Redigerer Isbjørn (avsnitt)

== Atferd ==
[[Fil:Noaa-polar28.jpg|thumb|left|Isbjørner er utholdende men langsomme svømmere]]
Isbjørner er vanligvis inaktive omkring to tredeler av tiden, da de enten sover, hviler eller venter mens de jakter. De tilbringer gjennomsnittlig 29,1 % av tiden med å vandre eller svømme omkring, ca. 1,2 % av tiden med å jakte, og ca. 2,3 % av tiden med å spise.

[[Fil:Play fight of polar bears edit 1.avi.OGG|mini|To isbjørneungerr som lekeslåss.]]
Isbjørner lever stor sett alene, unntatt i [[parringstid]]en og når binna har unger å ta vare på. Det hender også at isbjørner samler seg når det dukker opp et kadaver, enten det er drept av en annen isbjørn eller det dukker opp av andre årsaker. Slike møter kan føre til slåsskamper, men mindre bjørner vil normal trekke seg hurtig vekk når en større bjørn ankommer. Ei binne med unger vil imidlertid forsvare et bytte mot en mye større han. 

Isbjørner bruker tre primærteknikker når de jakter. Den ene er en snikende teknikk, der bjørnen svømmer og kryper fram mot byttet og holder seg utenfor syne. Til slutt setter den i 2-3 store sprang og slår selen.. Den andre er å vente nær selens pustehull og slå til, i det denne kommer opp for å trekke pusten. Den tredje består i at bjørnen finner en sel (evt med unge) som ligger på isen, men under snøen, så kaster den seg med all sin vekt ned over byttet. Med sin godt utviklede luktesans kan den lukte sel som ligger opptil to meter under snøen. Bjørnen bruker sin enorme vekt for å fange byttet, ved å reise seg på bakbeina og skyte fart ned mot isen med den enorme framkroppen. Måltidet vil ta til straks byttet er ute av vannet. De spiser skinnet og spekket først, fordi dette er mest næringsrikt. Resten blir ofte forlatt. Etter et slikt måltid vil bjørnene vaske seg, ved å slikke seg rene.

=== Ernæring ===
[[Fil:Polar bear Olsen, Dave.jpg|thumb|left|Isbjørn som spiser]]
Isbjørn er den eneste bjørnearten som primært ernærer seg av animalsk føde (kjøtteter), og primærføden er [[ringsel]] (''Phoca hispida''). Den jakter imidlertid også på [[storkobbe]] (''Erignathus barbatus''), [[klappmyss]] (''Cystophora cristata''), [[grønlandssel]] (''Phoca groenlandica'') og i sjeldne tilfelle [[hvalross]] (''Odobenus rosmarus''), som er ganske farlig - selv for isbjørn. I tillegg spiser den også små [[pattedyr]], for eksempel [[fjellrev]], [[sjøfugl]] og [[fugleegg|egg]], [[fisk]], og av og til også noe planteføde, f.eks tang og tare. Den er dessuten en utpreget åtseleter. Et [[hval]]kadaver kan bli en stor møteplass for isbjørner, som i dagevis vil kunne fråtse i det næringsrike hvalspekket. Isbjørnen vil også spise avfall etter mennesker, noe som gjør det potensielt farlig for mennesker på steder der isbjørn og menneske lever side om side. Eksempel: Churchill i Hudson Bay.

Isbjørn er svært utsatt for [[miljøgift]]er fordi dyret ligger på toppen av [[næringskjede]]n. Særlig utsatt er de for [[Polyklorerte bifenyler|PCB]] som blant annet forstyrrer [[hormon]]systemet, gir nedsatt [[immunforsvar]], reduserer formeringsevnen, og gir nedsatt levealder hos voksne dyr og høyere ungedødelighet. Dette kan gi en redusert overlevelsesevne eller en rask nedgang i bestanden på grunn av sykdomsutbrudd. Det er i de senere år blitt rapportert at den russiske bestanden kan være svært utsatt for PCB-gifter på grunn av høy forurensning i russisk farvann.

=== Reproduksjon og levetid ===
[[Fil:Ursus maritimus Steve Amstrup.jpg|thumb|Binne med unger]]
Binna parer seg i perioden [[Mars (måned)|mars]]-[[juni]] hvert 2–4 år. Hun går drektig i ca. 195–265 dager og føder 1–4 unger i hvert kull, oftest 2. Også isbjørnbinner har såkalt ''[[embryonisk diapause]]''. Parringen finner sted i mars-april, binna vil grave ut et vinterhi i oktober–november dersom hun er drektig, normalt innenfor en distanse av åtte km fra kysten. Der føder hun som regel kullet i tidsrommet [[november]]–[[januar]].

En isbjørnunge veier normalt 600–700 gram når den blir født, og ungene er nakne, blinde og døve. Mora ammer ungene til utpå vårparten, normalt i [[Mars (måned)|mars]]/[[april]], da de gjerne forlater [[hi]]et for å lete etter mat. I denne tiden er ungene svært utsatt, og dødsprosenten har blitt beregnet til å ligge på omkring 10–30&nbsp;%.

I vill tilstand er det estimert at isbjørner normalt lever til de er omkring 25–30 år gamle. Dødelighetsprosenten hos voksne dyr ligger på ca. 8–16&nbsp;%. I fangenskap er det kjent at isbjørner kan leve til de blir over 40 år gamle. I ''Detroit Zoo'' i USA var ei binne fortsatt i live i 1999, da hun var omkring 45 år gammel<ref name="DeMaster" />.