Redigerer Infanteri (avsnitt)

== Infanteriets oppdrag ==
[[Fil:Members of an American patrol.jpg|thumb|Amerikansk infanteri på patrulje i [[Luxembourg]] i [[1944]]. Legg merke til at de holder innbyrdes avstand for å gjøre patruljen mindre sårbar ved bakholdsangrep.]]
Infanteriet brukes oftest til ''angrep'', ''forsvar'' eller ''patruljevirksomhet''.

''Patruljevirksomhet'' foregår hele tiden. Målet er å samle etterretning om fiendens styrker, både for å planlegge egne operasjoner og for å unngå å bli overrasket av fiendens trekk. Mellom frontene er det et par hundre meter til et par kilometers avstand, og det er her mesteparten av patruljeringen foregår. Den største faren på patrulje er å havne i et fiendtlig bakhold. I tidligere tider med soldatene oppmarsjert på lange linjer opererte patruljer som [[tiraljør]]er og [[skarpskytter]]e.

''Angrep'' foregår i moderne tid ideelt sett ved at eget artilleri og flyvåpen knuser fiendens stillinger, hvorpå eget infanteri spaserer inn og samler sammen de overlevende og gjør krigsfanger av dem. Hvis etterretningen på egen side, og spesielt patruljevirksomheten, har vært vellykket har man oversikt over de fleste av fiendens posisjoner. Disse kan beskytes med eget artilleri og luftstøtte. Man prøver å ta ut de viktigste posisjonene, så angrepet kan omgå andre posisjoner. Dette er med på å minske egne tap. Godt trente og ledede soldater vil kunne fullføre et angrep selv mot motstand. Tankeløst mot hjelper ikke &ndash; det bare øker tapene på egen side. Dette har blitt vist av japanske ''banzai''-angrep under andre verdenskrig og av erfaringer under krigene mellom [[Israel]] og araberlandene.

''Forsvar'' foregår ideelt sett når infanteristene har forberedt seg ved å befeste egne stillinger som er godt skjult, med eget artilleri klart til å gi støtte og godt samband til bakre hovedkvarter som har reserver i bakhånd. Fiendens artilleri vil da ikke klare å knuse egne styrker. En tropp er fordelt på et titalls stillinger i et sirkulært område 100&ndash;200 meter i diameter. Når artilleriilden opphører, flyttes lags- og støttevåpen ut i stillingene sine og soldatene forbereder seg på angrepet. Hvis fiendens angrep er i ferd med å lykkes, vil ofte egne styrker falle tilbake til neste linje med stillinger.

Andre oppdrag infanteriet får er ''eskorteoppdrag'', ''bygging'' av stillinger, ''forflytning'' og ''reorganisering''.

En spesiell type oppdrag som har blitt vanligere etter andre verdenskrig er ''fredsbevarende'' oppdrag. Det er ofte infanteri som er hovedstyrken her, og tjenesten er en blanding av patruljer, ofte ute blant lokalbefolkningen, etablering av observasjonsposter og vakthold og veiposter. En konvensjonelt trenet infanteristyrke vil trenge tilleggstrening for denne typen oppdrag, da det ofte bærer preg av mer tradisjonelt [[politi]]arbeid.