Redigerer Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge (avsnitt)

=== Inntektsavhengig stemmerett for kvinner innføres ===
[[Fil:Portrett av Anna Rogstad på Stortinget, 19. mars 1911.jpg|thumb|Norges første kvinnelige stortingsrepresentant, [[Anna Rogstad]] på Stortinget den 19. mars 1911. {{Byline|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}]]
[[File:Gina Krog and Randi Blehr.jpg|thumb|Utsnitt av karikaturen «Det nye Ministerium – Kvinderne ved Roret» av [[Gustav Lærum]] i ''[[Vikingen (tidsskrift)|Vikingen]]'' fra 1907 da kvinner fikk begrenset stemmerett ved stortingsvalg. [[Gina Krog]] (t.v.) som handels- og sjøfartsminister og [[Randi Blehr]] som utenriks- og finansminister]]
I 1901 ble det gitt kommunal stemmerett til kvinner som betalte [[skatt]] av [[inntekt]] over et visst nivå, enten de forsørget seg selv eller hadde en [[ektemann]] som oppfylte kravene, og i 1907 ble denne loven utvidet til å gjelde også ved stortingsvalg. Loven gjaldt bare halvparten av kvinnene over stemmerettsalderen på 25 år, men var likevel et viktig gjennombrudd.<ref name=NH_Hagemann2/>

Tanken bak den inntektsavhengige stemmeretten for kvinner var å dempe de mest radikale politiske kreftene etter innføringen av allmenn stemmerett for menn i 1898. Det ble sett på som risikabelt å innføre stemmerett til personer som i liten eller ingen grad bidro økonomisk til staten ved å betale skatt. Også Høyre, som tidligere hadde vært imot kvinnelig stemmerett, gikk inn for inntektsavhengig stemmerett for kvinner. Ved kommunevalget i 1901 utgjorde kvinner 36 % av de stemmeberettigede. På landsbasis ble 100 kvinner valgt inn i [[bystyre]]ne og [[herredsstyre]]ne. 42 representerte Høyre, 21 representerte Venstre, 7 [[Arbeiderpartiet]] eller andre [[sosialistisk]]e lister og resten lokale lister. 

Ved [[Stortingsvalget 1909|stortingsvalget i 1909]] fikk Norge sin første kvinnelige [[stortingsrepresentant]]; [[Anna Rogstad]] ([[Frisinnede Venstre]]). Kvinnenes valgdeltagelse var lavere enn menns, både i 1901 og i 1909. Det var imidlertid stor forskjell på [[bygd]] og [[by]]; bykvinnene benyttet seg av stemmeretten i langt større grad enn bygdekvinnene, og deres valgdeltakelse var ofte like stor som mennenes.<ref> [[Eirinn Larsen|Larsen, Eirinn]]: [http://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/artikler/1536-kvinnevalgene-for-1913.html «Kvinnevalgene før 1913»]. ''[[Norgeshistorie.no]]'' Hentet 23. des. 2016.</ref>