Redigerer Jøder i Norge (avsnitt)

=== Etterkrigstiden ===
Etter krigen, i [[1946]], var det 559 registrerte medlemmer i [[Det mosaiske trossamfunn]].

I [[1947]] vedtok den norske regjering å motta 600 jødiske flyktninger, men de fleste av disse emigrerte til [[Israel]] eller andre land i [[1948]]. Ved en flyulykke i [[1949]] ([[Hurum-ulykken]]) omkom 27 jødiske barn som var på vei til Norge, og skulle videre til Israel. I [[1956]] kom igjen en større gruppe i forbindelse med den [[Sovjetunionen|sovjetiske]] invasjonen i [[Ungarn]], og i [[1967]] kom en del [[Polen|polske]] jøder i forbindelse med antisemittiske utbrudd der.

''[[Dagbladet]]'' 28. september 1945 klaget over at ''[[Aftenposten]]'' haddde brukt ordet «jødebutikk» i en [[annonse]]. Saken ble oppklart: Innringeren hadde sagt «hjørnebutikk», men dårlig forbindelse førte til at ordet ble misoppfattet som «jødebutikk».<ref>[[Kjetil Braut Simonsen]]: «...det krasseste utslag de samfunnsmessige understrømningene som truer sivilisasjonen», ''Historie og moral'' (s. 237), Dreyers forlag, Oslo 2020, ISBN 978-82-8265-533-0</ref> ''Dagbladet'' trykket 22. november 1951 et [[leserinnlegg]], «Stans antisemittismen», vedrørende seks «jødehistorier» og [[karikatur]]er av jøder som var trykt i et nummer av [[ukeblad]]et ''Skip O'hoi''. J. Meyer Myklestad som var ansvarlig for spalten som omhandlet britiske [[ordtak]] og [[anekdote]]r, hadde presentert stoffet uten tanke på å fremme noe antisemittisk budskap.<ref>Kjetil Braut Simonsen: «...det krasseste utslag de samfunnsmessige understrømningene som truer sivilisasjonen», ''Historie og moral'' (s. 229-30)</ref>