli: «Hvordan tenker Jehovas vitner? Et vitne beskriver troen»), s. 161. Universitetsforlaget 2009, ISBN 978-82-15-01453-1. Sitat: «På lignende måte ''venter'' Jehovas vitner at Det styrende råds organisering av menighetene og deres undervisningsprogram er helt i samsvar med Bibelen ... akkurat som de norske lover står over den norske regjering, står Bibelen over Det styrende råd. Når kritikere derfor hevder at Jehovas vitner tror på 'Bibelen ''og'' Vakttårnet' som om de to var sidestilte, viser dette en mangelfull kjennskap av Jehovas vitner.» (Teksten er uthevet i originalteksten)</ref> Jehovas vitner mener at deres trossamfunn er en gjenopprettelse av den kristne menighet fra det første århundre.<ref>«Er det mulig å finne sannheten?», ''Vakttårnet'' 15. april 1995, side 6.</ref> Trossamfunnet tillater ikke sine tilhørere å utforme sentrale læresetninger, og heller ikke kritisere tilsvarende eksisterende læresetninger.<ref>{{Cite book| last = Beckford | first = James A.| title = The Trumpet of Prophecy: A Sociological Study of Jehovah's Witnesses| url = https://archive.org/details/trumpetofprophec0000beck_n6m6 | publisher = Basil Blackwell | year = 1975 | location = Oxford | pages = [https://archive.org/details/trumpetofprophec0000beck_n6m6/page/84 84], 89, 92, 119–120| isbn = 0-631-16310-7}} {{Språkikon|en}}</ref> Alle Jehovas vitner må godta trossamfunnets læresetninger, samt oppfylle organisasjonens krav til sine medlemmer.<ref>«Spørsmål fra leserne: Hvorfor har Jehovas vitner utstøtt (ekskommunisert) enkelte for frafall når disse fortsatt sier at de tror på Gud, Bibelen og Jesus Kristus?», ''Vakttårnet'' 1. april 1986, ss. 30–31. Sitat: «For å være anerkjent som en som er tilsluttet Jehovas vitners menighet, må en godta hele rekken av Bibelens sanne læresetninger, deriblant de bibelske trosoppfatningene som er særegne for Jehovas vitner.»</ref> Regelmessig personlig studium av Bibelen blir ofte anbefalt, men vitnene blir frarådet å utforme egne læresetninger og tolkninger som et resultat av studium uavhengig av Selskapet Vakttårnets publikasjoner, og de blir også advart mot å lese annen religiøs litteratur.<ref name="Bevindependent">James A. Beverley, ''Crisis of Allegiance'', Welch Publishing Company, Burlington, Ontario, 1986, ISBN 0-920413-37-4, ss. 25–26, 101. {{Språkikon|en}}</ref><ref>«Hold deg borte fra falsk tilbedelse!», ''Vakttårnet'' 15. mars 2006.</ref> Tilhørerne blir oppfordret til å ha full tillit til deres lederskap, unngå skepsis til det de lærer gjennom Selskapet Vakttårnets litteratur, og ikke «[gjøre seg] til talsmann for egne meninger og [ikke fremme] private tanker med hensyn til forståelse av Bibelen».<ref>«Spørrespalten: Støtter 'den tro og kloke slave' uavhengige grupper av Jehovas vitner som kommer sammen for å foreta bibelske undersøkelser eller diskutere bibelske spørsmål?», ''Vår tjeneste for riket'' september 2007, side 3. </ref><ref>«La din fremgang være tydelig», ''Vakttårnet'', 1. august 2001, side 14.</ref><ref>«Do We Need Help to Understand the Bible?», ''The Watchtower'', 15. februar 1981, side 19. {{Språkikon|en}}</ref>

===Jehova og Jesus Kristus===
