Redigerer Isfjorden (Svalbard) (avsnitt)

==== Enkle organismer ====
Der hvor det om vinteren er islagt, vil isen absorbere det meste av sollyset og de fleste gjenlevende livsformer vil stige oppover i vannsøylen for å livnære seg ved det lille sollyset som trenger igjennom like under isen. Vanntemperaturen var stort sett mellom -1&nbsp;°C og 1&nbsp;°C i Adventfjorden årene 2006-07, men kunne nå opp i 7&nbsp;°C helt ned til 8–10 meters dyp om sommeren.<ref name="Weslawski" /> I [[2012]] derimot ble det målt høyere temperaturer i hele området, og ytterst i Isfjorden var det dette året var det atlantisk vann som ikke var kaldere enn 1,5 C på noe dyp i ytre Isfjord.<ref name="Svalbardposten04052" />

[[Autotrofi|Autotrofe]] organismer omdanner sollysets fotoner og inorganiske næringsstoffer til energi og organisk materiale, gjennom [[fotosyntese]]n. Denne primærproduksjonen er stor i de indre fjordene, med eksempelvis 4 - 180 gram organisk [[karbon]] produsert per kvadratmeter opplyst overflate i Adventfjorden. Straks sola vender tilbake i [[april]] begynner havisen og snøen å smelte, og tilføre mildere ferskvann til havet. Fjordene blir grønne og lukter «fisk» på grunn av framveksten av sympagiske [[alge]]r som lever under havisen, og en-cellede autotrofe [[diatomer]] på mellom 0,005&nbsp;mm og 0,5&nbsp;mm - som lever inne i et glassaktig skall og produserer illeluktende [[lipid]]er.<ref name="Weslawski30" /> Etter alger blomstrer raskt mengden zooplankton opp, hvor ''Cirripedia nauplii'' er helt dominerende i vårmånedene.<ref name="Pawlowska" /> Men de sympagiske algene er enestående ved å blomstre under isen, og kan slik starte livssyklusen inntil to måneder før [[planteplankton]]. Algene gir derfor rom for tidlig beiting fra [[ishavsåte]] og andre [[hoppekreps]] som i sin tur gir føde for fisk.<ref>[http://www.forskning.no/artikler/2010/juli/255940 Følsomt liv under isen] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2010/juli/255940 |date=20131231000233 |df=iso }} - ''forskning.no'' 20. kuli 2010.</ref>

Ettersom næringsstoffene uttømmes utover sommeren, faller primærproduksjonen til ti prosent av toppnivået i april. Om sommeren smelter [[isbre]]ene i dalene og brevannet fører med seg store mengder mineraler til fjordene, noe som reduserer mengden biologisk liv betraktelig, også på havbunnen.<ref name="Pawlowska" /> Spesielt ser dette ut til å  dette ut over forekomstene av [[hoppekreps]] av ordenen ''Harpacticoida''. Utover høsten reduseres både elveføringen og turbulensen i sedimentene, og vannmassene faller mere til ro ved fjordbunnene. Derfor stiger mengden biologisk materiale igjen flere steder, og i november er mengden ofte større enn i sommermånedene.<ref name="Pawlowska" /> Produksjonen av marint liv, særlig enkle [[mikroorganismer]], er altså størst om våren og avtar raskt om sommeren, og er meget lav om vinteren. Dersom vinteren er isfri, vil derimot den biologiske primærproduksjonen være større i pelagiske vannmasser.<ref name="Pawlowska" />

