Redigerer Inuitter i Canada (avsnitt)

== Landkrav ==

Etterhvert som de nordlige områder ble mer utviklet oppstod også konflikter om eierforhold og rettigheter til land. Som regel eies land som ikke er i privat eie, av den kanadiske stat. Men inuitene har et historisk krav på store områder av land i kraft av at de har oppholdt seg der og brukt områdene i flere århundre.

Midler fra oppgjøret av landkravet fra inuitene i Inuvialuit (Vest-Arktis) i [[1984]] har også hjulpet til å åpne for flere muligheter for inuitene i dette område. Den endelige avtalen ga 2500 Inuvialuit-inuiter 91&nbsp;000&nbsp;km² i økonomisk kompensasjon, midler til sosial utvikling, jaktrettigheter og en større rolle i forvaltningen av villmarken og bevaring av miljøet. I 1993, ble det oppnådd en endelig avtale med Tungavik Federation of Nunavut, det største landkrav som noen gang er avgjort i Canada. Avtalen vil gi omkring 17&nbsp;500 inuiter 350&nbsp;000 kv.km med land, økonomisk kompensasjon, retten til å nyte godt av royalties når ressursene i deres område blir utnyttet, jaktrettigheter og en større rolle i forvaltningen av landområder og miljøet.

Det er også oppnådd enighet om krav fra inuit-grupper i det nordlige område av Quebec. Og forhandlinger er i gang med Labrador Inuit Association som representerer 3800 inuiter som lever på kysten, i innlandet og utenfor kysten av nord Labrador (som er en del av Newfoundland and Labrador provinsen).