Jehovas vitner fremhever bruken av [[Gud]]s navn, representert i originaltekstene ved [[tetragrammet]], og de fortrekker på norsk å bruke navneformen ''[[Jehova]]''. De lærer at Jehova er den eneste sanne Gud, skaperen av alle ting, og «Universets Overherre». De lærer at all tilbedelse bør være rettet mot ham, og at han ikke er en del av en [[Den hellige treenighet|treenighet]].<ref>{{Cite book|author=Alan Rogerson|title=Millions Now Living Will Never Die|publisher=Constable|year=1969|page=87}} {{Språkikon|en}}</ref> Som en følge av dette legger trossamfunnet mer vekt på Gud enn på Jesus Kristus.<ref>{{Cite book| last = Beckford | first = James A.| title = The Trumpet of Prophecy: A Sociological Study of Jehovah's Witnesses| url = https://archive.org/details/trumpetofprophec0000beck_n6m6 | publisher = Basil Blackwell | year = 1975 | location = Oxford | pages = [https://archive.org/details/trumpetofprophec0000beck_n6m6/page/105 105]| isbn = 0-631-16310-7}}</ref><ref>{{Cite book| chapter = Vekk den første kjærlighet på ny! | title = Åpenbaringen — dens store klimaks er nær! | publisher = Watch Tower Bible & Tract Society | year = 1988, 2006 | page = 36}} </ref> De tror at den hellige ånd er Guds ånd og hans ''virksomme kraft'', og ikke en person.<ref>{{Cite book|author=Alan Rogerson|title=Millions Now Living Will Never Die|publisher=Constable|year=1969|page=90}} {{Språkikon|en}}</ref><ref>«Ånd», ''Innsikt i De hellige skrifter'' bind 2, side 1277.</ref>

[[Fil:YHWH.svg|thumb|left|120px|[[Tetragrammet]]]]

Jehovas vitner tror at [[Jesus Kristus|Jesus]] er det eneste som er skapt direkte av Gud, at alt annet ble skapt gjennom Kristus, og at den innledende uassisterte skapergjerningen identifiserer Jesus på en unik måte som Guds «enbårne sønn» og «all skapnings førstefødte».<ref>{{Cite book| last = Hoekema | first = Anthony A. | authorlink = Anthony A. Hoekema| title = The Four Major Cults | publisher = William B. Eerdmans | year = 1963 | location = Grand Rapids, Michigan | pages = 262 | isbn = 0-8028-3117-6}} {{Språkikon|en}}</ref><ref>«Forstå og verdsett Jesu unike rolle i Guds hensikt», ''Vakttårnet'' 15. desember 2008, side 30.</ref><ref>«Hvordan Det sinaittiske manuskript ble reddet», ''Vakttårnet'' 15. oktober 1988, ramme på side 30.</ref> De mener at Jesus tjente som en gjenløser og et gjenløsningsoffer som løskjøper hele menneskeheten fra synd.<ref>{{Cite book| last = Hoekema | first = Anthony A. | authorlink = Anthony A. Hoekema| title = The Four Major Cults | publisher = William B. Eerdmans | year = 1963 | location = Grand Rapids, Michigan | pages = 276–277 | isbn = 0-8028-3117-6}} {{Språkikon|en}}</ref><ref>•&nbsp;''Gjenløser'': «Dere brødre, så med henblikk på ånden og still dere til disposisjon!», ''Vakttårnet'' 15. mai 2010, side 26. Sitat: «Vårt største eksempel med hensyn til å la Guds ånd motivere seg er Jesus Kristus. Han tok villig imot det oppdrag å være menneskenes Gjenløser.»<br />•&nbsp;''Gjenløsningsoffer'': «Øverstepresten som fordømte Jesus», ''Vakttårnet'' 15. januar 2006, side 12. Sitat: «Det at Jesus døde, ville ikke bare være til gagn for jødene. Hans gjenløsningsoffer ville skaffe til veie det middel som var nødvendig for å utfri hele menneskeheten av trelldommen under synd og død.»</ref> De tror at Jesus døde på en oppreist torturpæl, og ikke på et kors.<ref>«Bør de kristne bruke korset i tilbedelsen?», ''Hva er det Bibelen egentlig lærer?'', ss. 204–206.</ref><ref>«Korset», ''Resonner ut fra skriftene'', ss. 196–206.</ref> De tror at de bibelske henvisningene til [[erkeengelen Mikael]], [[Abaddon]] (Apollyon), «Ordet»{{#tag:ref|«Ordet» er beskrevet i Johannes 1,1: «I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud [en gud, ''[[Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter|NVO]]''].»|group=upper-alpha }} og rytteren på den hvite hesten som er beskrevet i [[Johannes' åpenbaring]], refererer til Jesus.