Redigerer Ja, vi elsker dette landet (avsnitt)

==Tekst==
[[Fil:Unionsoppløsningen flagg.jpg|thumb|Postkort med oppfordring til å stemme for [[Unionsoppløsningen|oppløsning av unionen mellom Norge og Sverige]] 13. august 1905.]]
[[File:Défilé référendum Norvège 1905.png|thumb|Illustrasjon fra det franske ukemagasinet ''[[L'Illustration]]'' viser paraderende nordmenn etter folkeavstemningen om [[unionsoppløsningen]] med Sverige 1905 med «Ja, vi elsker dette Landet!» på fanen.]]

{{Flere bilder
| justering    = høyre
| retning      = vertikal
| bredde       = 200

| bilde1=  Ja, vi elsker 1.tif
| bredde1= 200
| alt1= 
| bildetekst1  = 

| bilde2= Ja, vi elsker 2.tif
| bredde2= 200
| alt2= 
| bildetekst2  = 
| undertekst =Inskripsjoner med teksten og de to første taktene i notene til «Ja, vi elsker» på [[Regjeringskvartalet|Den gamle regjeringsbygningen]] i Oslo, tegnet av arkitekt [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]] og reist 1906.{{byline|Lars Roede 2011}}
| justering_undertekst = left 
}}
[[File:Norges Jubilæum 1914 Fredrikssten Fæstning.jpg|thumb|[[Propagandistisk]] og [[nasjonalistisk]] postkort fra hundreårsjubileet for [[den norske grunnloven]] 1914 med utdrag fra «Ja, vi elsker!». Motivet viser ellers [[Fredriksten festning]] og en [[Kavaleriet (Hæren i Norge)|norsk kavalerist]].{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}}]]
[[File:1814-1914 Leve Norge!.jpg|thumb|[[Patriotisk]] postkort fra grunnlovsjubileet 1914 med utdrag fra «Ja, vi elsker!» (sjuende vers).{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}}]]
[[File:Barnetoget 17de Mai - 08 - no-nb digifoto 20140704 00004 bldsa PK18613.jpg|thumb|[[Fane]] for [[Vaterland skole]] i Oslo prydet med «Ja vi elsker dette landet», [[Moder Norge]]-figur og sitatet «Hun tog os i fanget dengang vi var smaa» fra «[[Der ligger et land]]», skrevet av Bjørnson i 1859. Foto fra barnetoget foran [[Slottet i Oslo|Slottet]] [[Norges nasjonaldag|17. mai]] 1908.{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]s bildesamling}}]]
[[File:Grunnlovsstatue fra 1814 ved Eidsvoll.jpg|thumb|Inskripsjonen på [[«Den knelende soldat»]], Gustav Lærums eidsvollmonument fra 1928, gjengir sjuende vers fra «Ja, vi elsker dette landet».{{byline|Øyvind Holmstad, 2012}}]]
Bjørnson skrev diktet med datidens norske rettskrivning. Moderne versjoner følger ikke alltid Bjørnsons stavemåte. Tegnsettingen varierer også noe mellom de forskjellige utgivelsene, hovedsakelig bruken av [[tankestrek]], [[komma]] og [[punktum]]. Samlet betyr alle slike endringer at det finnes flere versjoner av diktet, spesielt vers 1, 7 og 8 som blir sunget og reprodusert mest.

