Redigerer Isidor av Sevilla (avsnitt)

== Verker ==
Isidor var mest kjent for sine mange skrifter: ''Differentiæ'' var en redegjørelse over ordenes og tingenes forskjell; ''Proemia'', en beskrivelse av bøkene i [[Bibelen]]; ''De Ortu et Obitu Patrum'' handlet om verkene og kirkefedrenes død; ''Officia'' var en forklaring av kirkeritualer; ''De Natura Rerum'' (''Om tingenes vesen''), en beskrivelse av verden slik den var kjent på Isidors samtid; ''Liber Numerorum'', tittelen henviser til [[aritmetikk]]ens vitenskap, men den behandlet isteden den [[Mystikk|mystiske]] meningen av nummer i Bibelen; ''Chronica'', en historie om verden fra skapelsen til isidors egen tid; ''Allegoriæ'', om [[allegori]]ene som var tilknyttet Bibelfortellingene; ''Sententiæ'' var en avhandling om kristen moral og doktriner løst basert på [[Gregor I den store]]s ''Moralia''; ''De Ordine Creaturarum'', om den åndelige og den materielle verden; og ''Etymologiæ'', en [[encyklopedi]] av all kunnskap.<ref>[http://bestiary.ca/prisources/psdetail821.htm The Medieval Bestiary: Isidore of Seville]</ref>

Isidors latinske stil i hans store verk ''Etymologiæ'', og i hans øvrige verker, er enkel og overskuelig, men ikke [[Klassisk latin|klassisk]] ettersom den er preget av de lokale vestgotiske tradisjoner. Den avslører mye av de defekter karakteristisk for alle tidsaldrer og avslører spesielt en voksende vestgotisk påvirkning. På grunn av dette har Isidor blitt kalt verdens siste innfødte latinske taler.