<ref>{{Cite book| last = Hoekema | first = Anthony A. | authorlink = Anthony A. Hoekema| title = The Four Major Cults | publisher = William B. Eerdmans | year = 1963 | location = Grand Rapids, Michigan | page = 270 | isbn = 0-8028-3117-6}}</ref><ref>•&nbsp;''Erkeengelen Mikael'': «Våre lesere spør – Er Jesus erkeengelen Mikael?», ''Vakttårnet'' 1. april 2010, side 13. Sitat: «Hvilken konklusjon kan vi trekke på bakgrunn av dette? Jo, at Jesus Kristus er erkeengelen Mikael. ... Erkeengelen Mikael er altså Jesus i hans førmenneskelige tilværelse. Etter at Jesus var blitt oppreist og hadde vendt tilbake til himmelen, gjenopptok han sin tjeneste som Mikael, den øverste engelen, 'til ære for Gud, Faderen'.»<br />•&nbsp;''Abaddon'' (Apollyon): «Ha alltid Jehovas dag i tankene», ''Vakttårnet'' 1. mai 1992, side 11. Sitat: «Gresshoppene blir ledet av ’en konge, avgrunnens engel’, som er ingen ringere enn Kristus Jesus. Hans navn Abaddon (hebraisk) og Apollyon (gresk) betyr 'Ødeleggelse' og 'Ødelegger'.»<br />•&nbsp;''Ordet'': «Lær 'Kristi sinn' å kjenne», ''Vakttårnet'' 15. februar 2000, side 11. Sitat: «Johannesevangeliet retter oppmerksomheten mot Jesu førmenneskelige tilværelse som 'Ordet', eller Guds talsmann. Johannes sier: 'I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var en gud. Denne var i begynnelsen hos Gud.'»<br />•&nbsp;''Rytteren på den hvite hesten'': «Verdsett Jesus – den større David og den større Salomo», ''Vakttårnet'' 15. april 2009, side 30. Sitat: «Rytteren på den hvite hesten er Jesus.»</ref><ref>«Gud og Jesus Kristus», ''Jehovas vitner – en flerfaglig studie'', seksjon 3 (Harald Hegstad: «Jehovas vitner og andre kristne. En komparativ teologisk tilnærming»), side 74. Universitetsforlaget 2009, ISBN 978-82-15-01453-1. Sitat: «Før han ble født, var han et åndevesen i himmelen, identisk med erkeengelen Mikael.»</ref> Jesus blir betraktet som en som går i forbønn for menneskeheten og som øversteprest, utnevnt av Gud til å være konge og dommer i hans rike.<ref>«Hvordan kan man nærme seg Gud?», ''Vakttårnet'' 1. mars 2010, side 30.</ref> Jehovas vitner mener at Jesu rolle som mellommann{{#tag:ref|Ordet «mellommann» er nevnt seks ganger i Bibelen, blant annet i [[Paulus' andre brev til Timoteus|2. Timoteus]] 2,5.|group=upper-alpha }} er begrenset til de som er salvede kristne, som er et begrenset antall som har håp om liv i himmelen.<ref>«Spørsmål fra leserne: Er Jesus mellommann bare for de åndssalvede kristne eller for hele menneskeheten? Første Timoteus 2: 5, 6 omtaler ham jo som den 'mellommann' som 'gav seg selv som løsepenge for alle'», ''Vakttårnet'' 15. august 1989, ss. 30–31.</ref>

===Satan===
Jehovas vitner tror [[Satan]] opprinnelig var en fullkommen [[engel]], som lot innbilskhet og selvfølelse få utvikle seg, og etter hvert higet etter å bli tilbedt. Satan lokket [[Adam og Eva]] til ulydighet mot Gud, og som en følge av dette ble menneskeheten dratt inn i stridsspørsmålet mellom Gud og Satan om retten til det universelle overherredømme.<ref>{{Cite book| last = Holden | first = Andrew | title = Jehovah's Witnesses: Portrait of a Contemporary Religious Movement | url = https://archive.org/details/jehovahswitnesse00andr | publisher = Routledge | year = 2002 | page = [https://archive.org/details/jehovahswitnesse00andr/page/24 24] | isbn = 0-415-26609-2}} {{Språkikon|en}}</ref><ref>«Satan», ''Innsikt i De hellige skrifter'' bind 2, side 787.</ref> Andre engler som sluttet seg til Satan, ble [[demon]]er.<ref>«Syner av åndeverdenen
», ''Vakttårnet'' 1. desember 2010, side 6.</ref>