Ved sang gjentas de to siste linjene, og ved andre repetisjon gjentas også ett eller to av ordene.
{| class="wikitable"
|+
!Delvis modernisert tekst{{efn|Tekst, staving og punktsetting følger «Bjørnstjerne Bjørnson, Samlede verker, Bind IV» side 278–280, ISBN 82-05-23483-3, hvor språket er revidert fra Bjørnsons originale tekst.}}
!Originaltekst{{efn|Fra ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010022613001 Samlede digte],'' bd. 1: 1851–1870, red. [[Francis Bull]], Oslo, Gyldendal, 1926}}
|-
|'''''1.'''''<br/>
Ja, vi elsker dette landet,<br/>
som det stiger frem,<br/>
furet, værbitt over vannet,{{efn|Norges furete og værbitte landskap som sett fra havet stiger opp over horisonten.}}<br/>
med de tusen hjem.<br/>
Elsker, elsker det og tenker<br/>
på vår far og mor<br/>
og den saganatt som senker<br/>
drømme på vår jord.<br/>
|'''''1.'''''<br/>
Ja, vi elsker dette Landet,<br/>
som det stiger frem<br/>
furet, vejrbidt over Vandet<br/>
med de tusind Hjem.<br/>
Elsker, elsker det og tænker<br/>
paa vor Far og Mor<br/>
og den Saganat, som sænker<br/>
Drømme paa vor Jord.<br/>
|-
|'''''2.'''''<br/>
Dette landet [[Harald Hårfagre|Harald]] berget{{efn|[[Slaget i Hafrsfjord]] og samlingen av Norge.}}<br/>
med sin kjemperad,{{efn|''rad'': [[fylking]] av krigere.}}<br/>
dette landet [[Håkon I den gode Adalsteinsfostre|Håkon]] verget,{{efn|Håkons [[Håkon I den gode Adalsteinsfostre#Dansk_aggresjon|gjentatte forsvar]] av Norge mot sine danske slektninger.}}<br/>
medens [[Øyvind Skaldespiller|Øyvind]] [[skaldekvad|kvad]];{{efn|[[Hákonarmál]].}}<br/>
[[Olav den hellige|Olav]] på det land har malet<br/>
korset med sitt blod,{{efn|Olav Haraldson (den hellige) falt i slaget på Stiklestad 1030. Han er blitt stående som martyrkongen som ved sin død fullførte kristningen av Norge.}}<br/>
fra dets høye{{efn|''høye'': høyder, høydedrag.}} [[Sverre Sigurdsson|Sverre]] talet<br/>
Roma midt imod.{{efn|Sverres [[Sverre Sigurdsson#Sverres_konflikt_med_paven_og_kirken|konflikt]] med Paven i Roma hvor han sier Kongen bestemmer over kirken, ikke omvendt.}}
|'''''2.'''''<br/>
Dette Landet Harald bjerged<br/>
med sin Kjæmperad,<br/>
dette Landet Haakon værged,<br/>
medens Øivind kvad;<br/>
Olaf paa det Land har malet<br/>
Korset med sit Blod,<br/>
fra dets Høje Sverre talet<br/>
Roma midt imod.<br/>
|-
|'''''3.'''''<br/>
Bønder sine økser brynte<br/>
hvor en hær drog frem;{{efn|Bøndenes angrep i [[slaget ved Kringen]] og deres stans av [[Skottetoget 1612|«Skottetoget»]].}}<br/>
[[Peter Wessel|Tordenskiold]] langs kysten lynte,{{efn|[[Peter Wessel]]s mange angrep på svenske krigsskip, blant annet [[slaget i Dynekilen]].}}<br/>
så den lystes hjem.{{efn|«Den» viser til «en hær» som blir slått tilbake og sendt hjem.}}<br/>
Kvinner selv stod opp og strede{{efn|''strede'' (å stride): kjempet. – De mange bidrag gjort av kvinnene under de dansk-norske krigene.  Blant annet med varsling av skottehæren ved [[slaget ved Kringen]] og av [[Anna Colbjørnsdatter]] ved [[slaget på Norderhov]].}}<br/>
som de vare menn;<br/>
andre kunne bare grede,{{efn|''grede'': gråte.}}<br/>
men det kom igjen!{{efn|''det kom igjen'': det var ikke forgjeves.}}<br/>
|'''''3.'''''<br/>
Bønder sine Øxer brynte,<br/>
hvor en Hær drog frem;<br/>
Tordenskjold langs Kysten lynte,<br/>
saa den lystes hjem.<br/>
Kvinner selv stod op og strede<br/>
som de vare Mænd;<br/>
andre kunde bare græde;<br/>
men det kom igjen!<br/>
|-
|'''''4.'''''<br/>
Visstnok var vi ikke mange;<br/>
men vi strakk dog til,<br/>
da vi prøvdes noen gange,<br/>
og det stod på spill;<br/>
ti vi heller landet brente{{efn|[[Slaget om Halden]] og innbyggerne som [[Det første Norgesfelttoget#Retrett|satte fyr på byen]] for å jage bort svenskene.}}<br/>
