Redigerer Islands Brygge (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Map of Islands Brygge 1888 v02.png|miniatyr|right|Kart, som nederst viser den nordlige delen av det grunne området som etter utfyllingen ble til Islands Brygge (ca. 1888).]]
=== Den første utfyllingen ===
Langs Amagers nordvestlige kyst lå det frem til 1600-tallet en stor, ubebygd, grunn strandeng. Den nordligste delen av denne strandengen ble fylt opp i forbindelse med byggingen av [[Christianshavn]] og [[Københavns voller]] fra [[1620-årene]], mens området, som senere skulle bli Islands Brygge, stod under vann frem til [[1880-årene]]. Tørt land begynte omtrent øst for den nåværende Artillerivej.<ref name="ancestry" />

Da det eksisterende [[Tøjhusmuseet|tøjhuset]] på [[Slotsholmen]] i 1880-årene ble for lite, ble forsvarsverkene rundt København utbygd. Militæret ønsket å utvide, og fikk tillatelse til å fylle opp et område sydvest for [[Stadsgraven]] til bruk for et nytt tøyhus. Utfyllingen av arealet, som omtrent var avgrenset mot syd av den nåværende Myggenæsgade, foregikk i [[1887]]&ndash;[[1888]].<ref name="Zalewski 1" /><ref name="Københavns historie" /> På det utfylte området ble militære anlegg og skytebaner bygd, blant annet [[Ny Tøjhus]] og [[Artillerivejens  Kaserne]].<ref name="Njalsgadepakhusene" />

=== Industritiden  (1901–1940) ===
[[Københavns Havn]] var på slutten av 1800-tallet blitt sterkt trafikkert av laste- og passasjerskip. Det begynte derfor å bli lite tilgjengelig plass, og det var også mangel på opplagsplasser til [[kull]] og [[tømmer]]. Havnevesenet ønsket mer plass og så muligheter i det området som lå syd for militærets utfylling.<ref name="Zalewski 2" />

Fra [[1901]] utvidet [[Københavns Havn|Havnevesenet]] den eksisterende fyllingen mot syd. Formålet med den første fyllingen var å skape plass til lagring av kull, tømmer og annet gods, men alt fra [[1905]] ble byggingen av de første boligområdene på områdene som ikke lå langs havnen påbegynt. Det ble bygd boligområder fremfor forretningsbygg ettersom boligområder var en bedre forretning for byggherrene.<ref name="BB Erhv2vk" /><ref name="Bibliotek" /> Mange av eiendommene ble tegnet av arkitekten [[Thorvald Gundestrup]]. Med etableringen i 1905 er bydelen Islands Brygge, sammen med Amagerbro, de sist grunnlagte av [[brokvarterene]]. De gode tider varte dog ikke lenge, og omkring 1908&ndash;1910 gikk flere byggherrer konkurs på grunn av investeringer i leiligheter på Islands Brygge,<ref name="Njalsgadepakhusene" /><ref name="Zalewski 3" /> dette er også betegnet som [[boligkrisen i København 1908]].

Vei- og jernbaneforbindelsen mellom Amager og [[Sjælland]] gikk fra etableringen av den første Langebro i 1686 over Christianshavn for å holde forbindelsen innenfor Københavns voller. Etter at vollene ble fjernet fra 1850-årene var ikke dette lenger en prioritet. For å forbedre vei- og jernbaneforbindelsen mellom Amager og Sjælland ble det i 1903 bygd en ny bro, som fikk navnet Christian den IXs bro. Denne broen gikk nå til Islands Brygge i stedet for Christianshavn, som var tilfellet med den nordligere Langebro. Det tok imidlertid ikke lang tid før broen var for liten, og i 1930 ble det bygd en midlertidig bro mens etableringen av en ny permanent bro pågikk. Den midlertidige broen gikk blant annet under navnet Bryggebroen.<ref name="Highways" /><ref name="BB 070411" /> Først i 1954 stod den permanente Langebro ferdig.

Utfyllingene fortsatte i etapper frem til 1933, da hele området som i dag utgjør Islands Brygge var blitt inndemt.<ref name="din-bog" />

=== Okkupasjonen (1940–1945) ===
[[Fil:Harvig  Hansen 1943.JPG|miniatyr|venstre|Minneplate utenfor Artillerivej 58.]]
Etter [[Danmark under andre  verdenskrig|besettelsen av Danmark i april 1940]] ble tyske soldater innkvartert flere steder på Islands Brygge; [[Artillerivejens Kaserne]], [[Politiskolen (Danmark)|Politiskolen]], Ballongparken, på [[Ny Tøjhus]] og på skip langs kaien. På tross av alt dette ble det også utført sabotasjeaksjoner på Islands Brygge. I november [[1944]] ble Nordisk Fiat-fabrikkene bombet, og i mars [[1945]] ble [[Langebro]] sprengt i luften.<ref name="Københavns historie 2" /><ref name="Københavns historie 3" /><ref name="Brobiz" /><ref name="100 år" /> Den 5. april 1945 ble det sprengt en bombe på Hærens geværfabrikk og minst tolv mennesker ble drept.<ref name="Københavns historie 4" />