Jehovas vitner lærer at Satan og hans demoner ble kastet ut av himmelen og ned til jorden etter 1. oktober 1914,<ref>{{Cite book| last = Hoekema | first = Anthony A. | authorlink = Anthony A. Hoekema| title = The Four Major Cults | publisher = William B. Eerdmans | year = 1963 | location = Grand Rapids, Michigan | pages = 298–299 | isbn = 0-8028-3117-6}} {{Språkikon|en}}</ref> tidspunktet som innleder «endens tid». Jehovas vitner mener at Satan er denne tingenes ordnings hersker, at menneskesamfunnet er under innflytelse av, og blir forledet av Satan og hans demoner, og at de er en viktig årsak til menneskehetens lidelser. De tror imidlertid ikke at hver enkelt hersker eller regjering er under Satans direkte kontroll.<ref>«Hva dyret og dets merke står for», ''Vakttårnet'' 1. april 2004, side 5.</ref><ref>«De kristnes syn på de høyere myndigheter, ''Vakttårnet'' 1. november 1990, side 14.</ref>

===Liv etter døden===
Jehovas vitner tror at døden er en tilstand av ikke-eksistens, og at den avdøde er uten [[bevissthet]].<ref>«Vær på vakt mot skikker som Gud ikke godkjenner», ''Vakttårnet'' 1. januar 2005, side 12.</ref> De avviser læren om et brennende helvete som pinested; [[Hades i kristendommen|Hades]] og [[Sheol]] er forstått å vise til den avdødes tilstand, ofte omtalt som «menneskehetens felles grav».<ref>{{Cite book| last = Hoekema | first = Anthony A. | authorlink = Anthony A. Hoekema| title = The Four Major Cults | publisher = William B. Eerdmans | year = 1963 | location = Grand Rapids, Michigan | pages = 322–324 | isbn = 0-8028-3117-6}} {{Språkikon|en}}</ref><ref name=sjel>«Kan de døde hjelpe de levende?», ''Vakttårnet'' 1. januar 2010, ss. 19–21.</ref> Jehovas vitner betrakter [[sjel]]en for å være et liv, eller levende vesen, og at denne kan dø.<ref name="hoeksin">{{Cite book| last = Hoekema | first = Anthony A. | authorlink = Anthony A. Hoekema| title = The Four Major Cults | publisher = William B. Eerdmans | year = 1963 | location = Grand Rapids, Michigan | pages = 265–269 | isbn = 0-8028-3117-6}} {{Språkikon|en}}</ref><ref name=sjel /> Selskapet Vakttårnets publikasjoner lærer at mennesket er i en ufullkommen tilstand,<ref name="hoeksin" /> og at befrielse fra syndens virkninger kun er mulig gjennom å vise tro på Jesu utgytte blod som en løsepenge, eller sonoffer, for menneskehetens synder.<ref>«Forståelsen av frelsen», ''Jehovas vitner – en flerfaglig studie'', seksjon 3 (Harald Hegstad: «Jehovas vitner og andre kristne. En komparativ teologisk tilnærming»), s. 67, 75-76. Universitetsforlaget 2009, ISBN 978-82-15-01453-1.</ref><ref>«Løsepenge, gjenløsning», ''Innsikt i De hellige skrifter'' bind 2, side 222.</ref>

Vitnene tror at et begrenset antall («den lille hjord») kommer til himmelen, og at håpet for majoriteten («de andre sauer») innbefatter en oppstandelse fra de døde på en renset jord etter harmageddon. De tolker [[Johannes' åpenbaring|Åpenbaringen]] 14,1-5 dithen at antallet kristne som skal til himmelen, er på bokstavelige {{formatnum:144000}}, som sammen med Jesus skal regjere som konger og prester over jorden.<ref>{{Cite book| last = Holden| first = Andrew| title = Jehovah's Witnesses – Portrait of a Contemporary Religious Movement| url = https://archive.org/details/jehovahswitnesse00andr| publisher = Routledge| year = 2002| page = [https://archive.org/details/jehovahswitnesse00andr/page/165 165]| isbn = 0414266106}} {{Språkikon|en}}</ref><ref>«Spørsmål fra leserne: Noen ganger hører vi at brødre sier at Guds rike skal komme på jorden, eller at de ber om at det må det. Er det riktig å si at Guds rike kommer på jorden?», ''Vakttårnet'', 1. juni 1996, side 31.</ref> Jehovas vitner lærer at det er kun de som gruppe betraktet som oppfyller de bibelske krav som stilles for å bli frelst gjennom Harmageddon, men de lærer også at det er Gud som til syvende og sist avgjør hver enkelts skjebne.