Redigerer Jeanne d’Arc (avsnitt)

=== Rettssaken ===
[[Fil:Tour Jeanne D'Arc10.jpg|thumb|upright|Tårnet i [[Rouen]], der hun var innesperret under rettssaken, har blitt kjent som Jeanne d’Arc-tårnet. Under et av sine fluktforsøk hoppet hun ut fra et annet tårn, som trolig var av lignende konstruksjon.]]

[[Heresi|Kjetterirettssaken]] hadde politiske årsaker. [[John av Lancaster, 1. hertug av Bedford|Hertugen av Bedford]] gjorde krav på den franske tronen på sin brorsønn kong [[Henrik VI av England]]s vegne. Hun hadde bidratt til å gjøre kroningen av motstanderen [[Karl VII av Frankrike|Karl VII]] mulig, så det var viktig å fordømme henne for å underminere Karls legitimitet. Rettssaken ble innledet den 9. januar 1431 i [[Rouen]], som var sete for den engelske okkupasjonsmakten. Den var inkonsekvent på mange punkter.

[[Fil:joan of arc interrogation.jpg|thumb|left|upright|Jeanne forhøres i sin fengselscelle av kardinal Winchester. Av [[Hippolyte Delaroche]], 1824, Musée des Beaux-Arts de Rouen]]

Ett av problemene var at biskop Cauchon agerte som dommer, noe som var utenfor hans [[jurisdiksjon]].<ref>Den andre rettssaken slo senere fast at Cauchon ikke hadde rett til å gjøre dette. Se ''Joan of Arc: Her Story'', av Regine Pernoud and Marie-Veronique Clin, s. 108.</ref> Han ble utnevnt på grunn av sin støtte til det engelske styre som bekostet rettssaken. Ingen bevis eller vitnemål mot henne kunne bli funnet.<ref>[http://www.stjoan-center.com/Trials/null03.html Nullification trial testimony of Father Nicholas Bailly.] (Besøkt 12. februar 2006.)</ref> Uten slike bevis manglet retten grunn til å innlede rettssaken. Dessuten ble hun nektet forsvarere. Under den første offentlige eksaminasjonen klaget hun over at alle som var til stede var tilhengere av anklagersiden og bad om at representanter fra den franske siden skulle inviteres.<ref>Taylor, Craig, ''Joan of Arc: La Pucelle'', s. 137.</ref>

Rettsdokumentene viser hennes bemerkelsesverdige intellekt. Notatenes mest berømte utveksling er en øvelse i subtilitet. «På spørsmål om hun visste at hun var i Guds nåde, svarte hun: Hvis jeg ikke er det, kan Gud sette meg der, og hvis jeg er, må Gud så beholde meg»<ref>[http://www.fordham.edu/halsall/basis/joanofarc-trial.html Condemnation trial] {{Wayback|url=http://www.fordham.edu/halsall/basis/joanofarc-trial.html |date=20141114161015 }}, s. 52.</ref> Spørsmålet er en vitenskapelig felle. Kirkens lære mente at ingen kunne være sikker på å være i Guds nåde. Hvis hun hadde svart ja, så hun ville ha dømt seg selv for kjetteri. Hvis hun hadde svart nei, så hun ville ha tilstått sin egen skyld. Notarius Boisguillaume forklarte senere at i det øyeblikket retten hørte dette svaret ble «de som avhørte henne stumme».<ref Name="Pernoud">Pernoud og Clin, s. 112</ref> På 1900-tallet fant [[George Bernard Shaw]] denne dialogen så overbevisende at deler av hans skuespill ''Saint Joan'' er bokstavelige oversettelser av rettssakstranskripsjonen.<ref>Shaw, George Bernard (2001): ''Saint Joan''. Penguin Classics; nyutgivelse. ISBN 0-14-043791-6</ref>

Flere domstolsfunksjonærer vitnet senere om at betydelige deler av notatene fra rettssaken ble endret for å framstille henne i et dårligere lys. De tolv anklagepunktene som oppsummerer rettens avgjørelse motsier også den endrede rettsboken..<ref>[http://www.fordham.edu/halsall/basis/joanofarc-trial.html Condemnation trial] {{Wayback|url=http://www.fordham.edu/halsall/basis/joanofarc-trial.html |date=20141114161015 }}, s. 314–316.</ref>