Redigerer Jan Mayen (avsnitt)

=== Andre verdenskrig ===
[[Fil:Junkers Ju88.jpg|miniatyr|Junkers JU 88]]
[[Fil:Focke Wulf Fw200.jpg|miniatyr|Focke-Wulf Fw 200]]
Med unntak av vinteren 1940-41 har det vært kontinuerlige meteorologiske observasjoner på Jan Mayen. I frykt for tyske angrep ble det i 1940 besluttet å brenne stasjonen og evakuere mannskapet til [[England]]. Sjøforsvarets fartøy [[«Fridtjof Nansen» (1930)|«Fridtjof Nansen»]] ble sendt for å evakuere mannskapet, men da denne sank ble stasjonens mannskap samt hele besetningen fra Fridtjof Nansen hentet av [[«Honningsvåg»]] fra Marinenes Islandsavdeling den 12. november 1941.<ref name="BNV" />

Men overveielser om den strategiske betydning av værobservasjonene, blant annet for konvoitransporten til [[Murmansk]], gjorde at man ønsket å starte virksomheten igjen. Året etter, i 1941, returnerte mannskapet sammen med soldater fra [[den norske brigaden i Skottland]]. På det meste talte styrken 52 mann. Det ble ikke gjort forsøk fra tysk side på å landsette tropper på øya, men tyske fly og ubåter avla flere ganger Jan Mayen visitter for å rekognosere samt skaffe seg værobservasjoner. Unntaksvis skjøt tyske fly mot menn og anlegg på bakken, men uten at større skade ble gjort, slik at mannskapet kunne levere meteorologiske data gjennom hele krigen.<ref>[https://avtrykk.no/forsvarte-oya-i-ishavet-mot-nazistene Forsvarte øya i Ishavet mot nazistene], ''Avtrykk.no'', 08.05.2019</ref>

To tyske fly krasjet på Jan Mayen i løpet av andre verdenskrig, og besetningene på totalt 13 omkom. Det første flykrasjet skjedde 15. juli 1942 ved Flykollen, seks kilometer sørvest for Olonkinbyen, men dette var ukjent inntil restene av et tysk [[Junkers Ju 88|Junkers Ju 88 D1]] tilfeldigvis ble oppdaget av en gruppe britiske geologer 23. august 1950.<ref>[https://www.geo.uib.no/nnsn-technical/uploads/Main/Meddelelser108.pdf Susan Barr. Meddelelser nr. 108: ''Kulturminner på Jan Mayen - Historical remains on Jan Mayen''. Norsk Polarinstitutt, Oslo 1985. Side 12.] Besøkt 5. januar 2025</ref> Det var fire omkomne besetningsmedlemmer. Det andre flykrasjet skjedde 7. august 1942 ved Danielsenkrateret vest for [[Sørlaguna]]. Flyet var av typen [[Focke-Wulf Fw 200]], og alle ni besetningsmedlemmene omkom. Området var dekket av tykk tåke denne dagen, så bombing var ikke mulig. Av samme grunn ble ikke flyet beskutt fra bakken, da de norske styrkene på grunn av tåka ikke kunne avgjøre om flyet var venn eller fiende.

I 1959 ble levningene av besetningene på de to flyene gravlagt på [[Krigsgravtjenesten#Tyske krigsgraver i Norge|krigskirkegården]] i [[Narvik]].

Høsten 1943 ga den norske regjeringen [[USA|amerikanerne]] lov til å etablere en radiolyttestasjon på Midt-Jan i den hensikt å [[Radiopeiling|peile]] inn den hemmelige tyske radio- og meteorologiske stasjonen på [[Grønland]]. Den amerikanske basen gikk under navnet ''[[Atlantic City (Jan Mayen)|Atlantic City]]''. Et vilkår var at amerikanerne skulle fjerne stasjonen og forlate øya straks etter krigens opphør. Amerikanerne ble stående på Jan Mayen til februar 1946. Den norske regjeringen var sterkt opptatt av amerikansk tilbaketrekking for å hindre at [[Sovjetunionen]] skulle få et påskudd for å kreve liknende eller større militære anlegg på [[Svalbard]].{{Sfn|Barr|1991|s=177–183}}

Den 25. september 1944 satte [[Tysklands historie (1933–1945)|tyskerne]] i land en ubetjent [[værstasjon]] i Krossbukta, nord på øya. Denne ble oppdaget av en [[Radiopeiling|peilestasjon]] på Island i januar 1945, og den ble hentet av norske mannskaper fra patruljefartøyet «Namsos» 27. mars 1945. [[Vindmåler]]en var da defekt.{{Sfn|Barr|1991|s=180}}

Jan Mayen var den eneste del av [[Kongeriket Norge]] som fullt ut var under den norske eksilregjeringens (offisielle) kontroll. Nordahl Grieg bodde på Jan Mayen sommeren 1942 og skrev diktet "Øya i Ishavet".<ref name=":0" />