Den 27. januar [[1943]] ble Islands Brygge ved et uhell bombet av [[Storbritannia|britiske]] fly. Flyene var på vei mot [[Burmeister & Wain]] på Christianshavn, men slapp noen av bombene for tidlig over Islands Brygge. Ingen personer ble skadet og det ble kun mindre materielle skader,<ref name="Zalewski 4" /> men {{formatnum:2000}} beboere måtte dog evakueres fra sine hjem mens bombene ble desarmert.<ref name="Schreiber-Pedersen" /> Mindre heldige var de tre soldatene og en sivil som døde i forbindelse med tyskernes overfall på den danske garnisonen i Ballongparken den 29. august 1943. Den sivile var en ung mann som ble skutt da han gikk ut av sin oppgang på Artillerivej 58.<ref name="BB Erhv2vk" /><ref name="Lokalhistorie 1" />

I perioden 1935&ndash;50 lå [[fregatt]]en [[«Jylland» (fregatt)|«Jylland»]] ved kaien på Langebro, og ble blant annet brukt til sommeropphold for provinsbarn. I 1950 skjønte man at brannfaren var for stor, og fregatten ble slept til Christianshavn til oppmagasinering.<ref name="Vejpark" /><ref name="Lokalhistorie 2" />

=== Etterkrigstid og oppblomstring (1945–2009) ===
Etter frigjøringen ble den militære tilstedeværelsen på Islands Brygge innskrenket. Således ble Faste Batteri revet og Ballongparken innrettet til mannlig [[kollegium]] i 1947, og etter militærets utflytting i [[1973]] ble de fleste av de militære bygningene på [[Ny Tøjhusgrunden]] revet i 1976. Ikke alle de militære bygningene ble revet, og allerede fra 1971 gikk beboerne sammen og krevde at en av de gjenværende bygningene på Ny Tøjhus ble innredet til beboerhus. Dette skjedde i [[1981]], da Nordens største medborgerhus, [[Medborgerhus Gimle|''Gimle'']] ble innviet. Gimle måtte dog vike i [[2001]] som ledd i utbyggingen av Ny Tøjhusgrunden.<ref name="gaatur" /> Det ble også innrettet teknisk skole i geværfabrikken, men skolens aktivitet opphørte ved rivingen i [[1990]]. Bortsett fra bolighuset, noen mindre bygninger og [[Radisson Blu Hotel Scandinavia (København)|SAS-hotellet]] fra 1973 samt en bensinstasjon i den østlige enden, forble tomten ubebygd.

[[Fil:Gemini  Residence from west.JPG|miniatyr|Gemini Residence sett fra vest  (2008).<br />I forgrunnen  til venstre ses Bryggebroen. Bak broen ses en av Dansk Sojakagefabriks bygninger, hvor blant annet Lægemiddelstyrelsen nå holder til.]]

På det øvrige Islands Brygge fortsatte industriaktiviteten som før krigen, den nye [[Langebro]] tegnet av [[Kaj Gottlob]] ble for eksempel ferdig i [[1954]]. Aktiviteten var dog merket av nedgang som for alvor satte inn i 1970-årene.<ref name="Kulturarv 2" /> Den øvrige industrien på Islands Brygge ble også langsomt avviklet. Dansk Sojakagefabrik flyttet fra Islands Brygge i [[1991]] etter en del år med underskudd etter at ekstraksjonsanlegget eksploderte i 1980.<ref name="laege" /> Likeledes flyttet andre virksomheter i årene før og etter, og det var nå store områder både i nord og syd for de mange boligene mellom Ny Tøjhusgrunden og Sturlasgade som hadde begrenset bruk.

I 1984 ble kimen lagt til Islands Brygges omdannelse fra arbeiderbydel, med mange små boliger og en del halvtomme industriarealer, til et moderne boligområde med kontorlokaler da beboerne etablerte [[Havneparken]]. I starten av 1990-årene var Islands Brygge vitne til en større kamp mellom eiendomsspekulanter om kontrollen over de leilighetene som var eid av [[Christianshavns  Oplagspladser]] og  senere av Eiendomsselskapet  Norden. [[Klaus Riskær Pedersen]] var en sentral aktør, og ''Bryggebladet'' ble blant annet etablert som et lokalt talerør i forbindelse med kampen mot [[Spekulasjon (finans)|spekulantene]].<ref name="ch1" /> I den forbindelse ble de gamle leieboligene i den nordlige del, eid av Eiendomsselskapet Norden, lagt ut for salg. De fleste av dem ble kjøpt av beboerne som andelsleiligheter.<ref name="Bergthora" /><ref name="Bryggebladet 1" /><ref name="Bryggebladet 2" />

I årene frem mot 2000 fikk de stigende boligprisene i København [[entreprenør]]er og andre til å interessere seg for det store havne- og bynære området med nedlagt industri. Kommunen utarbeidet lokalplaner for Ny Tøjhusgrunden og Havnestad i 2000.<ref name="l303" /><ref name="Plan og arkitektur 2" /> Etter dette ble både de sydlige og nordlige tidligere industriområdene utviklet, og nye boliger og forretninger ble bygget, deriblant en [[lystbåthavn]], [[Gemini Residence]], [[Lægemiddelstyrelsen]] og andre boliger og forretninger i syd, og [[HK/Danmark]],  [[Kommunernes Landsforening|KL]] og [[Deloitte]]  samt boliger i nord.<ref name="laege" />