Redigerer Jakob I av England (avsnitt)

==Senere år==
Etter oppløsningen av det ufruktbare parlamentet, hersket Jakob uten parlament i rundt syv år. Da han stod overfor finansielle vansker siden parlamentet ikke klarte å godkjenne nye skatter, forsøkte Jakob å gå inn i en lønnsom allianse med [[Spania]] ved å gifte sin eldste sønn, [[Karl I av England|Karl]], med datteren til kongen av Spania. Den foreslåtte alliansen med et romersk katolsk kongedømme ble ikke tatt godt imot i det protestantiske England. Jakobs upopularitet ble ytterligere forsterket gjennom henrettelsen av [[Walter Raleigh]].{{Tr}} I Skottland ble Jakob sterkt mislikt for å insistere på å innføre de [[fem artiklene til Perth]] som ble sett på som et forsøk på å introdusere romersk-katolsk og anglikansk praksis i det prebyterianske Skottland.{{Tr}}

Den religiøse konflikten [[trettiårskrigen]] preget Europa fra 1618. Jakob I ble tvunget til å bli involvert da hans datter [[Elisabeth av Böhmen|Elisabeth]] var gift med protestanten [[Fredrik V av Pfalz]], en av krigens hoveddeltakere. Under konflikten mellom protestanter og katolikker skapte Jakobs forsøk på en allianse med Spania mye mistro.

Dronning Anne døde 4. mars 1619 i [[Hampton Court Palace]] og ble gravlagt i Westminster Abbey. Rykter spredte seg senere om at Jakob var lite preget av dødsfallet fordi han hadde romantiske følelser for [[George Villiers, 1. hertug av Buckingham|George Villiers]]. De to møtte hverandre i 1614, og det er sagt at Jakob kalte den unge mannen «Steenie» og gav ham æresbevisning etter æresbevisning som endte opp i hertugdømmet av Buckingham i 1623.{{Tr}} Villiers var den første ikke-kongelige hertug som ble opprettet på over et århundre.

Det tredje og nest siste parlamentet i Jakobs styre ble sammenkalt i 1621. Underhuset gikk med på å gi Jakob en liten subsidie for å vise sin lojalitet, men beveget seg raskt til andre saker, til kongens misnøye. Villiers, som nå var Jakobs primære rådgiver, ble angrepet for sin plan om å få fyrsten av [[Wales]] gift med en spansk [[infante|infanta]]. Det var også misnøye mot praksisen med å selge [[monopol]]er og andre privilegier. Underhuset forsøkte å stille [[Francis Bacon|Francis Bacon, 1. markgrev St. Albans]], som var innblandet i salget av slike privilegier under hans tjenestegjøring som [[Lord Chancellor]], for riksrett beskyldt for korrupsjon. Overhuset dømte Lord St. Albans som umiddelbart ble fjernet fra embetet. Selv om riksretten var den første på flere århundrer, møtte den ingen motstand fra Jakob, som trodde at det ville hjelpe ham i kampen mot parlamentet dersom han ofret Lord St. Albans.{{Tr}} Men Jakob løslot Lord St. Albans fra fengselet og gav ham full [[benådning]].

En ny konstitusjonell uenighet dukket opp kort tid etter dette. Jakob var ivrig etter å hjelpe sin svigersønn, Fredrik V, og ba parlamentet om subsidier. Underhuset ba kongen om å oppgi alliansen med Spania i bytte. Da Jakob erklærte at underhuset hadde tråkket over grensene ved å gi råd han ikke ba om, vedtok underhuset en protest som hevdet at de hadde rett til å debattere alle saker som hadde med velferden til kongedømmet å gjøre. Jakob ga da ordret om at protesten skulle rives ut av journalen til underhuset. Deretter oppløste han parlamentet.

Hertugen av Buckingham og fyrsten av Wales reiste til [[Madrid]] i 1623 for å forsøke å sikre ekteskapet mellom sistnevnte og datteren til kongen av Spania. De ble derimot avvist av spanske hoffolk som krevde at prinsen av Wales skulle konvertere til romersk katolisisme. De reiste tilbake til England i skam og oppfordret til krig med Spania. Protestantene støttet dem og Jakob kalte sammen parlamentet som bevilget noe midler til en krig. Parlamentet tok pause uten å oppløses med den forståelse av at det senere ville tre sammen for å bevilge ytterligere midler.

Men parlamentet møttes aldri til tenkt tid. Fyrsten av Wales hadde lovet at selv om han ville gifte seg med en romersk katolikk, ville han ikke trekke tilbake politiske restriksjoner som gjaldt katolikker. Men da han gikk med på å gifte seg med den katolske franske prinsessen [[Henrietta Maria]], gikk han tilbake på sitt tidligere løfte og gikk inn for å avskaffe den samme religiøse diskvalifiseringen. Fyrsten av Wales forsikret seg så om at parlamentet ikke ville møtes for å unngå en konfrontasjon over dette brutte løftet.

Jakob forfalt i [[dementia|senilitet]] i sitt siste år ved makten. Den reelle makten ble overført til Karl, fyrsten av Wales, og til hertugen av Buckingham, selv om Jakob beholdt nok makt til å sikre at den forestående krigen ikke kom mens han var konge. Jakob døde i ''Theobalds House'' i 1625 etter å ha hatt feber hver tredje dag, antagelig på grunn av [[nyresvikt]] og [[Hjerneslag|slag]].{{Tr}} Han ble gravlagt i ''[[Henry VII Lady Chapel]]'' i [[Westminster Abbey]]. Karl etterfulgte ham som [[Karl I av England]]. Jakob hadde hersket i Skottland i nesten seksti år.