enn det kom til fall;<br/>
husker bare hva som hendte<br/>
ned på [[Halden|Fredrikshald]]!<br/>
|'''''4.'''''<br/>
Vistnok var vi ikke mange;<br/>
men vi strak dog til,<br/>
da vi prøvdes nogle Gange,<br/>
og det stod paa Spil;<br/>
thi vi heller Landet brændte,<br/>
end det kom til Fald;<br/>
husker bare, hvad som hændte<br/>
ned paa Fredrikshald!<br/>
|-
|'''''5.'''''<br/>
Hårde tider har vi døyet,{{efn|''døye'': lide, gjennomgå, tåle. – Britisk blokade av norskekysten under [[Napoleonskrigene]], kombinert med dårlige avlinger.}}<br/>
ble til sist forstøtt;{{efn|[[Kielfreden]] hvor Norge blir gitt fra Danmark til Sverige.}}<br/>
men i verste nød blåøyet<br/>
frihet ble oss født.{{efn|Opprettelsen av [[Norges Grunnlov|Grunnloven i 1814]] og Norges korte tid som uavhengig nasjon.}}<br/>
Det gav faderkraft{{efn|[[Liste over eidsvollsmenn|Eidsvollsmennene]].}} å bære<br/>
hungersnød og krig,{{efn|[[Den svensk-norske krigen (1814)|Krigen med Sverige 1814]].}}<br/>
det gav døden selv sin ære –<br/>
og det gav forlig.{{efn|[[Mossekonvensjonen|Våpenhvilen]] 14. august 1814.}}
|'''''5.'''''<br/>
Haarde Tider har vi døjet,<br/>
blev tilsidst forstødt;<br/>
men i værste Nød blaaøjet<br/>
Frihed blev os født.<br/>
Det gav Faderkraft at bære<br/>
Hungersnød og Krig<br/>
det gav Døden selv sin Ære –<br/>
og det gav Forlig.<br/>
|-
|'''''6.'''''<br/>
Fienden sitt våpen kastet,{{efn|[[Den svensk-norske krigen (1814)|Krigen i 1814]] er den siste krigen som Sverige har vært krigførende.}}<br/>
opp visiret{{efn|''visir'': hjelmgitter til å slå ned foran ansiktet på en rustning.}} fór,<br/>
vi med undren mot ham hastet;<br/>
ti han var vår bror.{{efn|Sverige, «söta bror».}}<br/>
Drevne frem på stand{{efn|''på stand'': straks.}} av skammen<br/>
gikk vi søderpå;{{efn|De mange møtene, blant annet studentsamlingene, med svensker og dansker i sørlige byer. Bjørnson mente også at Norge og Sverige burde støtte Danmark i den [[andre slesvigske krig]] og stå sammen som brødre.}}<br/>
nå vi står ''tre brødre'' sammen,<br/>
og skal sådan stå!
|'''''6.'''''<br/>
Fienden sit Vaaben kasted,<br/>
op Visiret foer,<br/>
vi med Undren mod ham hasted;<br/>
thi han var vor Bror.<br/>
Drevne frem paastand af Skammen<br/>
gik vi søderpaa;<br/>
nu vi staar ''tre Brødre'' sammen<br/>
og skal saadan staa!<br/>
|-
|'''''7.'''''<br/>
Norske mann i hus og hytte,<br/>
takk din store Gud!<br/>
Landet ville han beskytte,<br/>
skjønt det mørkt så ud.<br/>
Alt hvad fedrene har kjempet,<br/>
mødrene har grett,<br/>
har den Herre stille lempet,{{efn|''lempe'': mildne, tilpasse, ordne.}}<br/>
så vi vant vår rett.{{efn|Norge som en fri, selvstendig og uavhengig nasjon.}}
|'''''7.'''''<br/>
Norske Mand i Hus og Hytte,<br/>
tak din store Gud!<br/>
landet vilde han beskytte,<br/>
skønt det mørkt saa ud.<br/>
Alt, hvad Fædrene har kjæmpet,<br/>
Mødrene har grædt,<br/>
har den Herre stille læmpet,<br/>
saa vi vant vor Ret.<br/>
|-
|'''''8.'''''<br/>
Ja, vi elsker dette landet,<br/>
som det stiger frem,<br/>
furet, værbitt over vannet,<br/>
med de tusen hjem.<br/>
Og som fedres kamp har hevet{{efn|''heve'': løfte opp.}}<br/>
det av nød til seir,<br/>
også vi, når det blir krevet,<br/>
for dets fred slår leir.{{efn|''slå leir'': lage (soldat)leir. – Om nødvendig kjempe eller gå i krig for å bevare freden og Norges frihet.}}<br/>
|'''''8.'''''<br/>
Ja, vi elsker dette Landet,<br/>
som det stiger frem<br/>
furet, vejrbidt over Vandet<br/>
med de tusind Hjem.<br/>
Og som Fædres Kamp har hævet<br/>
det af Nød til Sejr,<br/>
ogsaa vi, naar det blir krævet,<br/>
for dets Fred slaar Lejr.<br/>
|}