<ref name=onlyjw>«Fortsett å være organisert med tanke på å overleve og komme inn i tusenårsriket», ''Vakttårnet'' 1. september 1989, side 19.</ref><ref>''Du kan få leve evig på en paradisisk jord'', Watch Tower Bible & Tract Society, 1991, side 255.</ref><ref>«Våre lesere spør: Tror Jehovas vitner at de er de eneste som blir frelst?», ''Vakttårnet'' 1. november 2008, side 28.</ref> Gjennom Kristi tusenårige styre vil så de fleste av de mennesker som har dødd i tiden frem til Harmageddon, bli oppreist til liv, med muligheten til å leve evig; de vil lære å tilbe Gud på en rett måte, slik at de er forberedt på den endelige prøven ved slutten av de tusen år.<ref>«Dette er frelsens dag!», ''Vakttårnet'' 15. desember 1998, side 18.</ref><ref>{{Cite book| chapter = Dommens dag — det lykkelige utfallet | title = Åpenbaringen — dens store klimaks er nær! | publisher = Watch Tower Bible & Tract Society | year = 1988, 2006 | page = 300}}</ref><ref>{{Cite book| last = Hoekema | first = Anthony A. | authorlink = Anthony A. Hoekema| title = The Four Major Cults | publisher = William B. Eerdmans | year = 1963 | location = Grand Rapids, Michigan | pages = 315–319 | isbn = 0-8028-3117-6}} {{Språkikon|en}}</ref>

===Guds rike===
Jehovas vitners publikasjoner lærer at [[Guds rike]] er en bokstavelig regjering i himmelen, opprettet i himmelen i 1914,<ref>{{Cite book| last = Hoekema | first = Anthony A. | authorlink = Anthony A. Hoekema| title = The Four Major Cults | publisher = William B. Eerdmans | year = 1963 | location = Grand Rapids, Michigan | page = 298 | isbn = 0802831176}} {{Språkikon|en}}</ref><ref name=bh8/> og ledet av Jesus Kristus og {{formatnum:144000}} kristne løskjøpt fra jorden.<ref>{{Cite book| last = Hoekema | first = Anthony A. | authorlink = Anthony A. Hoekema| title = The Four Major Cults | publisher = William B. Eerdmans | year = 1963 | location = Grand Rapids, Michigan | pages = 295–296 | isbn = 0802831176}} {{Språkikon|en}}</ref><ref name=bh8>«Hva er Guds rike?», ''Hva er det Bibelen egentlig lærer?'', side 76–85.</ref> Riket blir ansett for å være det redskap Gud vil bruke for å fullføre sin opprinnelige hensikt med jorden, ved å forvandle denne til et paradis uten sykdom eller død.<ref>{{Cite book|author=Alan Rogerson|title=Millions Now Living Will Never Die|publisher=Constable|year=1969|page=106}} {{Språkikon|en}}</ref><ref name=bh8/> Guds rike blir omtalt som sentralt i Jesu tjeneste på jorden.<ref>«Guds rike — jordens nye styre», ''Vakttårnet'' 15. oktober 2000, side 10.</ref> Forkynnelsen av Guds rike, i Jehovas vitners litteratur ofte omtalt som «det gode budskap om Guds rike», står sentralt i Jehovas vitners lære.<ref>{{Cite book|title=Jehovas vitner — forkynnere av Guds rike|page=139|year=1993| chapter=Vekst i nøyaktig kunnskap om sannheten}}</ref>

===Eskatologi===
Et sentralt trekk ved Jehovas vitners lære er deres oppfatning av at den nåværende epoken, eller «tingenes ordning», i 1914 gikk inn i «de siste dager»,{{#tag:ref|Jehovas vitner bygger denne oppfatningen på Matteus 24, Markus 13, Lukas 23 og 2. Timoteus 3,1–5.|group=upper-alpha }} og går i møte en kommende tilintetgjørelse ved Guds og Jesu Kristi inngripen, etterfulgt av en utfrielse for de som tilber Gud på en akseptabel måte.<ref>{{Cite book| last = Hoekema | first = Anthony A. | authorlink = Anthony A. Hoekema| title = The Four Major Cults | publisher = William B. Eerdmans | year = 1963 | location = Grand Rapids, Michigan | page = 297 | isbn = 0802831176}} {{Språkikon|en}}</ref><ref>«Tro på Guds profetiske ord!», ''Vakttårnet'' 15. mai 2000, side 17.</ref><ref>«'Jehovas store dag er nær'», ''Vakttårnet'' 15. desember 2006, side 15.