Redigerer Jørgen-Frantz Jacobsen (avsnitt)

=== Hovedverket ''Barbara'' ===
{{Utdypende artikkel|Barbara (roman)}}

{{Sitat|… Hun er også tro på sin maner. Men hun faller alltid. Der er noe tragisk i dette: den håpløse kamp mellom det gode i Barbara og det upålitelige.|Jacobsen om hovedpersonen «Barbara».<ref name="Dyrebare" />|align=right}}

I brevvekslingen med William Heinesen omtaler Jacobsen sitt tilsynelatende håpløse kjærlighetsforhold til en kvinne, som han kaller «Barbara» (i virkeligheten hans kusine Estrid Jelstrup Holm, gift Bannister Good), og sine planer om å skrive en roman, hvis handling i det ytre skal bygge på sagn og overleveringer fra 1700-tallet om den unge prestekone Beinta Broberg, som bergtok alle med sin skjønnhet og ynde. Denne historiske [[sorenskriver]]datter voldet etter sigende sine to første ektemenns tidlige død og gjorde den tredje sinnssyk, ifølge sagnet. Det ble sagt at hun behandlet sine underordnede dårlig, og det ble spredt rykter om at hun drev med [[trolldom]]. Samtidens kilder belyser hennes liv utelukkende indirekte, og gir ikke noen holdepunkter for at hun aktivt skal ha medvirket i begivenhetene omkring hennes tre ektemenns sykdom og død.

Den historiske inspirasjonen gjelder også kun de ytre rammer, ettersom Jørgen-Frantz Jacobsens sammensatte, uutgrunnelige og meget menneskelige «Barbara» har bare lite til felles med sagnets onde forførerske. Jacobsen fremstiller i det store og det hele «Barbara» som et naturbarn som utstråler [[erotikk]], [[sensualitet]], [[sanselighet]], kroppslighet og en fandenivoldskhet, og som fremstår som uskyldig i all den smerte og kjærlighet hun vekker i sine omgivelser.<ref name="litteratur" /> Hun kan oppfattes som [[moral|umoralsk]], dum og uten sosial intelligens, idet hun bryter alle konvensjoner og lar seg styre av egne følelser og innfall.<ref name="DT" /> «Barbara» kan dermed anses som Jacobsens hyllest til selve livet og menneskenaturens kompleksitet.<ref name="DT" /><ref name="litteratur" />

Jacobsen vurderte å gi romanen navnet ''Far Verden, far vel'' etter en [[salme (sang)|salme]] av [[Thomas Kingo]], men ombestemte seg.<ref name="DT" /> Denne tittelen brukes dog som kapittelnavn og siden gjennomgående i samme kapittel i romanen. Han vedgikk bruk av levende modeller til mange av romanfigurene, ikke bare til «Barbara», hvilket gjorde at romanen fikk en kjølig mottagelse hos enkelte på Færøyene ved den posthume utgivelsen i 1939.<ref name="DT" /> Romanen ble snart oversatt til et tyvetalls språk, til [[norsk]] allerede i 1940<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015110608066|tittel=Barbara: roman|etternavn=Jacobsen|fornavn=Jørgen-Frantz|etternavn2=Harbitz|fornavn2=Rakel (oversetter)|etternavn3=Harbitz|fornavn3=Alf (oversetter)|dato=|utgiver=Gyldendal|år=1940|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>, og Jacobsen oppnådde som første og hittil siste færøying å få internasjonal [[bestselger]]status. Den færøyske oversettelsen kom først i 1972, da som ''Barba og harra Pál''.