Diatomer (sp. ''Fragilariopsis, Pinnularia, Pleurosigma'') teller milliarder for hver liter vann og bruker [[lys]] og næringsstoffer til å binde [[karbondioksid]] og produsere mer organisk materiale. Siden alger og diatomer er svært små, er også de planteetende organismene svært små i fjorden, stort sett kopepoder på 1 – 5&nbsp;mm eller [[krill]] på maksimalt 3&nbsp;cm. Over disse i næringskjeden følger mindre dyreetende organismer som [[amfipoder]], [[vingesnegler]], [[kammaneter]] og [[fiskeyngel]]. Over disse igjen følger kjøttetende [[fisk]], [[måker]], [[Seler|sel]] og [[hval]]. Diatomene er ryggraden i [[næringskjede]]n i mange fjorder. Algene utskiller [[polysakkarid]]er som gir næring for en «suppe» av [[bakterier]]. Bakteriene er uhyre tallrike og utgjør en viktig næringskilde for større organismer, som små svømmende [[flagellater]] (prasinophycean, 0,002 - 0,02&nbsp;mm). Om sommeren er det lite tilbake av bakteriene og algene, nå dominerer diatomer og flagellater sammen med [[dinoflagellater]] (''Gymnodinium'' sp.) og [[flimmerdyr]] (''Parafavella'' sp.) som er mixotrofiske (kan både vegetere på andre organismer, og utføre fotosyntese). I løpet av høsten dør de fleste av dem selv om enkelte kan overleve vinteren.<ref name="Weslawski" />

[[Zooplankton]] er små [[dyr]] som svømmer dårlig og utgjør tre hovedgrupper: [[Mikrozooplankton]] (0,01&nbsp;mm) er i fjorder med mye elvetilførsel dominert av larvene til virvelløse [[bentisk]]e dyr. [[Mesozooplankton]] (0,1 – 1&nbsp;mm) er ofte dominert av planteetende [[hoppekreps]] (''Acartia, Oithona''). [[Makrozooplankton]] (> 1&nbsp;cm) domineres av planteetende (''Thysanoessa inermis'') og øvrige arter [[krill]], dyreetende [[amfipoder]] (''Themisto libellula''), ''medusae'', planteetende svarte ''Limacina helicina'' [[vingesnegl]]er, dyreetende hvite ''Clione limacina'' vingesnegler (liten havengel), og [[fiskelarver]]. Krillen ''Thysanoessa inermis'' er med sine 3&nbsp;cm den største [[pelagisk]]e planteeteren på Svalbard. Blant kjøtteterne er den 20&nbsp;cm lange rosa kamsneglen ''Beroe cucumis'' størst, den livnærer seg på sin mindre fetter ''Martensia ovum''. Større makrozooplankton utgjør på sin side en viktig matkilde for unge [[fisk]] og [[sjøfugl]].<ref name="Weslawski" />

Når en sjelden gang kaldt, lav-salint artisk vann trenger inn i Isfjorden, dominerer den 4&nbsp;cm lange [[Amfipoder|amfipoden]] ''Gammarus wilkitzkii'' samt stedbunden ''Gammarus setosus'' i enkelte sidefjorder - begge foretrekker iskaldt vann. Når varmere, mer saltholdig atlantisk vann trenger inn i fjorden, dominerer den 3&nbsp;cm lange [[krill]]en ''Meganyctiphanes'' og den lille [[vingesnegl]]en ''Limacina retroversa'', mens den atlantiske ''Gammarus oceanicus,'' beveger seg gradvis innover Isfjorden. Oppvarming reflekteres av at [[blåskjell]] (''Mytilus'') kom tilbake til Isfjorden i 2004<ref name="Svalbardposten04052" /> og til Adventfjorden året etter, etter om lag 1&nbsp;000 års fravær på øygruppen.<ref>Weslawski, Jan Marcin: ''[http://www.iopan.gda.pl/projects/Advent-book.pdf Adventfjorden - Arctic Sea in the Backyard]''. Hefte, Polske oseanografiske institutt, Sopot, 2011, side 28. Besøkt 26. desember 2013.</ref> Trolig har blåskjell-larver flytt fritt nordover med det varmere atlantiske vannet.<ref name="Svalbardposten04052" /> I [[2012]] ble det også tatt mye [[lodde]] og stor, gytemoden [[sild]] under forskningsfangst i fjordene - dette er to arter som konkurrerer direkte med polartorsken om føden, som utgjøres av [[raudåte]] og [[ishavsåte]].<ref name="Svalbardposten04052" /> Den norske [[grisetang]]-slekten ''Ascophyllum nodosum'' har vært observert i Isfjorden, men individene kan ha flytt over havet fra Nord-Norge uten å slå rot.