</ref> De betrakter alle andre av dagens religionssamfunn for å være falske, og sammenstiller disse med [[Babylon den store]], eller «skjøgen», beskrevet i Åpenbaringen&nbsp;17,<ref>{{Cite book| last = Hoekema | first = Anthony A. | authorlink = Anthony A. Hoekema| title = The Four Major Cults | publisher = William B. Eerdmans | year = 1963 | location = Grand Rapids, Michigan | page = 286 | isbn = 0802831176}} {{Språkikon|en}}</ref><ref>{{Cite book| chapter = Dommen over den beryktede skjøgen | title = Åpenbaringen — dens store klimaks er nær! | publisher = Watch Tower Bible & Tract Society | year = 1988, 2006 | page = 235}}</ref> og at disse snart vil bli tilintetgjort av [[De forente nasjoner]],<ref>«Hvem får overleve 'Jehovas dag?'», ''Vakttårnet'' 15. september 1997, side 19.</ref> en handling som vil markere begynnelsen på den store trengsel.<ref>«Apokalypse — når?», ''Vakttårnet'' 15. februar 1986, side 6.</ref> Videre lærer de at Satan etter dette vil angripe Jehovas vitner, en handling som vil føre til at Gud innleder Harmageddon-krigen, som videre vil føre til at alle styresmakter og enkeltpersoner som «ikke adlyder det gode budskap», blir tilintetgjort.<ref>«Jehova besvarer en inderlig bønn», ''Vakttårnet'' 15. oktober 2008, side 16.</ref> Etter Harmageddon blir så jorden inkludert i Guds himmelske rike, for så å bli forvandlet til et paradis lignende [[Edens hage]].<ref>«Jorden har 'feber' — finnes det et middel mot det?», ''Vakttårnet'' 1. september 2008, side 29.</ref> Videre lærer vitnene at de fleste som har dødd gjennom tidens løp, vil gjenoppstå til en dommens dag, som vil vare i tusen år. Deres dom vil utelukkende være basert på deres handlinger etter oppstandelsen. Ved slutten av de tusen år vil en endelig prøve finne sted i det Satan, som på dette tidspunktet vil ha vært bundet i tusen år, blir løslatt for å sette menneskeheten på en siste prøve med det resultat at kun en fullstendig prøvd og fullkommen menneskehet blir igjen. Kristus vil så tilbakeføre all myndighet til Gud.<ref>{{Cite book| last = Hoekema | first = Anthony A. | authorlink = Anthony A. Hoekema| title = The Four Major Cults | publisher = William B. Eerdmans | year = 1963 | location = Grand Rapids, Michigan | pages = 307–321 | isbn = 0802831176}} {{Språkikon|en}}</ref><ref>«Spørsmål fra leserne: Er det mulig for menneskene å synde og dø etter den endelige prøven ved slutten av tusenårsriket?», ''Vakttårnet'' 15. august 2006, side 31.</ref>

Selskapet Vakttårnets publikasjoner lærer at Jesus Kristus begynte å herske i himmelen som konge i Guds rike i oktober 1914. Satan og hans demoner, som ble kastet ned fra himmelen, også dette i 1914, påfører menneskeheten «urett, nød, forurensning, krig, fiendskap mellom mennesker og naturkatastrofer».<ref>«Endetiden», ''Jehovas vitner – en flerfaglig studie'', seksjon 1 (Hege Kristin Ringnes og Helje Kringlebotn Sødal: «Jehovas vitner. En religionsvitenskapelig presentasjon»), s. 30. Universitetsforlaget 2009, ISBN 978-82-15-01453-1.</ref> Vitnene lærer at Jesu gjenkomst er usynlig, og at hans styre kjennetegnes av en serie «tegn». De baserer denne oppfatningen av deres gjengivelse av det greske ordet ''parousia'', vanligvis oversatt til gjenkomst, som «nærvær», og tror at Jesu nærvær viser til en periode av ukjent varighet heller enn tidspunktet for gjenkomsten.<ref>«Historiesyn og eskatologi», ''Jehovas vitner – en flerfaglig studie'', seksjon 3 (Harald Hegstad: «Jehovas vitner og andre kristne. En komparativ teologisk tilnærming»), s. 72. Universitetsforlaget 2009, ISBN 978-82-15-01453-1.</ref><ref>«Nærvær», ''Innsikt i De hellige skrifter'' bind 2, side 462.</ref>