Redigerer James Macpherson (avsnitt)

== Arv og ettermæle ==
Etter Macphersons død fremmet den kjente skotske historikeren [[Malcolm Laing]] i et tillegg til hans ''Skottlands historie'' ([[1800]]) det synet at de såkalte ''Ossianske sangene'' var i et og alt moderne i sin opprinnelse, og at Macphersons autoriteter var praktisk talt ikkeeksisterende. Det meste av Macphersons materiale var opplagt diktet av ham selv. Til tross for den tvilsomme moralen i hans handlinger er de i hans fødeland som mener at han fortsatt må regnes som en av de store skotske forfattere.

De ulike kildene til hans verker og det verdiløse som avskrift av faktiske gæliske dikt kan ikke endre det faktum at han utga et kunstverk som før det ble avslørt som forfalskning ble meget beundret for dens naturlige skjønnhet og vare melankoli i sin behandling av oldtidslegenden enn noe annet verk som kom fra [[Romantikken|den romantiske bevegelse]] i den europeiske litteratur, særlig den [[tysk]]e. Macpherson ble oversatt til mange europeiske språk, og [[Johann Gottfried Herder]] og [[Johann Wolfgang von Goethe]] (i hans tidlige periode) var blant de entusiastiske beundrere av verket. Goethe la inn deler av sin egen oversettelse som en del av verket i hans roman [[Den unge Werthers lidelser]] ([[1774]]). [[Melchiore Cesarotti]]s [[italiensk]]e oversettelse var en av [[Napoléon Bonaparte]]s favorittbøker. [[Oscar Wilde]]s mor ga sin sønn mellomnavnet Fingal.

Macphersons ettermæle omfatter indirekte til navnsettingen av [[Fingal's Cave]] på øya [[Staffa]]. Det opprinnelige gæliske navnet er ''An Uamh Bhin'', «den melodiøse hule», men ble endret av [[Joseph Banks]] i [[1772]] da Macphersons var på høyden av sin popularitet<ref>Bray, Elizabeth A. (1999): ''Discovery of the Hebrides''. Birlinn Publishers. Side 268. ISBN 1-874744-59-9.</ref><ref>Haswell-Smith, Hamish (2004): ''The Scottish Islands''. Canongate Books Ltd. Side 544. ISBN 1-84195-454-3.</ref>