===Verset om Karl IV===
Bjørnsons første versjon av diktet inneholdt, som tidligere nevnt, seks vers: de fem ovenstående vers 1-4 og 7. Det sjette verset, som Bjørnson senere fjernet, kom mellom ovenstående vers 4 og 7.
<poem style="font-style:normal;">
Nu gror bare Aks i Vejen
for hin Ufredsmand,
Frihed svinger glad fra Hejen
mod vort Naboland!
Kongen selv staar stærk og aaben
som vor Grænsevagt,
og hans allerbedste Vaaben
er vor Broderpagt.
</poem>

«Broderpakten» som det her blir referert til var en [[Skandinavisme#Danmark_alene|militær allianse]] mellom Norge, Sverige og Danmark om å hjelpe hverandre hvis et av landene skulle komme under militært angrep. Nettopp dette skjedde da [[Preussen|prøyssiske]] tropper [[Andre slesvigske krig|invaderte]] [[Hertugdømmet Slesvig|Sønderjylland]] i februar 1864. Likevel fikk Danmark ingen hjelp fra sine allierte partnere. Dette bruddet på «broderpakten» knuste en gang for alle manges drøm om et samlet Skandinavia.<ref>{{cite book |last1= Bomann-Larsen |first1= Tor |authorlink1= Tor Bomann-Larsen |title= Kongstanken |trans_title= |edition= |series= Haakon & Maud |volume= 1 |year= 2002 |month= |origyear= |publisher= [[J.W. Cappelens Forlag|J.W. Cappelen]] |location= Oslo, Norway |language= norsk |isbn= 82-02-19092-4 |page= |pages= 23&ndash;24 |trans_chapter= |chapter= Alt for Norge |chapterurl= |quote= }}</ref>

===Fotnoter til teksten<ref name="historienom"/><ref>{{Kilde www|tittel=En blodig historietime|url=http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.7637567|utgiver=NRK|dato=18. mai 2011}}</ref>===

{{Fotnoter}}